Universellforum 2014

Det var påmeldt 57 deltakere fordelt på 16 ulike læresteder. Flere enheter i NAV var også representert i tillegg til interesseorganisasjonen Unge funksjonshemmede.

I oppkjøringen til seminaret hadde Universell skrevet en rapport som skulle gi en kunnskapsoversikt over hva som er suksessfaktorer og barrierer i overgangen til arbeidslivet for disse studentene i dag. Den skulle beskrive arbeid som gjøres rundt omkring på lærestedene og gi en oversikt over offentlige støttesystemer og virkemidler som finnes på området. I likhet med Universellforum var formålet med rapporten å inspirere til en debatt rundt hvilken rolle universiteter og høgskoler kan ha i dette arbeidet, til det beste for studentene.

Kjetil Knarlag innledet dagen med en introduksjon til tema. Vi vet stadig mer om de overgangsutfordringene studentene har på veien ut fra utdanning til arbeid, men vi vet fremdeles for lite. Får man jobb etter utdanning? Er det relevant arbeid? Fungerer tilretteleggingen etter hensikten? Får studentene tilrettelegging i arbeidslivet?

Det finnes et hav av utredninger og virkemidler på området, men hva har universitets- og høgskolesektoren å tilby? Har vi en rolle?

Forsker fra Arbeidsforskningsinstituttet, Sveinung Legard, fortsatte å tegne et bilde av situasjonen for unge med funksjonsnedsettelse i dag. Etter å ha gitt ut rapporten «de vanskelige overgangene» i 2013 har han sett tendenser til hva som fremmer og hemmer de gode overgangene. Legard konkluderte med at det var spesielt inngangen til arbeidslivet som var problematisk. Rådgivning og støtte i overgangsfasen blir løftet frem som et område med stort forberedningspotensial, og kanskje er nettopp dette et område lærestedene kan bistå med?

Karrieretjenesten og tilretteleggingstjenesten på NTNU viste at tiltak og støtte i overgangen fra utdanning til arbeid handler om mer enn det å få støtte i selve overgangen. Ved NTNU har de samarbeidet tett om å utvikle jobbseminar for studenter med tilretteleggingsbehov, formelle avtaler med IA-bedrifter og samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, hvor utvalgte studenter får tilbud om ulønnet internship eller praksisplass. Samtidig ga de en oppfordring til andre læresteder: dra nytte av tidligere erfaringer, men våg å prøve dere frem på hva som fungerer, - det er flere nyttige tiltak som krever lite ressurser, noen ganger krever det bare litt omprioriteringer.

I forbindelse med lunsjpausen fikk deltakerne muligheten til å delta på en omvisning i høgskolens nyåpnede Innovatoriet. Det visuelle senteret tilbyr kunnskap om moderne hjelpemidler som bidrar til egenmestring, verdighet og livskvalitet. Utstillingen hadde for øyeblikket temaet «velferdsteknologi» for bruk i hjemmet og på institusjon, men hadde flere produkter som kunne være anvendelige i en studenttilværelse. Her fikk vi demonstrasjoner av ny teknologi og praktisk utprøving av alt fra «skje for skjelvende hender» til et «dusj- og skyll- toalett» som spyler og tørker av seg selv.

Etter lunsj fikk vi en innføring i en rekke tiltak som er relevant å kjenne til i overgangen fra studier til arbeidsliv, i regi av NAV. Det er en kjent sak at det er hårfine grenseoppganger mellom hva som er lærestedenes ansvar og hva som er NAV sin rolle i oppfølgingen av studenter som tar utdanning via NAV. Det var et interessant perspektiv at NAV ser på disse studentene som de med «mest ressurser», mens lærestedene ofte opplever at disse studentene er de med størst oppfølgingsbehov.

NAVs «Tilretteleggingsgaranti» ble fremhevet som et virkningsfullt tiltak som gir trygghet både til arbeidsgiver og til den enkelte student i en jobbsøkerprosess. Tilretteleggingsgarantien strukturerer og systematiserer dialogen og aktivitetene mellom alle involverte aktører, og rådgivere på lærestedene ble oppfordret til å tipse deres studenter om å skaffe seg denne tilretteleggingsgarantien i en overgangsprosess.

På ettermiddagen gjennomførte vi en digital kartlegging omkring hva forumets deltakere mente om universitets- og høgskolesektoren sin rolle i en overgangsprosess.  Ved hjelp av verktøyet Kahoot svarte alle 36 personene som deltok på kartleggingen at «lærestedet har en rolle i overgangen til arbeidslivet for studenter med tilretteleggingsbehov». På spørsmål om hvem som bør ha hovedansvaret på lærestedet i overgangen var det karrieretjenesten som fikk flest stemmer (22 stemmer) etterfulgt av tilretteleggingstjeneste (8 stemmer) og fakultet/institutt/avdeling med 4 stemmer. Når salen fikk spørsmål om hva som var den viktigste suksessfaktoren for å få til gode overganger fra lærestedet sin side svarte 15 personer «tett oppfølging av studenten», mens 11 svarte «tettere samarbeid med bedrifter om praksisplass». 6 personer svarte «samarbeid mellom NAV og lærested» og 1 person svarte «egne kurs for studenter med overgangsutfordringer».

Kartleggingen ga et fint grunnlag for paneldebatten hvor hovedspørsmålet var «hva kan gjøres for å møte utfordringer vi står ovenfor i dag i overgangen til arbeidslivet for studenter med tilretteleggingsbehov»? Panelet bestod av karriererådgiver Lars Jørgensen, tilrettelegger for studenter med funksjonsnedsettelse Thorvald Abrahamsen, Beathe Løver fra Tiltaksavdelingen i NAV Vestfold og Kjetil Knarlag fra Universell.

For å få til gode overganger må man få en god inngang til overgangen, og da er det viktig å se hele utdanningsperioden som en overgang til arbeidslivet hvor man i tett samarbeid mellom enheter innad på lærestedet og eksterne enheter som NAV-kontor forbereder studentene på arbeidslivet. Karrieretjenestene ble tillagt et viktig ansvar for å sikre at tiltak til disse studentene skulle fokusere på den enkelte sin kompetanse fremfor funksjonsnedsettelse.

Det er også av stor betydning at ansatte i høyere utdanning har god kunnskap om NAVs virkemidler og verktøy, både med tanke på inngang, gjennomføring og overgang. En viktig hjemmelekse for lærestedene er å våge å ta debatten på sitt lærested: hva skal være vår rolle? Hvordan kan vi støtte og forberede studentene på overgangen ut fra organisering og utgangspunkt på vårt lærested?  

Mange unge er redd for å være åpne om sin funksjonsnedsettelse for fremtidige arbeidsgivere. Arbeidstilsynet var invitert for å representere arbeidsgiverperspektivet etter å ha vært en av seks foregangsvirksomheter som i 2013 har jobbet for å inkludere unge med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Tilsynet har dessuten skrevet rapporten "En analyse av funksjonshemmedes situasjon i arbeidslivet" som ble utgitt i 2012. 

Arbeidstilsynets rådgivere, Hege Wensell og Elin Høgås avslørte at suksessoppskriften hos dem var solid forankring i ledelsen og tillitsvalgte for å sikre oppslutning av målene som var satt. Videre var det essensielt at organisasjonen var motivert for traineeordningen. Samtidig var det nyttig å etablere en samarbeidsgruppe med NAV mellom fylke, arbeidslivssenter og Arbeidstilsynets tillitsvalgte. Traineeordningen har gitt Arbeidstilsynet kunnskap om at det går an å tilrettelegge for det meste og at fleksibilitet er en nøkkelfaktor i tilretteleggingsarbeidet.   

Med erfaring som tidligere trainee i Arbeidstilsynet og som fast ansatt i dag opplyste Kari Lysberg at traineeordningen var verdifull for henne fordi den ga støtte, trygghet og mestringserfaringer. Hennes leder var ikke opptatt av hvordan hun gjorde jobben, så lenge jobben ble gjort. Når kvalifikasjonene er i tråd med arbeidsoppgavene opplever kandidaten mestringserfaringer samtidig som kolleger på arbeidsplassen får et positivt forhold til «inkluderende arbeid».

Som siste post på programmet avsluttet Lysberg med en håndfull tips til andre jobbsøkere som har tilretteleggingsbehov: "ha tro på seg selv, fremhev egne styrker, være åpen og ærlig samtidig som du husker på å ivareta deg selv".

Universell ønsker lykke til med overgangsforberedende arbeid på lærestedene, og håper at forumet og rapporten kan være til inspirasjon og nytte. 

Alle presentasjoner fra Universellforum og rapporten som Universell har skrevet kan lastes ned i informasjonsboksen til høyre.