Parallelle sesjoner, tirsdag 25. mai, kl. 14.00-15.15

Deltakerne kan velge mellom fire sesjoner. Det er ikke mulig å skifte sesjon underveis. Sesjonen varer i 75 minutter.
NB: denne siden oppdateres fortløpende. Det vil komme mer informasjon om innholdet i de ulike parallellene. 

 

Parallell 1: Universell utforming av IKT - lærdom fra implementering

1.1. Erfaringer fra UiO

Universitetet i Oslo arbeider målrettet mot å imøtekomme lovkrav innen universell utforming av IKT; gjennomføring av uu-uka, uu-evaluering av tjenester og funn underveis, autoteksting av video og kartlegging av uu-kompetanse i organisasjonen. Vi får en innføring i hvordan universitetet har gått frem i dette arbeidet og hva de har lært om prosessen, temaet og egen organisasjon. 

Ida Marie Solås er UX-designer og Ida Meland er prosjektleder i Gruppe for brukeropplevelse ved Universitetet i Oslo. 

  

 

1.2.Automatisert teksting - Panopto som eksempel

Lovverket stiller krav om at video og lydinnhold som publiseres på sektorens nettløsninger skal være universelt utformet. Dette betyr først og fremst at video skal ha vært tekstet, eller ha et godt tekstalternativ knyttet til videoen. Det kan være krevende å ivareta lovens krav med alle videoene som produseres i sektoren. Hvordan kan dette løses ved hjelp av automatisk talegjenkjenning (ASR)? NTNU har tatt i bruk Panopto som løsning, og viser i denne sesjonen frem erfaringer med dette systemet, samt hva de jobber med av alternative løsninger for Norsk ASR løsning for best mulig resultat. 

Presentasjon fra Magnus Sæternes Lian og Andreas Hansen Schille ved Seksjon for læringsstøtte ved NTNU.

 


Parallell 2: Tilrettelegging i en digital studiehverdag

2.1. Digitalt standardisert søknadsskjema for tilrettelegging.

Tilretteleggingstjenesten ved OsloMet har ledet et prosjekt med å utvikle en digital søknadsprosess i tilretteleggingssaker. Prosjektet springer ut av tilbakemeldinger fra studentene om at helseopplysninger beskyttes for dårlig, at henvendelser avvises uten å bli behandlet og at det er vanskelig å finne frem i systemet. Søknadsskjema skal være universelt utformet og iverksettes høsten 2021. Presentasjonen gir et innblikk i gevinster og utfordringer med en digital standardisert søknadsprosess. 

Eva Ballo er seniorrådgiver i Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

 

2.2. Tilrettelegging og verktøy for studenter med lese- og skrivevansker.

For mange med lese- og skrivevansker er talesyntese, opplesningsprogrammer, lydbøker, stavekontroll, dikteringsløsninger og digitale tekster nødvendig for å komme gjennom studietiden. Men hvilke program og verktøy fungerer kompenserende for studenter med disse vanskene, og hvordan kan NAV Hjelpemiddelsentral være en støtte for studiestedene og studentene i denne sammenheng? 


Line Bjørnerud er og Grethe Helmersen er begge seniorrådgivere ved NAV Hjelpemiddelsentral i Nordland.  

 

2.3. Tilrettelegging av digital eksamen under pandemien.

Det siste året fikk eksamenskontorene ved landets utdanningsinstitusjoner virkelig smake på sin endringskompetanse i en tid der både eksamensform og format måtte endres på kort tid. Med andre vurderingsformer kan det også komme nye behov for tilrettelegging. Vi spør: Hvordan opplevde et eksamenskontor gjennomføring av eksamen og tilrettelegging i en tid der eksamen ikke kunne gjennomføres fysisk på skolen? Meldte studentene fra om andre typer tilretteleggingsbehov i denne tiden og hvordan møtte lærestedet de nye behovene?  

Line Gaare-Hansen arbeider med eksamenstilrettelegging ved Seksjon for Studieadministrasjon ved UiT Norges arktiske universitet.


 

 

Parallell 3: Læringsmiljøutvalg

3.1. Bruk av dialogmøter i Læringsmiljøarbeidet 

Dialogmøter på fakultet og kartlegging av læringsmiljø. Presentasjon fra Høgskulen i Volda v/ rådgiver for studenter med tilrettelegging og sekretær for LMU, Ingunn Blindheim og prorektor for utdanning, Odd Helge Mjellem Tonheim. 

  

 

3.2. Kafédialog om erfaringer med digitalt LMU-arbeid i løpet av pandemien.

Modereres av Universell v/ Bjørnar Kvernevik. 

 

 

Parallell 4: Inkluderende undervisning

4.1. Studentaktivitet uten universell utforming er (egentlig) umulig.

Vi skal ha med alle studentene. Hvordan gjør vi dette? Kan tradisjonelle oppfatninger av underviserrollen komme i veien for inkludering? Kan en egentlig snakke om reell studentaktiv læring uten å snakke om universell utforming? Vi får et innblikk i eksempler på hvordan aktiv involvering av studenter fører til, men samtidig også krever, inkludering. 

Jørgen Sørlie Yri er høgskolelektor ved læringsstøttesenteret på Høgskolen i Østfold. Han jobber også med undervisning i spansk språk, historie og samfunn - blant annet for Utenriksdepartementet, og tidligere for NTNU, HiL,UiB, med flere. I juli leverer han en ph.d.i latinamerikansk historie ved NTNU. 

 

4.2. Inkludering i digital undervisning – hva finnes av verktøy og erfaringer?

Å gå fra fullstendig fysisk undervisning til å tilby fulldigital undervisning opplevdes som en stor overgang for mange faglærere og studenter. Hva har vi lært det siste året? Hva kan vi lære av undervisere som sverger til digital undervisning, uavhengig av nedstengte skoler? Magnus Nohr var med å lage en av Norges første MOOCs (Massive Open Online Course), der han fortsatt tilbyr digital opplæring av lærere i digital studieteknikk som kan effektivisere arbeidet. Kjennskap til og riktig bruk av digitale verktøy kan også være avgjørende for mestring og måloppnåelse for studenter med nedsatt funksjonsevne. Vi får et innblikk i hvilke muligheter som ligger i digital undervisning, og hva som er gode verktøy for å skape en inkluderende digital undervisning. 

Magnus Nohr er høgskolelektor i IKT i læring ved Høgskolen i Østfold. Han har lang erfaring med å tilby IKT-kurs for lærere og er kjent for å dele tips til digitale verktøy og digital studieteknikk i sosiale medier