Temadag om universell utforming av bygg og uteområder 2017

Seminarets deltakere

Torsdag 1. Juni var det duket for heldagsseminar om universell utforming av bygg og uteområder. Årets seminar var et samarbeidsprosjekt mellom Universell og Høgskolen i Oslo og Akershus, der høyskolen var vertskap på Campus Pilestredet.

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet besluttet Universell i 2016 å etablere et nettverk for ansatte ved alle universiteter og høgskoler som arbeider ved tekniske driftsenheter, og som har ansvar for universell utforming av bygg- og uteområder ved institusjonen.

På årets seminar hadde flere i nettverket valgt å ta med kolleger som arbeider med bygg og uteområder, men som ikke nødvendigvis har så mye spisskompetanse og erfaring med universell utforming. Det passet bra, for mens fjorårets seminar var spesielt teknisk tilpasset driftspersonell, hadde årets program til hensikt å gi et bredere kunnskapsgrunnlag om feltet, og tilføre innsikt om universell utforming i andre sammenhenger.

Strategisk satsing på inkludering i campusutviklingen 

Marianne Hole, eiendomsdirektør ved Høgskolen i Oslo- og Akershus, ønsket velkommen til seminaret. Hun kunne fortelle om HiOAs strategiske satsing rundt campusutvikling, der blant annet flere førsteetasjer har blitt oppgradert, og der fokus har vært å utforme uformelle læringsareal som er åpne, tilgjengelige og hvor universell utforming har vært et viktig prinsipp. Dagens studenter arbeider ikke utelukkende for seg selv med hodet fordypet i læreboka lenger. Det er derfor viktig for HiOA å utforme læringsarealer som stimulerer til samarbeid og som er tilpasset ulike behov og preferanser. I arbeidet med universell utforming har høgskolen erfart at det er krevende og kostnadsdrivende å leie bygg som ikke er tilpasset leietaker. Det er bakgrunnen for at HiOA har avsatt en pott med penger som er øremerket behov for universell utforming som skulle dukke opp i etterkant, og Hole kunne komme med flere eksempler på hvordan høgskolen har hatt utbytte av disse ressursene.

Utdanning for ALLE – er vi beredt egentlig?

Professor Frode Eika Sandnes presenterte en helhetlig tilnærming til utdanningslandskapet og utfordret deltakerne på å se de ulike aspektene ved universell utforming og hvordan de virker sammen. Universell utforming av bygg handler ikke bare om utforming av inngangspartier og tilgang til bygninger. Det handler også om hvordan det fysiske læringsmiljøet virker sammen med det digitale og det pedagogiske. Hvordan kan vi utforme bygninger og uteområder som stimulerer til trivsel og læring, som er fleksible i bruk og som passer mangfoldet blant studentene? I mange sammenhenger kan også digitale verktøy og metoder avhjelpe byggetekniske utfordringer i det fysiske læringsmiljøet. I Sandnes sin vurdering av studentenes tilgang til dagens utdanning hadde han følgende råd:

  • styrk tilgangen, reduser stigma
  • unngå å se seg selv som referansepunkt – da er det vanskelig å se andres utfordringer
  • tenk nytt rundt læring, og se sammenhengen mellom det fysiske, digitale og pedagogiske læringsmiljø.

Fysisk tilrettelegging av læringsmiljø

Alle læresteder er pålagt å ha en kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, som skal bistå studenter med å få oversikt over aktuelle tilbud og tjenester for studentene ved utdanningsinstitusjonen. Dette berører både universell utforming av bygg- og uteområder, informasjonsteknologi og tjenester så vel som undervisningssituasjonen. I tillegg skal kontaktpersonen ha oversikt over hvilken form for individuell tilrettelegging studentene kan få når universell utforming ikke er mulig eller tilstrekkelig.

Tilrettelegger for studenter med nedsatt funksjonsevne ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Trine Neset Brødremoen, beskrev utfordringer de opplever med at de ikke vet noe om studentenes behov før de tar kontakt. En annen utfordring er at mange studenter opplever å møte hindringer og vansker gjennom sin studietid uten å oppsøke tilretteleggere eller ansatte som kan hjelpe de ut av situasjonen. Slike problemstillinger underbygger betydningen av å arbeide proaktivt med universell utforming. Jo mer vi arbeider med universelle løsninger reduserer vi behovet for individuelle tilpasninger, opplyste tilretteleggeren.

Videre drøftet Brødremoen en viktig betraktning; det er ikke bare de med fysiske funksjonsnedsettelse som trenger tilpassede bygg. Det er vel så viktig for studenter med konsentrasjonsvansker å ha læringsrom med lite forstyrrelser, studenter med psykiske vansker å kunne trekke seg tilbake i et mindre grupperom eller studenter med kroniske vansker å ha tilgang til hvilerom. I utforming av de fysiske omgivelsene må vi tenke på alle studentene!

Universell utforming som tema i undervisningen

Det er ikke bare de ansatte ved lærestedene som bør ha et forhold til universell utforming. Ved Ergoterapiutdanningen ved HiOA har de arbeidet målrettet for at studentene skal utvikle kunnskap om universell utforming som en del av sitt fag. Høgskolelektor Cecilie Krüger kunne fortelle at studentene allerede første studieår blir utfordret til å simulere ulike funksjonsnedsettelser for så å analysere adkomst og tjenester, samt tilgang til kantine, læringssenter og lignende. Krüger viste frem flere av studentenes eksempler på alt fra manglende markering av etasjer til ugunstig plassering av skilt. Kanskje har ansatte i høyere utdanning noe å lære av denne metodikken for å få et større forståelsesgrunnlag i utforming av bygninger? Kanskje kan slike studentprosjekter være en ressurs inn i arbeidet som gjøres på eiendoms- og driftsavdelinger ved lærestedet?

Ergoterapiutdanningen kunne også fortelle om et tett samarbeid med bygningsingeniørutdanningen, der studentene lærer om hverandre, av hverandre og med hverandre for å styrke kunnskaps- og forståelsesgrunnlaget innenfor de to profesjonsutdanningene. Høgskolelektor, Dorte Lybye Norenberg ved ergoterapiutdanninga forklarte at de ved å arbeide tverrprofesjonelt også blir fler-profesjonelle. Slike samarbeid er verdifulle og kan gi nyttig lærdom også til ansatte ved lærestedene.

Digitale skilt som veivisere

Høgskolen har arbeidet målrettet for at informasjon i form av skilting skal være både praktisk å administrere og intuitivt og informativt i bruk. Det gjelder alt fra ansattes dørskilt til informasjonstavler og digitale booking-skjermer på møterom.

Seniorrådgiver ved Tjenestestyring og brukerstøtte, Vidar Holum, fortalte at trender i skiltbransjen domineres av fysiske lyse plater med lite kontraster, der mye informasjon presenteres på en gang. Når høgskolen skulle anskaffe nye informasjonsskilt og dørskilt til ansatte, ble løsningen å utforme egne digitale skilt. De ga ulike språkmuligheter og store fonter i tillegg til at de hadde automatisk oppdatering av for eksempel ansattes dørskilt dersom noen flyttet, hadde en tittelendring, noen nye startet eller sluttet.

Digitaliseringen av skilt som veiviser har vært en suksess ved HiOA. Holum kunne fortelle at innføring av digitale booking-skjermer på alle møterom har gjort booking av møterom mye enklere. Skjermene snakker direkte med Outlook og lync, forenkler informasjonsspredningen, viser vei og gjør det enklere for ansatte og studenter å få oversikt over ledige møterom.

Høgskolen i Oslo – og Akershus – uu i praksis

Seminaret kunne by på mange erfaringer fra høgskolen rundt utforming av bygg og uteområder, tjenester og utdanningsprogram. I tillegg fikk deltakerne en befaring av et seminarrom med innlagt demonstrasjon av mobil teleslynge i regi av Håvard Kristiansen fra Eiendomsavdelingen. Kristiansen forklarte at høgskolen har valgt en mobil variant ettersom montering av teleslynge i gulv må prosjekteres i en tidlig fase ved bygging av undervisningsrom. Det har ikke vært enkelt å få til når man «overtar» bygget på et senere tidspunkt. 34 av undervisningsrommene ar innlagt teleslynge i gulv og det har allerede blitt behov for å montere teleslynge i 6 øvrige rom. Teleslyngen er av type Phonak Roger, og den har vært lett å ettermontere i rom med taleanlegg. Kristiansen kunne fortelle at det eneste studenter med hørselnedsettelse trenger å gjøre er å ha spesialmottaker i høreapparatet eller ha slynge rundt halsen. Deltakerne fikk selv teste utstyret og kunne bekrefte at det ikke hadde noe å si hvor man befant seg i rommet for å få optimal nytte av den mobile teleslynga. Når bakgrunnsstøy som pustelyder, skranglelyder og skrapelyder i tillegg minimeres ved bruk av Phonak Roger, er det ingen stor overraskelse at brukerne som har vært involvert i uttestingen over halvannet år har vært fornøyde.

Tiltak for å forbedre lydmiljøet

Teleslynge er nødvendig for studenter med nedsatt hørsel, men hva er spesielt viktig å tenke på når man skal utforme et inkluderende lydmiljø på skoler som bedrer lydkvaliteten for alle? Seniorrådgiver i Brekke og Strand Akustikk AS, Tore Moen, har vært ansvarlig akustisk prosjekterende for Domus Medica ved UiO, Urbygningen ved NMBU og Campus Nydalen ved BI. Moen har de siste fem årene jobbet med over 30 ulike skoleprosjekter og kunne fortelle om alt fra hvordan hørsel og lyd er bygd opp og virker sammen, hvilke materialer som bærer lyd godt og hva man må være oppmerksom på med tanke på støy og lydisolering. I utformingen av skolebygg presiserte Moen at det er spesielt viktig å tenke på at man som bruker av lokalet ikke tar hensyn til de man ikke ser. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at glass kan gi visuelle forstyrrelser. Foldevegger er et stort problem fordi det gir små glipper, og for å kompensere her med lydisolering anbefaler Moen å øke kravet ut over standarden. Videre bør man være oppmerksom på at alle konkave flater gir vanskelige lydforhold, fordi lyden forsvinner og forsterkes uavhengig. Moens eksempler belyser lydmiljøets mange aspekter og nyanser. Det er viktig å arbeide ut fra målsetningen om hva som gjør lyden best mulig for flest mulig.

Oversikt over regelverk, krav og relevante standarder

Kravene til universell utforming for bygg og uteområder har siden 2010 vært retningsgivende i TEK10. I sommer står ny byggeteknisk forskrift (TEK17) for tur, og det er interessant å se hvordan eventuelle endringer i forskriften vil påvirke driften og utviklingen av høyskole- og universitetsbygg. Daglig leder ved Universell utforming AS, Thor Arne Jørgensen ga en kort oversikt over hvordan dagens lover, forskrifter og standarder fungerer sammen. Jørgensen var spesielt opptatt av at prosjekterende og driftspraktikere ikke må begrense seg til de tekniske standardene, men at man heller må tenke praktisk. I utformingen av et rom bør man tenke – hva skal rommet benyttes til? Jørgensen kunne også anbefale å benytte standarder og veiledere som langt på vei gir utfyllende tips til hva man bør tenke på.

Neste etappe

Årets seminar viste bredden innen universell utforming, og spesielt seminarets første del bestod av mange eksempler fra vertskapet. Har du lyst til å dele gode eksempler fra ditt lærested eller vil du være vertskap for neste års arrangement? Nå har du muligheten til å ta stafettpinnen videre. Det eneste du trenger å gjøre er å sende en epost til Universell (kontakt@universell.no). Vi vil deretter samarbeide om å lage program for dagen og planlegge det praktiske.

I tiden fremover vil det komme gode eksempler på universell utforming av bygg og uteområder i Universells digitale veileder for universell utforming .

Ønsker du ellers å dele gode eksempler, lufte problemstillinger du ønsker løst eller saker vi bør undersøke videre? Del de på nettverkets epost-liste (uh-bygg@universell.no) eller gi et lite vink til Universell som kan følge saken videre.

Universell vil med dette takke for vårsemesteret og ønske alle i nettverket en riktig god sommer!