Byggseminaret 2018

For tredje året på rad arrangerte Universell nasjonalt temamøte om universell utforming av universitets- og høyskolebygg og uteområder. Tidligere har Byggseminaret blitt arrangert i henholdsvis Bergen i 2016 og i Oslo i 2017. 

Målgruppen for seminaret var ansatte som arbeider ved eiendoms-/driftsenheter ved lærestedet. Nærmere 50 deltakere tok del i arrangementet som samlet 15 ulike utdanningsinstitusjoner. 

Satsing på universell utforming ved NTNU

Leder av Eiendomsavdelingen på NTNU, Lindis Burheim, ønsket deltakerne velkommen til Trondheim og NTNU med en presentasjon om deres satsing og arbeid med universell utforming av det fysiske læringsmiljø. Burheim kunne avsløre to av suksesskriteriene bak det gode arbeidet: de har egne tiltak til universell utforming av bygg- og uteområder i NTNUs handlingsplan for læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelse. Videre får de årlige midler i budsjettet til tiltak knyttet til universell utforming av bygg. Dette er helt nødvendig for at vi kan satse såpass mye på universell utforming, påpekte Burheim.

Standardiserte og gjenkjennbare løsninger er viktige utformingsprinsipp for å oppnå best mulig orientering, lesbarhet og brukbarhet i bygningene. Eiendomsavdelingen har erfart at utvalget av standardprodukter på markedet har vært såpass begrenset at de har utviklet egne standarder for alt fra skilting, glassmerking og etterlysende skilting for evakuering, til døråpningsknapper, rømningsseter for rullestol og HC-bord for auditorier. De har også utarbeidet en sjekkliste for universell utforming som skal benyttes både til nybygg og ved oppgradering og ombygging, forklarte Burheim. 

Nye standarder for universell utforming av bygninger

For knapt en måned siden lanserte Standard Norge nye standarder for universell utforming av byggverk, og deltakerne på seminaret fikk med seg én utgave hver hjem av standarden som berører Arbeids- og publikumsbygg (NS11001-1:2018). Den nye standarden er utviklet med bakgrunn i mange års erfaring med standarden fra 2009, noe som har resultert i en tydeliggjæring av bestemmelsene og oppdatering av de normative referansene. 

Prosjektleder i Standard Norge, Lars Aasness, var opptatt av å formidle hvordan man leser en standard for å få mest mulig ut av den. Standarden er bygd logisk opp i tråd med hvordan man ferdes gjennom et bygg, der man starter med adkomst, parkering og inngangsparti og avslutter med mer fokus på tekniske installasjoner, inneklima og materialbruk. I tillegg til å komme med mange konkrete eksempler på anbefalinger man får i standarden, avslørte Aasness at det for tiden utvikles et grunnlag for digitalt program som kan benyttes i prosjektering, utførelse og drift av byggeprosesser. Aasness kunne også opplyse om at standarden «universell utforming av opparbeidete uteområder» (NS 11005) snarlig vil revideres med flere krav og anbefalinger. 

Også internasjonalt skjer det saker på standardisering, og Aasness avslørte at det for tiden utarbeides en europeisk funksjonsbasert standard som skal gjelde for EU/EØS. Denne skal inneholde føringer med klare formålsbetraktninger og gode målsetninger uten betydelige detaljkrav. Forslaget kommer på høring i 2019 og Aasness oppfordret alle institusjoner til å følge med på Standard Norge sine nettsider og gi innspill på relevante høringer. 

Syn, lys og universell utforming

Mens hørsel var et stort tema på fjorårets seminar stod syn i fokus på årets forum. Forskningsansvarlig for Norsk forskningslaboratorium for universell utforming på NTNU Gjøvik, Jonny Nersveen, var opptatt av å ikke begrense faget til å omhandle de som er blinde og svaksynte. Syn og lys har også stor verdi for hørselshemmede som leser mimikk i ansikt, personer som trenger god kontrast på grunn av balanseutfordringer, eller studenter og ansatte som sanser og tar inn inntrykk i et rom visuelt. 

Nersveen presiserte at det er en forutsetning at vi forstår det vi ser. - Hvis ikke blir det vi ser visuelt søppel, konstaterte han. Vår forestillingsevne blir påvirket av vår erfaringsbakgrunn. Derfor er det nærmest umulig å forstå persepsjonen til en synshemmet, forklarte han videre. Dette er også bakgrunnen for at Nersveen har lagd en kort film som simulerer ulike synshemninger i undervisningssituasjonen. Simuleringen gir tilgang til hvordan undervisningssituasjonen oppfattes fra ulike perspektiv, som igjen gir verdifull kunnskap om hva man kan gjøre med utforming av både det fysiske miljøet og den pedagogiske aktiviteten.  

Nersveen poengterte at kontraster har en stor betydning i utforming av bygg og valg av belysning. Kontraster er det man fremhever dersom det er noe som er viktig å se umiddelbart, forklarte Nersveen. Videre er det essensielt å ikke bruke fargekoder som eneste parameter for veifinning og navigering. Da vil man utestenge de som er fargeblind. Hele 9 % av befolkningen er dette i dag, og særlig fargene grønn og rød er problematiske, påpekte Nersveen. 

Veiledning og veiledere

Det finnes uendelig mange veiledere og informasjonsmateriell om universell utforming av bygg- og uteområder, men hva er relevant for de som forvalter bygningsmasse i høyere utdanning? Leder av Universell, Kjetil Knarlag, anbefalte Prosjekteringsverktøyet, som er utviklet av Trondheim kommune, som et oppslagsverk og som vedlegg i anbudsmateriale. Verktøyet er oppdatert etter TEK17 og inkluderer et temablad med sjekkpunkter innen uteareal, planløsning, bygningsdeler, installasjoner og dimensjoner. Videre anbefalte Knarlag rapporten «Kompetanseplan for prosjekterende» som gir grunnlag for vurdering av kompetansebehov innen eget fagfelt, egen organisasjon, kompetansetiltak i prosjekt og kunnskapsutvikling og etterutdanning. Knarlag viste frem alt fra eksempler på veiledere innen veifinning, belysning, fysisk infrastruktur for digital eksamen, og inkluderende uteområder, til nettsted som kan være gode ressurser i det videre arbeidet. Av nettsted man bør prioritere å besøke i nær fremtid ble «Tenk universelt» og Direktoratet for byggekvalitet sitt «uu-kurs» trukket frem. Disse legges ned fra nyttår og her er det stor overføringsverdi til arbeid i høyere utdanning, oppfordret Knarlag. 

I løpet av sesjonen ble deltakerne utfordret til å svare digitalt på tema som har vært mest sentrale i deres arbeid med universell utforming. Akustikk og skilting ble løftet frem som svært utbredt. 

På spørsmål om hva som er mest utfordrende i arbeidet med bygg- og uteområder var svarene mer spredt: skilting og økonomi ble tilbakemeldt fra flere, mens andre svar spriket fra forholdet mellom skal- og bør krav, brøyting, og kontraster til arealkrav, motstridende hensyn og vernede bygg.

Universell er i gang med å utvikle digital og sektorspesifikk veiledning innen tema og inviterte deltakerne til å gi innspill på hva de ønsket å finne av informasjon. 28 % av deltakerne ønsket å finne praktiske eksempler fra andre lærested, 26 % ville ha informasjon om veiledere og fagstoff, mens 13 % var mer opptatt av lover og regelverk. Universell har som målsetning at den sektorspesifikke veiledningen skal inkludere både oversikt over lovverk og best-practice, men har du ønsker om spesifikke fokusområder er det bare å melde inn til Universell. 

Om R2 i R2 – befaring i fremtidens læringsareal 

På ettermiddagen ble deltakerne tatt med på omvisning i R2. Ombygging av auditoriet var et pilotprosjekt som skulle undersøke og utvikle konsepter for nye læringsarena og uformelle møtesteder for studenter. Auditoriet har fortsatt kateter, prosjektor og tavle, men pultrekkene er byttet ut med 4-5 etasjenivå som er fordelt på 28 gruppestasjoner. Prosjektleder for R2, Randi Tiller og multimedieteknolog Fredrik Haugdal, var stolte av å vise frem rommet, som hadde blitt totalrenovert på rekordtid i perioden påske til studiestart i august (2016-2017). Til tross for at studentplassene er gruppert i båser har de fått plass til 168 studenter i det nye auditoriet – 100 færre enn i den opprinnelige planløsningen. Det er inngang både foran og bak i auditoriet, og sitter man for eksempel i rullestol trenger man ikke være den eneste som sitter på gulvet fremst i rommet. 

Av lærdom til fremtidige prosjekt trakk Haugdal frem akustikken. Denne kunne bli problematisk når auditoriet var fullt. Tiller kunne avsløre at prosjektet totalt kostet 11 millioner kroner, men det er nærliggende å tenke at det vil koste betydelig mindre i ombygging av mindre rom og når man har et lengre tidsperspektiv på byggeprosessen. Det er imidlertid ingen tvil om rommets popularitet både blant faglærere og studenter. For å lykkes med å booke rommet til Byggseminaret måtte seminaret flyttes til etter undervisningsslutt i november. Studentene tar ofte i bruk rommet, også utenfor undervisning og i forbindelse med eksamenslesing. 

På vei tilbake til siste del av seminaret fikk deltakerne besøke U1 – et annet pilotprosjekt ved NTNU som har til hensikt å gjøre det mer attraktivt for studentene å bruke campus utenom obligatorisk aktivitet. Rommet var opprinnelig et bibliotek på 1000 m2 og fungerer nå som en levende møteplass for studenter til arbeid i både grupper og individuelt. - Rommet er så populært at studentene står utenfor i kø hver morgen, spesielt i eksamenstiden, forklarte Haugdal. 

Svaksynt student i undervisningsbygg

Det er umulig å treffe studentens behov og ønsker uten å ha kjennskap til hva de er. Fatuma Abdi har tilbakelagt fire semestre som student med 5 % synsevne, og delte velvillig hvordan hun ser omgivelsene og har tatt de i bruk. Med Blindeforbundets app «Synssimulator» ga hun deltakerne et innblikk i hvordan det er å ha tunnelsyn og hvordan hennes eget syn har blitt gradvis svekket gjennom tidligere skolegang og høyere utdanning. Applikasjonen gir seende en mulighet til å danne seg et visst bilde av hvordan synsinntrykk kan oppfattes av mennesker med ulike former for nedsatt syn, også grønn- og grå stær. 

Når Fatuma startet i høyere utdanning fikk hun navigasjonstrening ved hjelp av en synspedagog. Da gikk de rundt omkring på campus for å orientere seg i områdene hun skulle være. Når det gjelder navigering utover dette, ville det vært enklere å finne frem hvis det fantes en opplesningsfunksjon i Mazemap – da kan jeg vandre rundt i ukjente områder på egenhånd, forklarte hun. Ellers har hun satt på en ball på tuppen av den hvite stokken for å navigere mer uhindret i ulendt terreng som brostein og snø. Dette gjør hun samtidig som andre legger om til vinterdekk på bilen, forklarte hun til humring fra salen. Fatuma’s stalltips når det gjelder trapper er å ikke male de – da er det vanskelig å kjenne underlaget når trappa starter og slutter, forklarte hun. Videre var hun glad for at det ikke var touch scan på innganger til rom som krever kode for å komme inn. Det er helt nødvendig med følbare taktile knapper, for da er tallet 5 et praktisk holdepunkt som gjør at det er lett å orientere seg rundt, klargjorde Fatuma.
 

Fra universell utforming til inkluderende arkitektur 

Tilbud til nettverket