Parallelle sesjoner, tirsdag 25. mai, kl. 14.00-15.15
Deltakerne kan velge mellom fire sesjoner. Det er ikke mulig å skifte sesjon underveis. Sesjonen varer i 75 minutter.
NB: denne siden oppdateres fortløpende. Det vil komme mer informasjon om innholdet i de ulike parallellene.
Parallell 1: Universell utforming av IKT - lærdom fra implementering
1.1. Erfaringer fra UiO
Universitetet i Oslo arbeider målrettet mot å imøtekomme lovkrav innen universell utforming av IKT; gjennomføring av uu-uka, uu-evaluering av tjenester og funn underveis, autoteksting av video og kartlegging av uu-kompetanse i organisasjonen. Vi får en innføring i hvordan universitetet har gått frem i dette arbeidet og hva de har lært om prosessen, temaet og egen organisasjon.
Ida Marie Solås er UX-designer og Ida Meland er prosjektleder i Gruppe for brukeropplevelse ved Universitetet i Oslo.
Arbeid med uu av IKT på UiO - Ida Meland og Ida Solås.pdf
1.2.Automatisert teksting - Panopto som eksempel
Lovverket stiller krav om at video og lydinnhold som publiseres på sektorens nettløsninger skal være universelt utformet. Dette betyr først og fremst at video skal ha vært tekstet, eller ha et godt tekstalternativ knyttet til videoen. Det kan være krevende å ivareta lovens krav med alle videoene som produseres i sektoren. Hvordan kan dette løses ved hjelp av automatisk talegjenkjenning (ASR)? NTNU har tatt i bruk Panopto som løsning, og viser i denne sesjonen frem erfaringer med dette systemet, samt hva de jobber med av alternative løsninger for Norsk ASR løsning for best mulig resultat.
Presentasjon fra Magnus Sæternes Lian og Andreas Hansen Schille ved Seksjon for læringsstøtte ved NTNU.
Teksting og universell utforming av video - Magnus Lian og Andreas Schille.pdf
Parallell 2: Tilrettelegging i en digital studiehverdag
2.1. Digitalt standardisert søknadsskjema for tilrettelegging.
Tilretteleggingstjenesten ved OsloMet har ledet et prosjekt med å utvikle en digital søknadsprosess i tilretteleggingssaker. Prosjektet springer ut av tilbakemeldinger fra studentene om at helseopplysninger beskyttes for dårlig, at henvendelser avvises uten å bli behandlet og at det er vanskelig å finne frem i systemet. Søknadsskjema skal være universelt utformet og iverksettes høsten 2021. Presentasjonen gir et innblikk i gevinster og utfordringer med en digital standardisert søknadsprosess.
Eva Ballo er seniorrådgiver i Seksjon for karriere, internasjonalisering og studentliv ved OsloMet - Storbyuniversitetet.
Digitalt søknadsskjema - Eva Ballo.pdf
2.2. Tilrettelegging og verktøy for studenter med lese- og skrivevansker.
For mange med lese- og skrivevansker er talesyntese, opplesningsprogrammer, lydbøker, stavekontroll, dikteringsløsninger og digitale tekster nødvendig for å komme gjennom studietiden. Men hvilke program og verktøy fungerer kompenserende for studenter med disse vanskene, og hvordan kan NAV Hjelpemiddelsentral være en støtte for studiestedene og studentene i denne sammenheng?
Line Bjørnerud er og Grethe Helmersen er begge seniorrådgivere ved NAV Hjelpemiddelsentral i Nordland.
Tilrettelegging i en digital studiehverdag - Line Bjørnerud og Grethe Helmersen.pdf
2.3. Tilrettelegging av digital eksamen under pandemien.
Det siste året fikk eksamenskontorene ved landets utdanningsinstitusjoner virkelig smake på sin endringskompetanse i en tid der både eksamensform og format måtte endres på kort tid. Med andre vurderingsformer kan det også komme nye behov for tilrettelegging. Vi spør: Hvordan opplevde et eksamenskontor gjennomføring av eksamen og tilrettelegging i en tid der eksamen ikke kunne gjennomføres fysisk på skolen? Meldte studentene fra om andre typer tilretteleggingsbehov i denne tiden og hvordan møtte lærestedet de nye behovene?
Line Gaare-Hansen arbeider med eksamenstilrettelegging ved Seksjon for Studieadministrasjon ved UiT Norges arktiske universitet.
Tilrettelegging på eksamen - Line Gaare Hansen.pdf
Parallell 3: Læringsmiljøutvalg
3.1. Bruk av dialogmøter i Læringsmiljøarbeidet
LMU ved Høgskulen i Volda har jobbet systematisk ut mot avdelingene, gjennom bruk av dialogmøter. Disse møtene gir innsikt og oversikt, samtidig som en kan fange opp saker ute i institusjonen som LMU bør ta stilling til. I denne sesjonen får vi vite litt mer om hva dialogmøter er og hvordan de foregår, samt hvilke erfaringer en har gjort ved bruk av disse møtene.
Presentasjon fra Høgskulen i Volda v/ rådgiver for studenter med tilrettelegging og sekretær for LMU, Ingunn Blindheim og prorektor for utdanning, Odd Helge Mjellem Tonheim.
Dialogmøter LMU - Ingunn Blindheim og Odd Helge Tonheim.pdf
3.2. Kafédialog om erfaringer med digitalt LMU-arbeid i løpet av pandemien.
En heldigital studiehverdag har endret både arbeidsformer og hvilke saker som er viktige for institusjonen. Samtidig har det vært helt nødvendig å opprettholde arbeidet med læringsmiljø, da nye utfordringer har dukket opp i forbindelse med stengte campuser og redusert aktivitetstilbud for studentene. Nye tall viser at ensomhet og mangel på motivasjon har vært en konsekvens av dette.
LMU-ene har hatt nok å ta tak i det siste året, men hvordan har det egentlig gått? Hva har vært utfordrende og hva har fungert bra? Hva tar vi med oss fra dette året, som vi tror vil bli viktig fremover? I denne sesjonen får vi inn erfaringer fra forskjellige utvalg, gjennom samtaler og dialog.
Parallell 4: Inkluderende undervisning
4.1. Studentaktivitet uten universell utforming er (egentlig) umulig.
Vi skal ha med alle studentene. Hvordan gjør vi dette? Kan tradisjonelle oppfatninger av underviserrollen komme i veien for inkludering? Kan en egentlig snakke om reell studentaktiv læring uten å snakke om universell utforming? Vi får et innblikk i eksempler på hvordan aktiv involvering av studenter fører til, men samtidig også krever, inkludering.
Jørgen Sørlie Yri er høgskolelektor ved læringsstøttesenteret på Høgskolen i Østfold. Han jobber også med undervisning i spansk språk, historie og samfunn - blant annet for Utenriksdepartementet, og tidligere for NTNU, HiL,UiB, med flere. I juli leverer han en ph.d.i latinamerikansk historie ved NTNU.
Studentaktivitet som universell utforming - Jørgen Sørlie Yri.pdf
4.2. Inkludering i digital undervisning – hva finnes av verktøy og erfaringer?
Å gå fra fullstendig fysisk undervisning til å tilby fulldigital undervisning opplevdes som en stor overgang for mange faglærere og studenter. Hva har vi lært det siste året? Hva kan vi lære av undervisere som sverger til digital undervisning, uavhengig av nedstengte skoler? Magnus Nohr var med å lage en av Norges første MOOCs (Massive Open Online Course), der han fortsatt tilbyr digital opplæring av lærere i digital studieteknikk som kan effektivisere arbeidet. Kjennskap til og riktig bruk av digitale verktøy kan også være avgjørende for mestring og måloppnåelse for studenter med nedsatt funksjonsevne. Vi får et innblikk i hvilke muligheter som ligger i digital undervisning, og hva som er gode verktøy for å skape en inkluderende digital undervisning.
Magnus Nohr er høgskolelektor i IKT i læring ved Høgskolen i Østfold. Han har lang erfaring med å tilby IKT-kurs for lærere og er kjent for å dele tips til digitale verktøy og digital studieteknikk i sosiale medier
Inkludering i digital undervisning - Magnus Nohr.pptx