Undersøkelse om læringsmiljø
Publisert: 19.feb 2019
Endret: 14.mai 2019
Universell presenterer rapport fra studentundersøkelsen om læringsmiljø, helse og trivsel på fagskoler 2018.
Studentundersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel på fagskoler
Gjennom studentundersøkelsen ønsker vi å styrke kunnskapsgrunnlaget om studiesituasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser. Foruten behov, kjennskap og bruk av individuell tilrettelegging har vi kartlagt tilfredshet i studiesituasjonen, preferanser for undervisnings- og vurderingsform, samt studieprogresjon og omfang av inntektsgivende arbeid. Studentundersøkelsen omfatter også spørsmål om ensomhet og kartlegging av psykiske symptomplager.
Bakgrunn
Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden presenterte en rekke tiltak for å styrke fagskoleutdanningenes attraktivitet. Institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter er en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet.
Universell er bedt kartlegge hvilket behov fagskolene har for støtte til arbeidet med studenter med ulike funksjonsnedsettelser og utrede aktuelle tiltak. Med Studiebarometeret for fagskolen har aktører i sektoren fått verdifull infomasjon om studentenes oppfatninger om kvalitet i utdanningene. Målsettingen med vår studentundersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel er å gi kunnskap om studiesituasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser.
Hva er funksjonsnedsettelse?
Med funksjonsnedsettelse menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Det kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer, ulike psykiske lidelser og ulike former for nedsatt kognitiv funksjonsevne.
Hva er individuell tilrettelegging i studiene?
FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer tilrettelegging slik: med tilrettelegging menes nødvendig og hensiktsmessig endring og justering når det i bestemte tilfeller er behov for det, for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte eller utøve alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje med andre.
I klartekst kan tilrettelegging bety å endre, justere eller tilby en løsning som går ut over den allmenne løsningen studenter stilles ovenfor i studiesituasjonen. Tilrettelegging er tiltak som er rettet mot den enkelte, men ofte tilbyr man tilrettelegging til grupper av studenter. Et behov for individuell tilrettelegging er et behov for særtiltak for å kompensere for barrierer oppstått som følge av å ha en funksjonsnedsettelse.
Retten til individuell tilrettelegging
Retten til individuell tilrettelegging er nedfelt både i fagskoleloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, §15: Fagskolen skal, så langt det er rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, §21: Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Om studentundersøkelsen
Alle landets fagskoler, med sine om lag 16 700 studenter, ble invitert til å delta. 20 fagskoler meldte seg på:
AOF Haugaland
AOF Hordaland - Sogn og Fjordane
AOF Norge
Einar Granum Kunstfagskole
Fagskolen Aldring og helse
Fagskolen i Hordaland
Fagskolen i Kristiansand
Fagskolen i Vestfold
Fagskolen i Østfold
Fagskolen Innlandet
Fagskolen Telemark
Fagskolen Troms
Fagskulen i Sogn og Fjordane
Høyskolen Kristiania
NKI Fagskoler
Stjørdal Fagskole
Sørlandets Fagskole
Treider Fagskoler
Trondheim Fagskole
Fagskolen Rogaland
Disse representerer 9 355 fagskolestudenter, dvs. 56 % av populasjonen. Bruttoutvalget besto av 9210 studenter. Av disse svarte 1397, dvs. en svarandel på 15 %. Svarandelene varierer mye mellom fagskolene. Utsagnskraften styrkes av at utvalget utgjør en betydelig andel av hele populasjonen på de deltakende fagskolene, og ikke bare en del av et bruttoutvalg.
Oppsummering hovedfunn
- I underkant av 4 av 10 fagskolestudenter sier at de har minst 1 varig funksjonsnedsettelse/sykdom/vanske. Den overordnede sammenhengen mellom dette og hhv. kjønn og alder er i utgangspunktet liten.
- Om lag hver 10. student sier at de har hhv. a) astma, allergi, eksem, b) psykiske lidelser, c) lese- og skrivevansker, d) muskel/skjelettlidelser, og d) annen varig funksjonsnedsettelse. Under 4 av 10 blant de som oppgir psykiske lidelser mener at disse er alvorlige.
- 14 % av alle med varig funksjonsnedsettelse sier at det har klar negativ betydning for muligheten til å studere. Det betyr at 5 %, eller hver 20. fagskolestudent, opplever klar negativ betydning av funksjonsnedsettelser for muligheten til å studere.
- Av de 37 % som oppgir varige funksjonsnedsettelser så har 12 prosentpoeng mer enn én funksjonsnedsettelse. Det er særlig gruppen med flere funksjonsnedsettelser som rapporterer om negative konsekvenser av dette for studiesituasjonen.
- 1 av 5 rapporterer betydelige eller store symptomplager på angst og depresjon. Om lag 8 % av alle fagskolestudentene sier at slike symptomplager har klar negativ betydning for å gjennomføre studiet.
- Etter at de med funksjonsnedsettelse har blitt presentert for konkrete tilretteleggingstiltak er det 11 % av fagskolestudentenesom sier at de har behov for dette.
- Det er 6 % av studentene som kjenner til minst ett slikt tiltak, og 4 % av studentene som faktisk har brukt et slikt.
- 17 % av fagskolestudentene er generelt sett misfornøyde eller lite fornøyde med livet som fagskolestudent, mens 6 av 10 er meget fornøyde og 1/3 ganske fornøyde.
- Det er en positiv sammenheng mellom vurdering av egen helse og trivsel med livet som fagskolestudent totalt sett.
- Studenter med store psykiske symptomplager, og de som ofte føler seg ensomme, trives i minst grad med livet somfagskolestudent.
Funksjonsnedsettelser blant fagskolestudentene
37% av studentene sier de har en varig funksjonsnedsettelse:
Andel varige funksjonsnedsettelser i undergrupper (%):

Tabellen viser at psykiske lidelser og lese- og skrivevansker er mer utbredt hos de yngste studentene, mens muskel-/skjelettlidelser er mer utbredt med økende alder.
Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger helse og trivsel blant norske universitets- og høyskolestudenter. SHoT 2018 hadde mer enn 50 000 respondenter og en svarprosent på 31. Til sammenligning oppga 3% av universitet- og høyskolestudentene at de har lese- og skrivevansker; 16% oppgir å ha en psykisk lidelse; og 0,9% oppgir å ha ADHD.
Betydningen av funksjonsnedsettelser for muligheten til å studere
14 % av studentene med funksjonsnedsettelser sier at det har klar negativ betydning. Det betyr at 5 % - eller hver 20. fagskolestudent - opplever klar negativ betydning av funksjonsnedsettelser for muligheten til å studere. De med lese- og skrivevansker og sammensatte vansker oppgir i størst grad stor negativ betydning av funksjonsnedsettelse i studiesituasjonen.

Hvilke tilretteleggingstiltak er det behov for?
I spørreskjemaet listet vi opp ulike former for individuell tilrettelegging som gis ved universiteter og høyskoler. Tiltakene knytter seg til lærested, undervisning, læremidler og eksamen.
Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av svarene på tre spørsmål:
- Når det gjelder individuell tilrettelegging, hvilke av disse tiltakene mener du kan være til hjelp for deg?
- Hvilke muligheter for individuell tilrettelegging kjenner du til at din skole kan tilby?
- Hva slags individuell tilrettelegging får du – eller har fått på fagskolen?
(%, flere svar mulig)

Base: de som har varige funksjonsnedsettelser og som mener de har behov for spesifisert individuell tilrettelegging, eller som ikke vet om de har slike behov. (13,4% av respondentene)
Utvidet tid på eksamen er det vanligste tiltaket, og dermed mest kjent. ‘Tilrettelagt eksamen’ er med som egen kategori for å synliggjøre andre behov i eksamenssituasjonen. Studentene kan her ha tenkt på pc på eksamen, alternativ vurderingsform, opplest oppgavetekst, spesialstol og annet.
4 av 10 kjenner til muligheten for ekstra tid på eksamen. En like stor andel – 4 av 10 – vet ikke hvilke tilretteleggingsmuligheter fagskolen kan tilby.
7 av 10 i denne gruppen sier at de ikke bruker noen tilretteleggingstiltak, at skolen ikke har slike tilbud, eller svarer «vet ikke» på spørsmålet.
Behov, kjennskap og bruk av individuell tilrettelegging
Etter at studentene med funksjonsnedsettelser er blitt presentert for konkrete tilretteleggingstiltak utgjør andelen som sier de har behov for slike tiltak 11 % av studentene totalt sett. 6 % av studentene kjenner til minst ett tiltak ved sin skole, og 4 % av studentene oppgir å ha benyttet et tilretteleggingstiltak.
Behov, kjennskap og bruk av individuell tilrettelegging (%), etter fagområde
Base: alle studentene

Veien videre
I løpet av våren 2019 vil vi invitere fagskolene som deltok på undersøkelsen til et seminar som omhandler studenter med funksjonsnedsettelser. Alle som er nysgjerrig på mulige ressurser om inkluderende læringsmiljø tipses om å melde seg på vårt nyhetsbrev.
Last ned samlet rapport som pdf