Fredag 26.3 lanserte Kunnskapsdepartementet forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven.
Fredag 26.3 lanserte Kunnskapsdepartementet forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven gjennom Prop. 111 L (2020-2021).
Departementet beskriver innledningsvis at universitets- og høyskoleutvalget har levert en så omfattende utredning gjennom NOU 2020:3 at det vil ta tid å følge den opp med forslag til en helhetlig og ny lov. På enkelte områder er det også behov for videre utredninger og nye høringer. Departementet mener likevel at det er viktig å ta stilling til en del av utvalgets forslag, både for å avklare sentrale spørsmål som har vært på høring og fordi departementet på enkelte områder ser behov for endringer i regelverket også på kort sikt. Departementet følger derfor i første omgang opp utvalgets utredning med å fremme forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven i Prop. 111 L (2020).
Forslagene omfatter flere deler av arbeidet med inkludering og nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning. Her er en kort oversikt.
Krav til handlingsplan
Det foreslås å fjerne plikten til handlingsplaner for tilrettelegging fra loven, men det forventes fortsatt at man skal lage handlingsplaner i praksis.
Departementet begrunner dette med at universitets- og høyskoleloven i minst mulig grad bør regulere universitetene og høyskolenes arbeidsprosesser, og de mener derfor at loven i utgangpsunktet ikke bør stille krav om at de skal lage handlingsplaner for tilrettelegging. Videre legger departementet til grunn at institusjoenne i praksis må lage slike handlingsplaner for å oppfylle vilkårene i §4-3 femte ledd.
Læringsmiljøbegrepet oppdateres
Det foreslås at læringsmiljøbegrepet oppdateres til å omfatte både det fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske læringsmiljø. Oppdateringen skal presisere og tydeliggjøre dagens regler og institusjoennes ansvar. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å stille ytterligere krav til læringsmiljøet i lovteksten.
Departementet peker på at kravene til læringsmiljø har endret seg siden bestemmelsen ble fastsatt i 2005. Studentene må derfor kunne kreve mer av institusjonene i dag. Det foreslås at læringsmiljøbegrepet operasjonaliseres i fem deler:
- Fysisk læringsmiljø
- Psykososialt læringsmiljø - de mellommenneskelige forholdene, der trivsel og samhandling står sentralt.
- Organisatorisk læringsmiljø – handler blant annet om hvordan utdanningene er organisert, herunder hvordan arbeidet med læringsmiljøet spesielt er organisert.
- Digitalt læringsmiljø - handler om bruk og utvikling av IKT i læring, og hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innenfor hvert enkelt fagområde.
- Pedagogisk læringsmiljø – omfatter utforming av læringsmål, form og innhold for et
studieprogram eller emne, slik som valg av læringsaktiviteter og vurderingsformer, og hvordan det faglige innholdet ellers presenteres.
Læringsmiljøutvalg
Lovbestemmelsen om at institusjonene skal ha et læringsmiljøutvalg foreslås å videreføres. Etter departementets syn er det viktig at institusjonenes arbeid med læringsmiljø styrkes og at studentene har en reell innflytelse på dette området.
Departementet mener loven må være åpen for at det opprettes underutvalg ved behov, med et sentralt læringsmiljøutvalg det rapporteres til. Dette har spesielt blitt et behov i forbindelse med sammenslåing av flere institusjoner.
Departementet ønsker å opprettholde lik fordeling av studenter- og ansattrepresentanter i utvalget.
Departementet foreslår videre å fjerne dagens krav om direkterapportering til styret. Departementet presiserer derimot at styrene fortsatt har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø, og at det derfor vil være naturlig å fortsatt behandle rapporter fra Læringsmiljøutvalget.
Departementet foreslår heller ikke å lovfeste observatørstatusen i utvalget, men hver enkelt institusjon kan fortsatt praktisere dette.
Veien videre
Dette er kun forslag fra departementet. Forslagene vil deretter gå til komitébehandling før den behandles i to runder og deretter blir en lov. Universell vil følge utviklingen tett og gi høringssvar på områder som omhandler læringsmiljø, universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljøutvalg.