Skal lærestedene lykkes med å etablere felles ruspolicy, må toppledelsen og studentlederne sende tydelig signaler om hvilke holdninger og verdier som skal gjelde for bruk av rusmidler
(Nyhetssak fra 25.9.2015)
Viktigst av alt er å involvere ansatte og studenter i prosessene med å meisle ut hvilke verdier, holdninger og kjøreregler som skal prege kulturen.
Nasjonal pådriver for rusforebyggende arbeid blant studenter og Universell arrangerte felles temadag i Trondheim 2. september. Det deltok 70 engasjerte studenter og ansatte på en idedugnad om hvordan få på plass felles ruspolicy for ansatte og studenter. Alle hadde tatt med seg sine beste forslag til alkoholfokusfri studentaktiviteter (se ordskybildet).
Kunnskapsdepartementet ønsker LMU som aktiv pådriver
Kunnskapsdepartementet forventer at det i UH-sektoren jobbes aktivt med ruspolicy og rusforebyggende arbeid som en del av arbeidet med å skape et inkluderende og forsvarlig læringsmiljø for alle studentene. I dette arbeidet forventer departementet at LMU tar en aktiv pådriverrolle.
Mange studenter ønsker rusfrie studenttilbud
Studentenes helse- og trivselsundersøkelser (SHOT) gir et godt bilde på hvordan studentene har det. Hege Råkil fra Studentsamskipnaden i Bergen fastslo at de fleste studentene gir uttrykk for at de har det bra.
– SHOT 2014 viser at alkoholforbruket blant studenter har gått noe ned totalt, men andelen med et risikofylt og skadelig alkoholinntak er fortsatt urovekkende høyt. Det er klar sammenheng mellom høyt og skadelig alkoholkonsum og alvorlige psykiske symptomplager, dårlig livskvalitet, lav studiemestring og eksamensangst.
- Vi må ta på alvor at mange studenter gir uttrykk for at det drikkes for mye og etterlyser flere alkoholfrie studenttilbud. Studentenes alkoholvaner og konsum kan ikke ses isolert, fordi de påvirker og påvirkes av studielivet og læringsmiljøet totalt sett. La oss nå bruke denne kunnskapen om studenter og alkohol, til å skape gode møteplasser og et inkluderende og trygt læringsmiljø, oppfordret Hege.
Ruspolicy - alle må med
Jarle Wangen fra AKAN poengterte at rusmiddelbruk ikke er noen privatsak! Det virker inn på sikkerhet, kvalitet, læringsmiljø og lærestedenes omdømme. - Gevinsten for lærestedene ligger i å skape åpenhet. De må fremelske en kultur hvor ansatte, studenter og ledere tar opp bekymringer så tidlig som mulig, fortsatte han engasjert.
– For å lykkes med å implementere ruspolicy, vet vi fra vårt arbeid i næringslivet, at alle må involveres i diskusjonene. Hva er akseptabel versus problematisk atferd? Hvilke holdninger og verdier skal gjelde hos oss? Hvilket tilbud skal tilbys de med problemer? Viktige spørsmål. Deretter må policy utformes, vedtas og gjøres kjent av lederne overfor alle ansatte og studenter. Skap arenaer for diskusjoner og fortolkninger ute på enhetene. Husk policy skaper trygghet og forutsigbarhet, avsluttet Jarle mens han oppfordret alle til «Walk the talk».
Mener studentene selv at det er viktig med ruspolicy?
Christine Adriane Svendsrud, leder av Velferds- og likestillingspolitisk komite i Norsk studentorganisasjon, ga støtte til at lærestedene, sammen med studentene jobber for å få på plass ruspolicy.
– Dette er en sak jeg vil bringe inn i komiteen i NSO. Det er litt flaut å innrømme det, men NSO har heller ikke vært tydelig nok selv på dette området. Nå er det jo sånn at stadig flere studenter er opptatt av at det bør være flere alkoholfokusfrie arrangementer. Likevel er vi også våken på at alkohol i en del settinger er en positiv faktor for studenter, som kan gjøre det lettere å bli kjent med nye venner og etablere nye nettverk, slappe av osv. Christine avsluttet oppsummerte NSOs ståsted med «We cannot direct the wind, but we can adjust the sails».
En trinnvis prosess
Noen læresteder er i startgropa med å lage en felles ruspolicy for ansatte og studenter, blant annet UiO.
– Vi ser på dette arbeidet som en trinnvis prosess, sa Liv Nulund ved UiO. Det som er ledestjernen er å følge loven, å skape en trygg og inkluderende studiehverdag og å skape rom for en mangfoldig og levende campus. Alkohol er en del av kulturen både for ansatte og studenter ved UiO, innrømmet Liv.
– Vår egen professor Willy Pedersens har forsket og kommet med en del forslag til hva som bør gjøres. Noe har vi allerede på plass; UiO er allerede en AKAN-bedrift, og vi har regler som begrenser skjenking til etter klokken 1500 på hverdager for å sikre en alkoholfri arbeidstid for studenter og ansatte.
- UiOs hovedutfordring når det gjelder skjenking, er at vi har nesten 600 000 m2, 5000 ulike arrangementer årlig, og syv studentkjellere. Vi har nå gjennomført en prosess for å få på plass felles skjenkeregler ved UiO. Det har vært en omstendelig prosess hvor vi har kartlagt lovverk og hva andre læresteder gjør, samt at vi har spurt om råd og bedt om tilbakemeldinger underveis. Vi stolte over våre nye skjenkeregler som gjelder hele UiO. Nå starter neste prosess med å få på plass felles ruspolicy. Ta tampen av foredraget, avslører Liv Nulund hva Eiendomsavdelingens motto har vært i arbeidet med skjenkeregler «Tillit er bra - kontroll er bedre».
Gode råd til arbeid med ruspolicy
Etter de inspirerende foredragene, diskuterte deltakerne i grupper hvordan lærestedene bør gå frem for å utvikle og forankre en felles ruspolicy.
Det viktigste er å starte diskusjonen og å komme igang! Snakk om hvilke verdier, holdninger og regler som skal kjennetegne ved vårt lærested når det gjelder bruk av rusmidler? Narkotika og akademisk doping må innlemmes. Diskuter alt fra konkrete kjøreregler for tidspunkt/klokkeslett for bruk av rusmidler, hvilke arealer som omfattes og ikke, ulike typer arrangementer, hvem har ansvar for å ta tak i problemer, hvilket tilbud skal vi ha til de med problemer osv.
Prosessen er viktig og alle må involveres! Studenter, ansatte, ledelse, AMU, LUM, studentorganisasjoner, tillitsvalgte, samskipnader. Stikkord for en god prosess; bred involvering og medvirkning, ambisiøse og realistiske mål, åpen dialog, tilstrekkelig tid og ressurser. Få opp de vanskelige temaene, negative holdninger, ulike meninger og holdninger til alkohol, og ulike typer gråsoneproblematikk.
Ruspolicyen skal bidra til å skape en kultur hvor det er lett å snakke om rus, som involverer alle og sørger for at tematikken tas opp i flere fora.
Når ruspolicyen er vedtatt, gjør den kjent! Må være synlig på nettsider, i møte med nye studenter. Lag en kul flyer, plakater, videosnutt, slagord etc. for å bidra til å skape et positivt førsteinntrykk av lærestedets identitet.
Skap engasjement og bruk nettverk
Engasjementet på temadagen lover godt for det rusforebyggende arbeidet ved lærestedene. Vi håper mange fikk inspirasjon til å gå i gang med utvikling av ruspolicy og kjøreregler ved eget lærested. Et nyttig tips til lærestedene er å delta i regionale og lokale rus-nettverk sammen med samskipnader, kompetansesentra for rus, studentorganer og andre med interesse for rusforebyggende arbeid slik Marianne Klever Næss fra Studentsamskipaden i Østfold og psykolog Kristine Langmyr ved KORUS Øst anbefalte!