Universellforum 2018

Tema og Målgruppe 

Overordnet tema for samlingen var kvalitetssikring av tilbud og tjenester for studenter med funksjonsvariasjon i det digitale læringsmiljø. Universell utforming av IKT var en rød tråd gjennom dagen. 

85 påmeldte deltakere fra 14 ulike utdanningsinstitusjoner viste at det er stor interesse for tema. I tillegg deltok direktoratene Difi og Unit, og organisasjoner som Norsk- lyd- og blindeskriftsbibliotek og Kopinor.

Universell utforming som egen stillingsressurs

Assisterende studiedirektør, Marianne Øhrn Johannessen, ønsket deltakerne velkommen til Kristiansand og Universitetet i Agder med en introduksjon av hvordan de arbeider med kvalitetssikring av det digitale læringsmiljø og tilbud for studenter med funksjonsvariasjon. 

Et viktig grep de har gjort er å avsette en 50 % stillingsressurs til arbeid med universell utforming. Margret Dyrholm kunne fortelle at ansvarsområdet strekker seg innen alle områder av læringsmiljøet – fra det digitale, fysiske og organisatoriske til det pedagogiske og psykososiale. Dyrholm følger opp tiltak i henhold til handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging, og kan rådspørres eller ta egne initiativ etter anmodning fra studenter, ansatte og samarbeidspartnere. Stillingen er unikt i sektoren så langt og Margret presiserte at hun gjerne deler flere erfaringer på etterspørsel. 

Krav til uu av IKT og sektorspesifikk veiledning

Når utdanningssektoren ble omfattet kravet om universell utforming av IKT har både Difi og Universell fått mange spørsmål. «Hvor går grensa mellom en ny og eksisterende IKT-løsning»? «Hva er en hovedløsning»? «Hvilke krav er det til teksting av video»? Derfor hadde Difi blitt utfordret på å avklare ubesvarte spørsmål.

Difi ga en klar oppfordring til ansatte som har ansvar for innkjøp av ny IKT: allerede i innkjøpsfasen av digitale læremidler, læringsmiljøplattformer og lignende er det viktig å være oppmerksom på at det finnes krav om universell utforming ved anskaffelser. Difi har utviklet en egen veileder om anskaffelser, som kan være til nytte i denne prosessen. Jurist i Difi, Margrethe Goksøyr, presiserte at nye nettsteder, digitale læremidler, automater eller apper må være universelt utformet senest 1.1.2019, mens eksisterende løsninger skal være universelt utformet innen 1.1.2021. Som svar på hva som skiller en ny fra en eksisterende løsning, forklarte Goksøyr at det som er avgjørende er dato for kontraktsignering. Goksøyr fremhevet også at definisjonen av digitale læremidler verken skal være enkel eller begrensende. Det er rettslig sett ikke et poeng om det klassifiseres som eksamen eller læringsressurs. Når man skal vurdere om det er plikt til universell utforming eller ei skal man se om løsningen er rettet mot allmennheten (studentene som sådan), vurdere om løsningen benyttes til undervisning eller informasjon, og ta stilling til om det er en hovedløsning ved at det er en integrert del av undervisningen.  

Teknisk rådgiver i Difi, Geir Sindre Fossøy, avklarte grenseganger mellom må- og bør- krav i forbindelse med teksting av videoer og utforming av dokumenter med henhold til struktur, kontrast og fargebruk. Ved teksting av video forklarte Fossøy at det er viktig med et tekstalternativ som gjengir informasjonen som finnes i lyd «lydinformasjonen». Dersom man lager en PowerPoint- presentasjon, men sier noe annet, må man ha en tekst som supplerer dette. Etter spørsmål fra salen kunne Fossøy opplyse at samme anbefaling gjelder for podcast. Direktoratet har allerede målt 42 nettsider i utdanningssektoren og arbeider med å utvikle en sektorspesifikk veiledning som skal være tilgjengelig fra 2019. Resultatet legges ut på Difi sine nettsider i desember. 

Sikker saksbehandling for studenter og ansatte

Aldri før har det blitt stilt tydeligere krav til institusjonene om å ivareta studentenes rettsikkerhet og rettigheter, både når det kommer til behandling av helseopplysninger og til krav om enkeltvedtak. Ansvarlig for tjenesteutviklingsteamet på UiA, Sijamek Nuri og Andre Roshan, demonstrerte hvordan ServiceNow kunne føre til mer saksflyt, være et styringsverktøy i organiseringen av tilretteleggingsarbeidet og planlegging av årshjul. - Viktigst av alt ivaretar det studentenes personvern, presiserte Nuri. Saksbehandlingssystemet kan lage maler på vedtak, tilby statistikk på henvendelser og gi mulighet til å journalføre nyttig informasjon om studentene. 

Ved hjelp av sjonglering med egg, demonstrerte rådgiver for studenter med funksjonsnedsettelse, Håkon Reinertsen, hvordan ServiceNow har effektivisert henvendelser som kommer fra studentene. Istedenfor å håndtere henvendelser som har kommet fra studenter i ulike kanaler - med den risikoen det kan medføre - har Service Now styrket kvaliteten på arbeidet ved at alt skjer gjennom én trygg og sikker kanal.   

Læringsplattform og universell utforming

De siste par årene har mange lærestedene endret e-læringsplattform. Flesteparten har gått over på Canvas etter anbefaling fra Unit, mens NTNU noe før valgte Blackboard. Selv om begge plattformene i seg selv er kjent for å svare godt på universell utforming, kan det være ekskluderende dersom innholdet man fyller den med ikke er universelt utformet og tilgjengelig. Programmet Blackboard Ally er utviklet for å hjelpe faglærere og øvrige ansatte til å gjøre dette på riktig måte i begge plattformene. Thomas Balvig- Phillips og utvikler Lena Tembe demonstrerte hvordan programmet informerer faglærer om hvilke elementer som ikke er utformet tilgjengelig for alle. De viste også konkrete eksempler på instrukser faglærer får på hvordan dette kan løses enkelt i programmet. Ønsker du å se hvordan dette ser ut kan du se opptak av Blackboard sin demonstrasjon av programmet Ally.

Det finnes per i dag ingen system som automatisk omdanner lyd på video til tekst på norsk. For en sektor som allerede har brukt en del ressurser på å oppfylle krav til teksting av videoer, var det fint å høre at Blackboard Ally arbeider med å utvikle automatisk teksting av video på norsk – og at dette vil være en del av Ally innen et år. Videre oppfordret Balvig-Phillips nyfikne ansatte til å ta kontakt dersom man ønsket en gratis prøvemåned for å bli bedre kjent med mulighetene i programmet. 

Digital eksamen og tilgjengelighet

For bare få år siden ble eksamen på PC ansett som et spesialtiltak for studenter med tilretteleggingsbehov. Nå som nye og varierte former for digital vurdering gjennomføres i stor skala var det knyttet spenning til om utviklingen har avlastet behovet for særløsninger. Som største leverandører på digital eksamen i Norge, var Inspera og UNIwise invitert for å svare på muligheter og utfordringer som finnes i deres systemer med hensyn til tilgjengelighet. 

Begge leverandører demonstrerte at de har tenkt på mange tilgjengelighetsaspekter. Man kan eksempelvis endre tekststørrelse eller endre farge på tekst og bakgrunn i sikker nettleser. Så lenge man er i sikker nettleser støtter også programmene eksterne tekst til tale programmer. Dette gjelder også opplesning av matematikkformler og beskrivelse av bilder. Ut fra presentasjonen av systemene ser faglærere ut til å ha stor fleksibilitet og muligheter i forbindelse med utforming av eksamener. Når studenter likevel rapporterer om utfordringer med gjennomføring av digital eksamen er det vesentlig å stille spørsmål til om faglærere og brukerne av systemet er kjent med disse mulighetene. Både Inspera og UNIwise hadde avslutningsvis en appell til deltakerne: Del erfaringer og gi oss tilbakemelding på mangler og hva som kan gjøre vårt system mer egnet for deres behov. 

Samarbeid innen digital læring

Det nye direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning – Unit – har som samfunnsoppdrag å være en innovativ pådriver for digitalisering i høyere utdanning og forskning. I den sammenheng skal de samordne og levere tjenester som bistår sektorene med å nå sine mål, blant annet innen e-læringsplattform og digital eksamen. 

Faggruppeleder for digitalt læringsmiljø, Vegard Moen, var åpen om at universell utforming frem til nå i begrenset grad har blitt berørt i deres arbeid utover innkjøpsprosesser. Moen var imidlertid svært optimistisk til at tema skal få et betydelig større fokus også i nettverkssamarbeid og felles kompetansebygging i tiden fremover. Moen var tydelig på at man ved å samarbeide med hele sektoren om implementeringen av tilgjengelighet – både i elæringsplattform og med digital eksamen - ville få størst effekt: det er lettere å få prioritert endringer hos leverandørene når vi er større og én enhetlig kunde!

Tjenesteansvarlig for digital eksamen, Elisabeth Guillot, erklærte at hele 70 % av sektoren er med i Unit sitt arbeid med å implementere digital eksamen. Med unntak av UiO, UiA og UiB er de aller fleste institusjonene representert. Guillot rapporterte videre at totalt 1,2 millioner eksamener gjennomføres digitalt i dag og at det utgjør 50 % av alle eksamener. Unit forklarte at de har møte med medlemsinstitusjonene til Inspera og WISEflow annenhver uke, der de deler brukererfaringer og diskuterer ønsker om forbedring. Etter en nylig gjennomgang med institusjonene kom det frem at digital eksamen har medført færre søknader om tilrettelagt eksamen på den tradisjonelle måten, men at det nå er behov for annen type tilrettelegging. 

Utover dette kunne Guillot fortelle at det har kommet få tilbakemeldinger på universell utforming og tilgjengelighet, men at dette er spørsmål de vil etterspørre mer målrettet i tiden fremover. Videre oppfordret hun deltakerne til å rapportere studenterfaringer til personer som arbeider med digital eksamen ved sin institusjon eller ta direkte kontakt med Unit, for å gjøre problemstillingene mer kjent nasjonalt. 

Svaksynt student i en heldigital hverdag

Digitalisering av utdanning skal gi økt fleksibilitet og bedre tilgjengelig for alle, men hvordan er det å studere i det digitale landskapet for en student som er sterkt svaksynt? Ifølge Marie Denice Jordbru er det viktig å huske at man som synshemmet er allsidig – at man tar til seg kunnskap både auditivt, visuelt og taktilt - selv om man mangler synssansen. Jordbru sitt stalltips knyttet til studielitteratur handlet om å ikke skanne artikler og kapitler rett fra boken – dette blir sjelden bra og ikke lesbart, verken for seende eller blinde, forklarte hun. Videre oppfordret hun faglærere til å ha klart en oversikt over pensum så tidlig som mulig, slik at de som trenger det får tid til å skaffe litteraturen på lyd. 

Jordbru delte erfaringer med alt fra undervisnings- og vurderingsmetoder til overgangen fra utdanning til arbeid, og bruk av hjelpemidler. På spørsmål om hvilke videoer som skulle tekstes, oppfordret hun faglærere til å selv lukke øynene og vurdere om man får med seg innhold og budskap uten å se. Hvis ikke – var det behov for et tekstalternativ som kunne leses opp digitalt, tipset hun.

Det digitale læringsmiljø anno 2018

I et forsøk på å gi en tilstandsrapport på det digitale læringsmiljø og et helhetlig blikk på dagen var leder av Universell, Kjetil Knarlag, opptatt av å snakke om hvilke aktører som bør ha kunnskap om universell utforming ved institusjonene, hva som påvirker institusjonenes ambisjoner og hva som fører til faktisk handling og endring. Knarlag forklarte at kunnskap må finnes hos bestiller av IT-systemer, og hos de som forvalter et anbud når tilbyder kommer med sin tolkning og løsning i henhold til kravspesifikasjonen. Kunnskap må også finnes hos innholdsprodusenter – både nettredaktører og faglærere – og hos de som støtter opp under digital læring og vurdering i de ulike læringsstøttesentrene. Like viktig er det at de som bygger egne systemer eller kjøper inn for felleskapet har med prinsipper om universell utforming. Kunnskap må fremfor alt finnes hos de som utformer digitale strategier nasjonalt og lokalt, og de som arbeider med kunnskapsledelse skal gjøres oppmerksom på at universell utforming også handler om utdanningskvalitet og kvalitetssikring. Knarlag var også opptatt av å ivareta ildsjeler som interesserer seg for universell utforming av IKT, men som ikke har mye kunnskap om tema. – «start med å ta Difi sitt nettkurs om universell utforming – og tips om dette videre». - Slik blir vi flere pådrivere på feltet, oppmuntret han. Og ønsker man en mer sektorspesifikk veiledning er det bare å ta kontakt med Universell.

Hva nå - veien mot et inkluderende digitalt læringsmiljø

Hva sitter vi igjen med etter seminaret? Med stappfullt auditorium og venteliste for å delta på Universellforum er det ingen tvil om at det er stor interesse i sektoren etter å lære mer om universell utforming av IKT. Det skal man også få muligheten til. Difi arbeider med å lage sektorspesifikk veiledning på hvordan utdanningsinstitusjonene bør jobbe for å imøtekomme kravene i loven. En ting er hva retningslinjene i WCAG sier. En annen ting er hva det føres tilsyn på. Og et tredje perspektiv er når utformingen gir bedre kvalitet for alle. Universell skal fortsette å utvikle digital veiledning over må- og bør krav, som etterstreber gode løsninger og bedre kvalitet for alle. Dette skal oppdateres på Universells digitale veileder om universell utforming i høyere utdanning i løpet av våren. Videre skal Universell fortsette å samarbeide med viktige aktører som Unit, Difi, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, forleggere og leverandører av digitale systemer i høyere utdanning, for å sikre at vi utnytter det potensialet som ligger i det digitale læringsmiljøet – og at det fører til mer fleksibel og tilgjengelig utdanning – for alle.