Parallelle sesjoner, onsdag 26. mai, kl. 09.00-10.15

Detlakerne kan velge mellom fire sesjoner. Det er ikke mulig å skrifte sesjon underveis. Sesjonen varer i 75 minutter. 
NB: denne siden oppdateres fortløpende. Det vil komme mer informasjon om innholdet i de ulike parallellene. 

Parallell 1: Kurs i universell utforming av dokumenter

Universell holder lynkurs i hva som er viktig å tenke på når man skal lage Word-dokumenter og PowerPoint- presentasjoner som er tilgjengelige for alle. I løpet av kurset vil vi komme inn på hva man må være spesielt oppmerksomme på, og enkle grep for hva som gjør dokumenter universelt utformet.  

Lynkurs i universell utforming av dokumenter - Bjørnar Kvernevik.pdf

Parallell 2: Universell utforming - planarbeid og bygg

2.1. Ny "Regjeringens handlingsplan for universell utforming" 2021-2025

Kulturdepartementet koordinerer på vegne av Regjeringen en ny nasjonal handlingsplan for universell utforming for perioden 2021-2025. Siden 2019 har det pågått en prosess med å utvikle en ny handlingsplan, som skal gjelde frem mot 2025, og denne lanseres i begynnelsen av juni. Handlingsplanen har et bredt saksfelt og nedslagsområde, også i høyere utdanning. Vi får et innblikk i prosesser og utviklingstrekk i arbeidet frem mot ny planperiode. 

Olav Rand Bringa er seniorrådgiver i Kulturdepartementet. 

Olav Bringa

 

2.2. Universell utforming av auditorier og studentaktive læringsrom.

Universell utforming av bygg og uteområder er avgjørende for likestilt tilgang til høyere utdanning. Det må tas hensyn til momenter som orienterbarhet, informasjon, lyd og akustikk, kontraster, belysning, sikkerhet, med mer. Universell utforming AS har ekspertkompetanse på universell utforming av bygg, og vil i denne sesjonen snakke særlig om læringsarealer, slik som auditorier. 

Presentasjon fra Universell utforming AS v/ Faglig leder Trine Presterud og seniorrådgiver Helle Toft. 

Trine Prestrud   Helle Toft 

Parallell 3: Studentenes erfaringer

3.1. ADHD og studier.

I dag oppdager mange, spesielt jenter, at de har ADHD sent i livet. Til tross for at alle er forskjellige er det mange likheter i hva som oppleves utfordrende og hva som gjør at det fungerer bra å være student med ADHD. Å spre kunnskap om ADHD var også bakgrunnen for at en gjeng med jenter startet opp plattformen «ADHD-jentene» i 2019, som er en møteplass der personer med ADHD eller andre som vil lære kan søke kunnskap og erfaringer om diagnosen og hvordan den påvirker, både i hverdagen og i forbindelse med studier. Vi får en presentasjon om hva som skal til for at en person med ADHD skal bli best mulig mottatt og forstått i høyere utdanning, og et innblikk i hvordan studenter og ansatte kan søke inspirasjon og tips fra ADHD-jentene.

Presentasjon fra Tonje Ormark og Elin Prestegård. Begge er medlem av ADHD-jentene og har fått diagnosen i voksen alder. Tonje jobber på et læringssenter for barn og ungdom med psykisk utviklingshemming, autisme og ADHD, og har selv to barn med ADHD. Elin har to barn og utdanner seg for tiden som personlig trener og kostholdsveileder.

  

ADHD og studier - ADHDjentene.pdf

 

3.2. Tilrettelegging i høyere utdanning på godt og vondt.

Ingrid har en master i spesialpedagogikk. I dag jobber hun 100 %. Det var det ingen, inkludert henne selv, som trodde da hun brukte 6 år på bachelorløpet sitt. Som student med funksjonsvariasjon opplevde hun både god og mindre god tilrettelegging. På masterløpet ble alt lettere takket være riktig tilrettelegging. Hun deler av personlige erfaringer og kommer med innspill på hvordan tilretteleggere kan bidra til at flere med funksjonsvariasjon lykkes med høyere utdanning. 

Ingrid Thunem er aktiv svømmer og har flere års erfaring som student. Hun er fra Foreningen for Muskelsyke Ungdom og sitter i styret til Unge Funksjonshemmede.

Parallell 4: Støtteenheters arbeid med universell utforming

4.1. Implementering av pedagogiske verktøy for økt inkludering

Seksjon for læringsstøtte ved NTNU tilbyr råd, verktøy og tips til undervisere innen pedagogisk bruk av teknologi. Men hvilke verktøy og programmer har de i verktøykassa for å stimulere undervisere til økt inkludering? Vi får en smakebit av NTNUs erfaringer med implementering av pedagogiske verktøy som skal inkludere mangfoldet i studentmassen, med Blackboard Ally som eksempel. Ally er et verktøy som sjekker automatisk om emnemateriell er universelt utformet. Det gir veiledning til undervisere om hvordan de kan forbedre tilgjengeligheten for emneinnholdet sitt, og gjør det mulig for studenter å få innholdet lastet ned i alternative formater, som eksempelvis lydklipp eller elektronisk braille. 


Dixie Matre, Gerd Johanne Hestnes og Andreas Hansen Schille er henholdsvis rådgivere og seniorkonsulent på Seksjon for læringsstøtte ved NTNU. 

    

4.2. Hvordan motivere undervisere til universell utforming av læringsressurser

Digitale læringsressurser skal etter Likestillings- og diskrimineringsloven utformes universelt. Hva krever dette av undervisere og støtteenheter? Det råder enighet om at universell utforming er viktig, og med enkle grep kan universell utforming av læringsressurser og emneplanlegging redusere behovet for individuell tilrettelegging og fremme læring for alle. Men hvordan kan støtteenheter motivere og støtte undervisere til å arbeide proaktivt med dette arbeidet? Workshopen er relevant for deg som jobber med støtte, rådgivning og utrulling av universell utforming i høyere utdanning, samt andre som er interessert i temaet. 


Dixie Matre, Gerd Johanne Hestnes og Andreas Hansen Schille er henholdsvis rådgivere og seniorkonsulent på Seksjon for læringsstøtte ved NTNU.