Gebyr ved forsinket sensur hos UMB

(Nyhetssak fra 7.1.2014)

UMB praktiserer straffegebyr ved forsinket sensur. Gulroten er at pengene kommer fagmiljøene til gode i form av penger til læringsmiljøtiltak.

- Ordningen ble innført i 2005 for å snu utviklingen med stadig forsinket sensur, forteller LMU-sekretær Bodil Norderval. - Fra 2008 ble det besluttet at midlene skulle øremerkes til læringsmiljøtiltak, og prioriteres og fordeles i regi av Læringsmiljøutvalget. Midlene lyses ut via studentavisen «Tun-tre». Studentene er kontaktpersoner i søknadsfasen og deltar sammen med fagmiljøene i søkeprosessen. Søknadene må være gode og tiltakene av en slik karakter at det kommer mange studenter til gode.

Hva synes fagmiljøene om denne ordningen? Arne Tronsmo, undervisningsleder Institutt for kjemi, bioteknologi sier ordningen har stor tilslutning i fagmiljøene, selv om de mange er irritert på gebyret. 
- Ordningen har hatt en god effekt og det er færre forsinkelser nå enn tidligere. Vi har imidlertid utfordringer i enkelte fagmiljøer når det gjelder å få tak i nok sensorer, noe som også påfører oss forsinkelsesgebyr. Men det gode er jo at pengene uansett kommer tilbake, og vårt fagmiljø har for eksempel fått mer igjen enn vi har betalt inn, sier Arne Tronsmo som haster videre til en forelesning.

Joda - penger til nye læringsmiljøtiltak fosser inn. I fjor ble det ilagt gebyrer for utrolige 800 000 kroner. Bodil  forteller at opp gjennom årene er det gitt mest støtte til fysiske læringsmiljøtiltak, men det er gitt støtte til blant annet kurs i studieteknikk for studenter med dysleksi.

Læringsmiljøundersøkelsen i 2011 viste at en del studenter oppga at de ikke hadde noe sterk tilknytning til eget institutt, og det ville vi forsøke å gjøre noe med, fortsetter Norderval. - I år har vi derfor prioritert tiltak som bidrar til at studentene føler sterkere tilknytning til eget institutt. Av tiltak som har fått støtte i år er blant etablering av faglig hjem i Meieribygningen, nye møbler lesesal og datasal, samt bedre belysning i studentarealer. Det er tidligere gitt støtte til innkjøp av flere heve-senk-bord og ergonomistoler for å bedre fagmiljøenes mulighet for tilrettelegging, også av grupperom. Ellers er det både stort og smått; bord, stoler, bokskap, radiatortermostater, utemøbler for studentene, delfinansiering av ombygging av nedslitte fellesarealer i Tårnbygningen, til et feiende flott seminarrom, avslutter LMU-sekretær Bodil Norderval.

Studenttingets leder Per-Fredrik Rønneberg Nordhov og nestleder Liv Nedrebø sier studentene er kjempefornøyde med ordningen med gebyr ved forsinket sensur. - Mye penger til gode læringsmiljøtiltak sier vi ja takk til! Vi deltar aktivt i hele prosessen og er med på å beslutte hva midlene skal brukes. Det er imidlertid en utfordring at vi har så mange verneverdige bygg, som gjør at rehabilitering og vedlikehold blir mye dyrere hos oss enn læresteder med moderne bygg. Vi i studentstyret bidrar til å informere om ordningen, og legger ut informasjon om utlysninger og tildelinger på våre nettsider. - Søknadene er stort sett bra, men engasjementet fra studentene har vært litt varierende. Hovedtyngden av søknaden kommer fra kjernen av studentdemokratiet, sier Nedrebø.

- Vi er svært godt fornøyd med ordningen med gebyr ved forsinket sensur og at midlene er øremerket læringsmiljøtiltak. En slik ordning bør alle læresteder innføre – det er vinn-vinn, sier Per-Fredrik og Liv med et stort smil.

Universell gjør for ordens skyld oppmerksom på at intervjuet ble gjennomført i 2013. Fra 01.01.2014 er UMB og Norges Veterinærhøgskole fusjonert, og det nye universitetets navn er Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Universell håper gebyrordningen videreføres også i det nye universitetet.