Parallelle sesjoner tirsdag 29. oktober kl. 15.00-16.30

Deltakerne kan velge mellom tre sesjoner i tillegg til dialogbord, og det er mulig å bytte mellom sesjoner underveis.
Sesjonen varer i 90 minutter. 

 

A. Mentorordningen - erfaringer fra Norge og Sverige 

En mentor er for mange studenter med nedsatt funksjonsevne selve nøkkelen til å gjennomføre studier. Institusjonene har ulike ressurser som påvirker både handlingsrom og rutiner til å følge opp dette arbeidet. I denne sesjonen ser vi på gode eksempler fra Norge og Sverige på hva et lærested kan gjøre for å få maksimalt utbytte av ordningen. 

 

1. NTNUs mentorordning og mentorkurs

Det å være mentor for en medstudent eller en student på et annet kurs eller årstrinn er en oppgave som krever forberedelse, veiledning og oppfølging. På NTNU har de sett gode frukter av å arrangere kurs for mentorer. I denne presentasjonen får vi høre erfaringer fra både kursholdere og mentorer rundt betydningen av kurset og mentor som tiltak for studenter med tilretteleggingsbehov. 

Tilretteleggere for studenter med nedsatt funksjonsevne på NTNU, Kari Voldhagen og Bjørg Næss Frost er kursholdere, og med seg har de mentorene Helene Kragh Fosse og Stig Ove Sæterøy. 

   

 

2. Arbeid med pedagogisk støtte og tilrettelegging i Sverige

Sverige er det landet som ligner mest det norske systemet når det gjelder arbeid med tilrettelegging i høyere utdanning. Samtidig er det flere forskjeller. De siste årene har de gjort nye grep med mentorordningen for å kvalitetssikre støtten studentene får med blant annet utvikling av «mentorhåndboken», etablering av et nettverk for mentorsamordnare og en endring i hvem som ansettes som mentorer. Vi får et innblikk i hvordan våre naboer arbeider med pedagogisk støtte og individuell tilrettelegging i Sverige med spesielt fokus på mentorordningen.

Christel Berg har arbeidet som samordnare for pedagogisk stöd ved Lund Universitet i en årrekke, og hatt en nasjonal rolle på koordineringen av mentorordningen i Sverige. Berg var medforfatter av mentorhåndboken og presentert idéen om at den skulle bli nasjonell, og er nå i gang med utviklingen av et digitalt kurs for mentorer.

 

B. Synlige og usynlige funksjonsnedsettelser - hva påvirker studiesituasjonen? 

Studielivet er innholdsrikt og krever mye av studentene både faglig og sosialt. Men hvordan er det å studere når den ene sansen er svekket eller borte? Og har det noe å si om vanskene er synlige eller usynlige? I denne sesjonen får vi perspektiver fra eksperter innen hørsel og brukererfaringer fra Blindeforbundet og studentene selv. 

 

1. Å høre er et puslespill

Gjennom flere år har Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester fulgt studenter med nedsatt hørsel som har hatt utfordringer med å gjennomføre studiene. Mange av studentene uttrykker ikke behov for tilrettelegging ved utdanningsinstitusjonene, og enkelte unnlater å ta i bruk høreapparater eller andre verktøy som kan gi bedre forutsetninger for læring. Videre er det lite kunnskap på institusjonene om hvilke tiltak og støtte disse studentene har nytte av. Utadrettede tjenester tilbyr veiledning som har til hensikt å fostre mestring og stimulere til økt innsikt i eget hørselstap, samt kurs og kompetanseoverføring til fagpersoner. I denne presentasjonen får vi høre erfaringer utadrettede tjenester har med studenter i målgruppa og om anbefalte tilretteleggingstiltak. Med seg har hun Gunhild Grønsaas Sandnes som er student og har gjort seg mange egne erfaringer med å studere med nedsatt hørsel. 

Stina Helmen arbeider i HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester, og er teamleder i avdelingen for utadrettede tjenester. Hun arbeider daglig med å gi råd og veiledning for tilrettelegging av studiehverdagen for elever og studenter med nedsatt hørsel. 

Gunhild Grønsaas Sandnes studerer arkitektur 2. året på NTNU, og har egne erfaringer med utfordringer med hørsel. 

 

2. Et annet syn på studiehverdagen

Er det noe studiestedet tilbyr som studenter med nedsatt syn eller blinde ikke kan nyttiggjøre seg? Finnes det miljøer som har spisskompetanse på syn som institusjonene kan støtte seg på? Dette var spørsmål NTNU Tilrettelegging lurte på etter å ha opplevd en økning i antall henvendelser fra synshemmede studenter. De engasjerte Eva Elida Skråmestø fra Norges Blindeforbund til å gjøre en kartlegging om hvilke utfordringer og behov disse studentene har for tilrettelegging. Parallelt ble det gjennomført en nasjonal kartlegging av Norges Blindeforbund ungdom. Skråmestø presenterer funn lokalt og nasjonalt, og reflekterer rundt hvilken kunnskap vi trenger i tiden fremover. Med seg har hun studenten Anna Skarbøvik som nå er inne i sitt tredje og siste studieår. Hun ble plutselig synshemmet som ung voksen og har gjort seg erfaringer med både skole og hverdag der andre sanser har fått en større rolle. 

Eva Elida Skråmestø arbeider for tiden på NTNU Tilrettelegging der hun bistår med å utrede behov og utvikle tilbudet for studenter med synsnedsettelse. Hun har også et utstrakt samarbeid med Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbund ungdom.

Anna Eggen Skarbøvik ble synshemmet på videregående og går nå siste året på bachelor i sosialt arbeid. Hun er for tiden i praksis på Ressurssentret for hørsel og syn og er leder av Norges Blindeforbund Ungdom i region Midt-Norge. 

 

 

C. Universell utforming som fag

Universell utforming skal være et fag- og kunnskapsbegrep i høyere utdanning. Dette gjenspeiles blant annet i Regjeringens handlingsplan for universell utforming, hvor kompetanseheving og utvikling av begrepet er et viktig element for gjeldende planperiode. I denne sesjonen ser vi nærmere på faglig utvikling innad i UH-sektor når det gjelder universell utforming, samt hvordan dette påvirker både undervisere, administrasjon og oss alle som medborgere. Vi har valgt oss ut to presentasjoner: 

 

1. Bevisstgjøring og ildsjeler. Erfaringer fra mastergradsstudiet i IKT ved OsloMet

OsloMet - storbyuniversitetet har utdanningsnorges fremste fagmiljø for universell utforming av IKT. Her tilbyr de studenter utdanning på mastergradsnivå i tematikken, og fagmiljøet går både i dybden og bredden når det gjelder forvaltning av begrepet.

I dette foredraget deles erfaringer med og resultater fra 3 ulike prosjekter:

• Masterstudiet universell utforming av IKT
• Forskingsprosjektet Awareness som ser på læreres holdninger til inkludering
• Ildsjel-prosjektet som går ut på å implementere universell utforming av IKT i praksis ved ulike enheter på OsloMet.

Innledning ved førsteamanuensis Norun Christine Sanderson, førsteamanuensis Naoe Tatara og forsker Siri Kessel. 

  

Presentasjon av Kessel, Sanderson og Tatara.pdf

 

2. Universell utforming som verktøy for samfunnsutvikling

«Medborgerskap og retten til selv å bestemme i sitt eget liv er et tema som går igjen i Stortingsmeldinger, offentlige utredninger og FN-konvensjoner». Sitatet tilhører professor Inger Marie Lid ved VID vitenskapelige høyskole som tilbyr en mastergrad i medborgerskap. Som en del av studiet inngår universell utforming som et viktig fag- og kunnskapsbegrep for samfunnsplanlegging. Tematikken er viktig på tvers av institusjoner, studieprogram og administrative tilbud og tjenester. Hvilken kompetanse bør høyere utdanning ha på universell utforming? Og hva bør legges vekt på i kompetanseutvikling når det gjelder universell utforming? Og hvilken rolle har vi alle som medborgere for å støtte opp om medborgerskap, likestilling, likeverd og universell utforming?

Professor Inger Marie Lid gir noen svar på disse spørsmålene, og reflekterer rundt det å være medborger også i høyere utdanning. I tillegg vil hun gi en smakebit på hva man lærer i et studie om medborgerskap, hvor også universell utforming og samfunnsplanlegging er et sentralt tema. Lid har er en nestor på tematikken universell utforming i vår sektor, og er forfatter av lærebøker og en rekke vitenskapelige artikler. En ny bok om universell utforming og samfunnsplanlegging slippes høsten 2019.

Presentasjon av Inger Marie Lid.pdf

 

D. Dialoghjørnet

På et dialogbord snakker deltakerne om utvalgte tema, ledet av bordverten. Dialoghjørnet består av to bolker, der hver samtalegruppe varer 40 minutter. Det er maksimalt 7 deltakere per gruppe og påmelding er nødvendig. 

Runde 1 (kl. 15.00 - 15.40) 

Bord 1: Individuell tilrettelegging vs. likebehandling – hvordan gjøre gode vurderinger? 

Hvordan kan vi vurdere likhet mot individuell behandling ved ulikhet i fag? Hva er tilstrekkelig dokumentasjon og når går tilretteleggingen på bekostning av faglige krav? Deltakerne utveksler erfaringer og tanker om god praksis.

Bordvert: Ingunn Teigen Blindheim (Høgskulen i Volda)

Bord 2: Har studenter med norsk som andrespråk nytte av pensum på lyd? 

Pensum på lyd er en ny måte å ta inn lærestoffet på, som stadig flere blir kjent med. Men hvem kan ha nytte av å tilegne seg stoffet auditivt? Hvordan kan det være en ressurs for studenter som har norsk som andrespråk? 

Bordverter: Marit Gunn Tveit (Universitetet i Agder) og Margret Kristin Dyrholm (Universitetet i Agder)

Bord 3: Hvordan møte dagens generasjon av studenter og hva er deres rolle i utviklingen av et inkluderende læringsmiljø? 

Dagens generasjon studenter påstås å være mer selvsentrerte enn tidligere. Hvordan kan vi hjelpe de med å bli mer bevisst seg selv og ta mer hensyn til sine medstudenter, spesielt de som trenger litt ekstra tilrettelegging? 

Bordverter: Kine Sørli (NTNU) og Hege Spjøtvold (NTNU)

 

Runde 2 (kl. 15.50 - 16.30) 

Bord 4: Koordinatorressurs for universell utforming ved UH- institusjonene – er det behov og hvordan bør arbeidet organiseres?  

Koordinatorer for universell utforming på lærestedet har tradisjonelt arbeidet med utforming av bygg- og uteområder. Men hvem skal koordinere arbeidet som skjer med universell utforming innen det digitale, pedagogiske, organisatoriske og psykososiale læringsmiljøet, som går på tvers av avdelinger? 

Bordvert: Margret Kristin Dyrholm (Universitetet i Agder)

Bord 5: LMU som pådriver for et godt læringsmiljø

Hvordan kan utvalget engasjere seg i noe som faktisk fører til bedre inkludering og et godt læringsmiljø blant studentene? Hvilke saker kan en ta fatt på? Deltakerne utveksler tips, erfaringer og eksempler på saker fra institusjonene. 

Bordvert: Bjørnar Kvernevik (Universell)