Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) ble innført i Norge 1. januar 2009, for å gi personer med nedsatt funksjonsevne vern mot diskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder.
Tips
Borgerrettighetsstiftelsen Stopp Diskrimineringen tilbyr kurs for alle som har rettigheter eller plikter etter Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
På oppdrag av og med støtte fra Universell har Stopp Diskrimineringen laget et kurshefte spesielt med tanke på hva loven innebærer for læresteder i høyere utdanning.
For mer informasjon og for å bestille kurs, kontakt Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen på epost berit@stopdisk.no, eller se nettsiden www.stopdisk.no.
Les loven i sin helhet her: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på lovdata.no
De mest relevante paragrafene for høyere utdanning er §§ 9 og 11-12. Det er også nyttig å ha kjennskap til § 1 - formålsparagrafen, § 3 om aktivitetsplikt og §4 om det generelle diskrimineringsforbudet.
§ 1 Formål
"Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes."
Kommentar: Det er viktig å merke seg at hensikten med loven er å sikre likeverdige muligheter.
§ 3 Aktivitets- og rapporteringsplikt
"Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.
[...] arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet.
[...] Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt for å fremme lovens formål . [...]"
Kommentar: Alle læresteder må rapportere om hvilke tiltak de iverksetter for å hindre diskriminering a personer med funksjonsnedsettelser.
§ 4 Forbud mot diskriminering
"Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt.
Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunnav nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre er, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.
Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.
Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her [...]
Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne [...]"
Kommentar: Indirekte diskriminering er vanligere enn direkte diskriminering og det trenger ikke å ligge en hensikt bak. Ofte skjer indirekte diskriminering fordi det kreves spesielle ferdigheter for å få adgang eller tilgang til deltakelse. For eksempel dersom man må benytte nettløsninger som krever at man kan se for å registrere seg for studier eller å melde seg opp til fag.
Vi mistenker at det kan finnes mange prosedyrer og systemer på norske læresteder som kan være indirekte diskriminerende, og en systematisk gjennomgang av rutiner, praksis og regler vil kunne avdekke dette.
§ 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)
"Offentlig virksomhet skal arbeide aktiv og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten [...].
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plik til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. [...].
Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. [...]"
Kommentar: Alle læresteder omfattes av denne paragrafen. Første ledd i paragrafen pålegger lærestedene en aktivitetsplikt. Dette betyr at lærestedene hele tiden må bestrebe seg på å finne universelle løsninger i det fysiske miljøet. Selv om dette kan være vanskelig eller umulig å få til, plikter man likevel å holde seg orientert om nye løsninger som kan muliggjøre universell utforming på sikt.
Det er noe uavklart hva som legges i begrepene "allmennheten" og "virksomhetens alminnelige funksjon". Dette blir grundig diskutert i NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern, og vil sannsynligvis bli tydeliggjort i et nytt, felles diskrimineringslovverk.
§ 11 Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
"[...] Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjon, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. [...]"
Kommentar: Virkeområdet for denne paragrafen er snevrere enn i § 9. Forarbeidene til loven slår fast at studenter og ansatte ikke er omfattet av paragrafen. Plikten vil derfor kun omfatte lærestedenes IKT-løsninger som er rettet eksternt, f.eks. eksterne nettsider.
I arbeidet med et helhetlig diskrimineringsvern (NOU 2009:14) er denne paragrafen nøye omtalt, og et arbeid er i gang for å endre lovteksten på dette området slik at også IKT-løsninger for studenter og arbeidstakere vil bli omfattet av plikten til universell utforming.
§ 12 Plikt til individuell tilrettelegging
"Arbeidsgiver skal foreta en rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.
Skole og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. [...]
Plikten [...] omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. [...]
Brudd på plikten til individuell tilrettelegging [...] regnes som diskriminering."
Kommentar: Paragrafen innebærer ingen vesentlig endring fra de rettigheter til tilrettelegging som studenter allerede har gjennom Universitets- og høgskoleloven, men forskjellen er at brudd på denne bestemmelsen kan være grunnlag for en diskrimineringssak.
§ 16 Håndheving
"Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemda skal med unnsta av §§ 10 og 11 føre tilsyn med og medvirke til gjennomføring av loven her, jf. diskrimineringsombudsloven. [...]"
Kommentar: Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal ikke bare håndheve loven. LDO har også en rådgivende funksjon, og både læresteder, studenter og ansatte som har spørsmål om mulig diskriminering kan ta kontakt med LDO for å få råd.