Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2019
De siste dagene av oktober var lærestedene igjen samlet i Trondheim for Universellkonferansen.
Høsten forbinder mange med frisk luft, skarpe farger og kakao. For de som arbeider med inkludering i høyere utdanning er det også Universellkonferanse. I alle fall hvert oddetallsår.
Det var klart for den 13. nasjonale konferansen om inkluderende læringsmiljø. Deltakerlista var lenger enn noen gang med 185 navn på lista, i tillegg til foredragsholdere. Konferansen er en fast møteplass for alle som jobber med individuell tilrettelegging, læringsmiljø og universell utforming på universiteter og høyskoler, og for første gang var også ansatte fra fagskolene med.
Inkludering, universell utforming og tilrettelegging er sentrale tema for konferansen hver gang. Dette er dynamiske arbeidsområder, som blir påvirket av endringer i lovverk og formelle krav, men også utviklingstrekk både i sektoren og samfunnet for øvrig. Denne gang hadde det skjedd svært mye innen alle arbeidsområdene, og det var nødvendig å starte med en tilstandsrapport når det gjelder både trender og drivere som påvirker arbeidet.
Mingling og kaffeprat i en av pausene på konferansen
Inkluderende læringsmiljø anno 2019
Universells leder, Kjetil Knarlag trakk frem ferske tall fra Eurostudentundersøkelsen og rapporten Proba samfunnsanalyse har skrevet om barrierer i høyere utdanning når han skulle tegne et bilde av hvem studentene i målgruppa er og hvordan de har det. Disse undersøkelsene viser at 1 av 4 rapporterer å ha en funksjonsnedsettelse, og at studenter med tilretteleggingsbehov generelt trives mindre enn andre studenter i høyere utdanning.
Knarlag var opptatt av at studenter i høyere utdanning blir diskriminert, og særlig på det strukturelle plan. Dermed er arbeidet med å utvikle inkluderende læringsmiljø og gode systemer for egnet tilrettelegging viktigere enn noen gang. Knarlag presiserte at det er vesentlig å huske at vi ikke er alene om dette arbeidet. Det er mange positive drivere som er der for å støtte oss til å synliggjøre, prioritere og kvalitetssikre arbeidet som gjør høyere utdanning tilgjengelig for alle.
Knarlag viste til føringer, satsinger og aktuelle rapporter, og trakk spesielt frem samfunnsoppdraget vi har gjennom FN-konvensjonen, regjeringens strategi «Et samfunn for alle» og kommende handlingsplan om universell utforming. Videre viste han til store endringer som har skjedd innen lovverket, og han avslørte at det som en del av ny universitets- og høyskolelov også skal komme et helt nytt kapittel om læringsmiljø. Samlet gir disse endringene tydeligere retningslinjer for institusjonene og et mer konkret diskrimineringsvern for studentene.
Opptak av presentasjon om inkluderende læringsmiljø anno 2019
Universell utforming av det digitale læringsmiljø – lærdom fra implementering
På konferansen i 2017 introduserte vi nye krav til universell utforming av IKT for første gang for sektoren. Da fortalte Difi om hvilke forventninger de hadde til lærestedene. To år senere har det skjedd mange gode initiativ, og et av de fruktbare eksemplene er arbeidet som Randi Hagen står bak. Med sitt e-læringskurs om universell utforming av Word og PowerPoint- dokumenter, Inspera, video og PDF har hun bidratt til å gjøre både administrative og vitenskapelige ansatte ved Høgskolen i Innlandet kjent med universell utforming, og i stand til å gjøre sine dokumenter tilgjengelige for alle.
Hagen kunne fortelle at initiativtaker var prorektor for utdanning som foruten å etablere en prosjektgruppe utpekte en uu-ansatt som skulle få ansvaret for å følge opp høyskolens satsing. Prosjektgruppa utviklet et prosjektdirektiv med en beskrivelse av status i dag, overordnet mål og aktivitetsplan. Her ble det tidlig stadfestet at alle ledere ble pålagt å ha kjennskap til kravene, forklarte Hagen.
Foruten å forankre arbeidet i ledelsen på alle nivå, kunne Hagen avsløre at et suksesskriteria var å markedsføre informasjon i alle utvalgene på skolen. Her var fakultets- og instituttmøter vel så viktig som utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget.
Det er ingen tvil om at det digitale formatet har blitt godt mottatt i en travel hverdag, og åpnet opp for at ansatte kan ta kurset når de vil, hvor de vil og så mange ganger de vil. - Men hva med oss andre, ville nysgjerrige konferansedeltakere fra andre institusjoner vite – har vi tilgang til dette kurset? Det kunne Hagen bekrefte. – det er åpent for alle institusjoner gjennom Canvas Commons. Søk etter kurset «Universell utforming av dokumenter og nettsider», oppfordret hun.
Randi Hagen forteller om studentenes forhold til universell utforming. Foto: Eir Bue
Generasjon prestasjon og spiseforstyrrelser
Mange tilretteleggere møter studenter som har sammensatte problemer og indre uro. I mange sammenhenger er disse vanskene et symptom på spiseforstyrrelser, uten at denne betegnelsen nødvendigvis får noe fokus i tilretteleggingsarbeidet. En av årsakene til det er at man ofte ikke har så mye kunnskap om hva spiseforstyrrelser innebærer. Derfor var Finn Skårderud invitert for å gi oss et innblikk i denne kompleksiteten.
Mer enn å diagnostisere den enkelte var han opptatt av at vi i altfor liten grad driver samtidsdiagnostikk. Skårderud tok utgangspunkt i kulturen vår idet han tegnet et bilde av spenningen mellom det ytre og det indre. – Det indrestyrte menneske har blitt sosialisert vertikalt gjennom tradisjoner og foreldre, mens det ytrestyrte menneske i større grad er avhengig av å gå til andre. – De sammenligner seg og trenger bekreftelser horisontalt fra jevnaldrende. I en sånn kultur blir prestasjoner viktige, presiserte Skårderud. – Det blir målbart og definerbart, og det er en sterk kvantifisering i vår kultur. Denne logikken forklarte Skårderud kan føres videre fra prestasjonssamfunnet til logikken i spiseforstyrrelser. Man sammenligner seg horisontalt og litt opp mot noen man idealiserer eller beundrer.
Hvis man skal oppsummere veldig kort hva spiseforstyrrelser er, er det en indre forvirring om hvem man er, beskrev Skårderud. - I møte med personer i målgruppen er det grunnleggende å ha et språk om personer med disse utfordringene, forklarte han. Skårderud var opptatt av at man som støtteapparat skal vise forståelse og interesse. - Psykiatrien består ofte av misforståelser og skråsikkerhet. Pasientene har mistet sin nysgjerrighet, og vår oppgave blir å få de nysgjerrig igjen, avsluttet Skårderud.
Opptak av presentasjonen til Finn Skårderud
Fra diskriminering til inkludering
En sentral problemstilling i sektoren er å vite hva som er egnet tilrettelegging og hvor grensene går for å ivareta lovkrav om universell utforming. Ombudet var invitert for å fortelle om prosedyre ved klage på brudd på lovverket, og hvilke saker som har blitt innmeldt.
Jurist Ragnar Lie klargjorde at det nylig hadde vært en omorganisering i ombudet; Likestillings- og diskrimineringsombudet er nå et veilednings- og pådriverorgan, mens klagesaker blir behandlet av Diskrimineringsnemnda. Det gjør at LDO nå tilbyr gratis juridisk veiledning både for studenter og ansatte når det gjelder diskrimineringssaker i høyere utdanning.
Lie ga eksempler på forskjellen mellom direkte og indirekte diskriminering, og brukte utvalgte caser for å illustrere hva som blir ansett som diskriminerende praksis og ikke. En viktig huskeregel er at det alltid skal gjøres en individuell vurdering av studenten. – Man skal aldri vurdere ut fra diagnose, fordi det alltid vil være et stort spenn i hvilke vansker som kommer som følge av diagnosen, forklarte Lie.
Flere av deltakerne var nysgjerrig på hvilke konsekvenser det vil ha for lærestedet hvis en student blir erklært diskriminert av diskrimineringsnemnda. – Institusjonen kan bli stilt ansvarlig for oppreisning for tap som en student har hatt hvis man for eksempel får ødelagt et studieår, eller diskrimineringen får andre konsekvenser, opplyste Lie. Videre ga han en klar oppfordring om å benytte seg av veiledningstjenesten LDO tibyr, så både student og institusjonen kan unngå en klageprosess og det som følger med.
Opptak av presentasjon til Likstillings- og diskrimineringsombudet v/ Ragnar Lie
Konferansemiddag og utdeling av Universellprisen 2019
Etter mye faglig fokus på konferansens første dag var det duket for middagsbuffé på Ladekaia. Tidligere idol-deltaker Kristian Raanes satte tonen for kvelden med musikk fra både inn og utland, og deltakerne kunne diskutere stort og smått med kolleger fra andre avdelinger og læresteder.
Stemningsbilde fra Ladekaia. Foto: Eir Bue.
Denne kvelden ble også Universells tilgjengelighetspris for høyere utdanning delt ut. Det var Randi Hagen fra Høgskolen i Innlandet som stakk av med årets utmerkelse. Prisen får hun for å ha utviklet e-læringskurset «universell utforming av nettsider og dokumenter», som svarer helt konkret på hvordan ansatte skal oppfølge kravene om universell utforming av IKT i praksis. Kurset har blitt svært godt mottatt, og har et stort nedslagsfelt ettersom det er nyttig for alle ansatte – faglærere og ledere, så vel som administrative ansatte, het det i begrunnelsen.
Les mer om
utdeling av Universells tilgjengelighetspris 2019.
Universells ansatte overrekker diplom til årets vinner av Universells tilgjengelighetspris. Foto: Eir Bue.
Praksis i studiet – balansering på stram line
Konferansens andre dag startet med et skråblikk på muligheter og barrierer i profesjonsutdanning når man har en funksjonsnedsettelse. Utgangspunktet for tema var Eli Langørgen sin rykende ferske doktoravhandling om tema.
Langørgen har gjennom intervjuer med lærere og praksisveiledere avdekket flere barrierer. Oppsummert fortalte hun at de opplevde at det var uklare retningslinjer for vurdering av studentene, rollekonflikt mellom ideologiske, juridiske og pedagogiske normer, manglende institusjonell støtte og strukturer for samhandling, samt lite kunnskap om god praksis. - Faglærerne hadde ikke satt av ekstra tid på arbeidsplanen, så når det dukket opp en student med behov for ekstra oppfølging, ble det deres personlige ansvar å følge opp, eksemplifiserte hun.
Gjennom studentintervjuer har Langørgen erfart at studentene i liten grad var klar over hva slags tilrettelegging de kunne få og hvem som kunne hjelpe dem. Lite visste de også om hvordan tilrettelegging de skulle ha behov for, ettersom de aldri har vært i praksis tidligere, forklarte Langørgen. Praksisperioden ble ansett som et utstillingsvindu der de kunne utforske, bekrefte og profilere sin arbeidsevne. En viktig forutsetning for at de skulle få vist seg frem fra sin beste side var at praksis var godt planlagt, presiserte Langørgen. - Praksis handlet om å bygge og profilere et positivt bilde av seg selv som fremtidig profesjonsutøver. - Men det var også et risikoprosjekt, der de balanserte på ei stram line i forhold til å faktisk klare det, konkluderte hun.
Opptak av presentasjonen til Eli Langørgen
Utvikling av veilederkompetanse – fra kjappe råd til å lytte bak bestillingen
Hver gang Universell ber om innspill til tema på seminarer og konferanser, dukker det opp ønsker om å videreutvikle seg selv som veileder og få oversikt over verktøy og teknikker man kan benytte i veiledningssamtalen. For noen handler det om at de er ferske studieveiledere med lite erfaring, mens det for andre også er en opplevd mangel på formell veiledningsfaglig kompetanse.
Foredragsholderne Kristin Landrø og Camilla Fikse var opptatt av at man som veileder ikke skal bli hovedpersonen i samtalen. - Med en coachende tilnærming har man en sterk tro på studentens evne til å hjelpe seg selv, påpekte Fikse. For å praktisere dette er det nødvendig å reflektere rundt hva en selv er ekspert på og hva studenten er ekspert på, og huske på å anerkjenne det siste. En konkret samtaleteknikk for å utforske hva studenten ønsker bistand til er å gjenta og oppsummere det studenten sier, og en klar oppfordring fra foredragsholderne var å bruke god tid på orienteringsfasen før man går til handlingsfasen. – Mange starter med å gi råd, uten å sjekke ut hva det egentlig er som trengs, forklarte Landrø.
For mange veiledere er tid utfordrende når de skal gi god oppfølging til studenter som trenger ekstra oppfølging. Et viktig budskap fra Landrø og Fikse handlet om at det ikke er mengde tid man bruker på den enkelte, men hvordan man bruker den tiden man har med studenten som er avgjørende.
Kristin Landrø og Camilla Fikse forteller om betydningen av å orientere seg før man går til handling.
Tourettes syndrom i skole og arbeid
Det finnes mange antakelser rundt Tourettes syndrom, men hva er det egentlig utover det å ha synlige tics? Og hvordan kan Tourette påvirke ens muligheter til å lære og utøve sine ressurser i utdanning og arbeid?
Adrian Lund er en anerkjent motivator og foredragsholder på fulltid, som har gjort Tourettes syndrom til sitt levebrød. I sitt innlegg var han opptatt av hvordan tilleggsvanskene han har med ADHD er det som påvirker han mest negativt i hverdagen. Lund kunne fortelle at mellom 70-90 % av de som har Tourette også har ADHD. Han forklarte at tankekjøret tar mye energi og at dårlig selvdisiplin påvirket en hel del. - Jeg må ha forventninger fra andre, fordi jeg klarer alltid å skuffe meg selv, illustrerte han.
Lund var opptatt av hvordan vi mennesker danner oss et førsteinntrykk og at denne ofte ikke stemmer med det som er sant. Tourettes syndrom og ADHD er mer enn det du ser. En av Lund sine viktigste erfaringer har vært å være åpen om sin diagnose og hva det innebærer. - Det har vært helt essensielt for å oppleve en trygghet, forklarte han, som en appell til andre studenter som har både synlige og usynlige vansker.
Opptak av presentasjonen til Adrian Lund
Dypdykk i parallelle sesjoner
Ved tre anledninger i løpet av konferansen kunne deltakerne velge å fordype seg i forskjellige spor. Totalt 25 foredragsholdere bidro med å presentere 12 ulike innlegg, i tillegg til at en eksklusiv gruppe kunne delta på dialogbord.
På konferansens første dag kunne deltakerne velge mellom fire spor. Temaene varierte fra mentorordningen i Norge og Sverige til universell utforming som fag. I tillegg kunne man velge å høre om synlige og usynlige funksjonsnedsettelser med fokus på hørsel og syn med perspektiver fra både student og tilretteleggersiden. Som et fjerde alternativ var det mulig å delta i samtalegrupper rundt utvalgte tema som vurderinger i tilretteleggingsarbeid, pensum på lyd, studentenes rolle i utviklingen av læringsmiljøet, koordinatorressurs for universell utforming og LMU som pådriver for et godt læringsmiljø.
Nysgjerrige konferansedeltakere diskuterer studentenes rolle i utviklingen av læringsmiljøet. Foto: Eir Bue.
Les mer om Tema og innhold i parallelle sesjoner dag 1
I den første runden av parallelle sesjoner på dag 2 kunne deltakerne velge mellom å høre mer om gode eksempler innen universell utforming av IKT, fordype seg i eksamenstilrettelegging og studielitteratur, eller lære mer om NSOs arbeid med læringsmiljøarbeid og Studentombudets rolle.
Norun Christine Sanderson forteller om undersøkelse blant faglærere. Foto: Eir Bue.
Les mer om Tema og innhold i parallelle sesjoner dag 2
I kurssesjonen andre konferansedag kunne deltakerne velge mellom å delta på basiskurs for tilrettelegging, kurs i universell utforming av IKT og kurs i læringsmiljøarbeid.
Deltakerne var jevnt fordelt mellom de ulike sporene både på foredrag og kurs, noe som var et tydelig vitnesbyrd om at ansatte med interesse for tema er økende, samtidig som flere tema er aktuelle å lære mer om. Dette tar vi med oss inn i planleggingen for neste nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø, og ønsker på gjensyn i 2021.