Lærestedets tilbud og tjenester - Tilrettelegging av undervisning og eksamen

I klartekst kan tilrettelegging bety å endre, justere eller tilby en løsning som går ut over den allmenne løsningen studenter stilles ovenfor i studiesituasjonen. Tilrettelegging er tiltak som er rettet mot den enkelte, men ofte tilbyr man tilrettelegging til grupper av studenter. Kravet om tilrettelegging kommer til uttrykk både i UHL og LDL. Dette formuleres på ulikt vis i de forskjellige lovene:

Om tilrettelegging i UHL:

• Utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det så langt det er mulig og rimelig sørges for at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede skal kunne studere ved institusjonen
• Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.

Om tilretteleggingsplikten i LDL:

• Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
  

Det er verdt å merke seg at justeringer ut over det allmenne må gjøres på en hel rekke områder. Men ettersom det ikke er noen forskriftskrav til hvordan dette skal gjøres, blir begrepet «tilrettelegging» en skjønnsmessig vurdering, hvor sedvane og en opplevelse av hva som er rettferdig gjerne blir diskutert.

Egnet, mulig og rimelig individuell tilrettelegging

Lovverket er uklart når det gjelder begrepsbruken. Universitets- og høgskolen er fra 2005, og bruker betegnelsen mulig og rimelig tilrettelegging. Både diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2014) og den nye Likestillings- og diskrimineringsloven (2018) bruker begrepet egnet om studentenes rettigheter og plikter.

Hva betyr egentlig egnet, mulig og rimelig individuell tilrettelegging? Hvor går grensene for tilrettelegging? I utgangspunktet skal dette bety det samme, men at diskrimineringslovgivningen ønsker å endre begrepet til egnet tilrettelegging, er et signal om at vurderingen må gjøres med utgangspunkt i den enkelte students situasjon, og man må vurdere dette ut fra helhetsbilde, gjerne i samarbeid med studenten.

Et annet viktig punkt er at vurderingen, dersom studenten ønsker det, skal være individuell. Det at andre studenter, med tilsvarende diagnose, slår seg til ro med et tilbud er ikke grunn til å avvise en individuell vurdering av en student som ber om noe annet. For eksempel: De fleste studenter med diagnostisert dysleksi får et likt tilbud om tilrettelagt eksamen. Likevel skal det åpnes for at en student kan be om noe annet enn det som vanligvis gis. Vurderingen skal og må begrunnes, og det er ikke nok å vise hva de andre studentene får av tilrettelegging.

Dette er også årsaken til at det ikke er hensiktsmessig å skrive en uttømmende liste over hva som er nyttig tilrettelegging, fordi det som vil fungere kompenserende må vurderes ut fra hver enkelt kontekst. Tiltak skal likevel balanseres mellom tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer på den ene siden og de nødvendige kostnadene og virksomhetens ressurser på den andre siden. Tilretteleggingen skal ikke gå på bekostning av faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Sju råd om tilrettelegging

1. Alle studenter har etter loven rett på individuell behandling, dersom de ber om dette. Det betyr at saken blir vurdert ut fra den enkelte student sine behov, og ikke hva som er vanlig å gjøre. Etter LDL § 11 er positiv særbehandling tillatt.
   
   
2. Egnet individuell tilrettelegging betyr at det skal gjøres skjønnsmessig vurdering av tilretteleggingstiltak, og at vurderingen skal skje i forhold til den enkelte student med funksjonsnedsettelse.
   Her må utdanningsinstitusjonen ta med flere momenter i vurderingen:
   
   Hva er behovet for tiltaket?
   Hva er effekten av tiltaket for gjennomføring av studieprogram? 
   Hva er praktiske og økonomiske konsekvenser av tiltaket? 
   
   
3. Studenten skal ha anledning til å uttale seg, og påklage vedtaket i rimelig tid.
   
   
4. Etter loven er det et viktig prinsipp at tilrettelegging skal kompensere de ulempene en funksjonsnedsettelse medfører, men uten at det senkes faglige krav. Dette betyr likevel ikke at man skal fastne i gamle mønstre om at «slik har vi alltid gjort det».
   
   
5. Institusjonene har fremdeles frihet til å velge graden av tilrettelegging.
   
   
6. Tilrettelegging gjelder først og fremst lærested (fysiske forhold, inkludert IKT), undervisning, læremidler og vurderingsformer. 
   
   
7. Tilrettelegging skal sikre likeverd, og ikke medføre en degradering av studentens læringsutbytte.