Parallelle sesjoner onsdag 30. oktober, kl. 11.00 - 12.00

Deltakerne kan velge mellom tre sesjoner, der det ikke er mulig å bytte sesjon underveis.
Sesjonen varer i 60 minutter. 

 

A. Universell utforming av IKT - gode eksempler fra lærestedene

De siste årene har det skjedd store endringer i det pedagogiske landskapet, der stadig flere lærere går fra tavleundervisning til å snu klasserommet opp-ned med «flipped classroom» og studentaktiv læring. Samtidig har det kommet lovkrav til hvordan man utformer IKT universelt, slik at alle studenter får glede av mulighetene som ligger i det digitale universet. Denne sesjonen viser eksempler på hvordan man kan gå fra lovkrav og anbefalinger til å lage inkluderende emner og digitale læringsressurser i praksis. 

 

1. Universell utforming som en del av universitetspedagogikk - en balanseakt

Til tross for et tydelig lovverk og mange gode ressurser er det ofte tilfeldig hvordan en faglærer kommer over universell utforming for læring. Noen ganger kan en student gjøre faglærer oppmerksom på funksjonsnedsettelse og behov, andre ganger opplever faglærer et slikt behov selv, eller andre ganger kan det være at man snubler over en workshop som er annonsert på intranettet. Katja Hakel jobber som universitetspedagogisk veileder ved NTNU. I sitt bidrag forteller hun hvordan hun selv har begynt å interessere seg for universell utforming for læring, og hvordan hun har jobbet med ulike tilbud til faglærere for å øke kunnskap om universell utforming av undervisning, læring og vurdering ved NTNU. Som universitetspedagog er dette ofte en balanseakt – mellom individer og institusjonen, - mellom en forskningsbasert eller teknisk-praktisk tilnærming, og mellom nivåer og ansvarsforhold. Katja vil fortelle hvordan veien ble til for henne og hvordan hun håper å ha funnet kompromisser som kan bidra til å gjøre NTNU til en institusjon der universell utforming blir en naturlig del av undervisningshverdagen. 

Katja Hakel er førstelektor ved Seksjon for universitetspedagogikk (UNIPED), og jobber med veiledning og kompetanseheving av vitenskapelige ansatte ved NTNU. 

 

2. Universell utforming av e- læringskurs 

Universitetet i Agder har utviklet emnet «Digital kompetanse», som er et videreutdanningskurs for Statped sine ansatte. I emnet får studentene grunnleggende opplæring i Office-programmene, foto, video, nettvett og sikker lagring, men viktigst av alt; kurset er utviklet for å passe en sammensatt gruppe studenter med ulike behov og forutsetninger for læring, også personer som har ulike funksjonsnedsettelser. I emnet er alle læringsressurser tilgjengelige og studentene bestemmer selv tempo, mengde, vanskelighetsgrad og tilnærming til fagstoffet og oppgavene. E-læringskurset fikk nylig en pris for «best inclusive and flexible e-learning practices» som ble tildelt av et EU- prosjekt som arbeider med universell utforming av IKT og læring: «Towards Inclusive eLearning: Improving Accessibility of eLearning in Higher Education from Universal Design for Learning perspective. I denne presentasjonen får vi innblikk i hva som er viktig å tenke på når man skal lage et elæringskurs som skal passe studentmangfoldet. 

Rune Andersen er førstelektor ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi på UiA og er prosjektleder for e-læringsemnet. Andersen har lang erfaring med undervisning og utvikling av e-læringskurs, samt et stort engasjement for bruken av IKT til pedagogiske formål.

 

 

B. Eksamenstilrettelegging og studielitteratur

Studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler har fra 1. august 2019 rett på tilrettelegging innenfor fire spesifiserte områder: lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Dette er store arbeidsfelt med lange tradisjoner, og å definere konkret innhold i rettighetene krever et systematisk arbeid som ivaretar ulike interesser, både lærestedet og studenter med ulike behov og forutsetninger. I denne parallellen ser vi nærmere på arbeid som gjøres med studielitteratur og tilrettelegging av eksamen. 

 

1. Tilrettelegging av eksamen

Studentene har rett på egnet individuell tilrettelegging av eksamen, og tilretteleggingen forutsetter et samspill mellom student og institusjon. Denne utfordringen ligger i lovverket, men hvilket innhold har kravet i virkeligheten? Tilrettelegging av eksamen har vært et komplisert, utfordrende og spennende tema i en årrekke, og med ny teknologi og nye pedagogiske grep også innen vurdering blir det mye å passe på. Hvordan arbeider et stort eksamenskontor for å møte lovkrav og samtidig forvalte institusjonens interesser? Hva er god tilrettelegging, hva trengs av dokumentasjon og anbefalinger – og hvordan samarbeide med fakulteter, faglærere og tilretteleggere om gode løsninger?

Kristin Omre og Kjersti Sørensen arbeider ved eksamenskontoret ved NTNU, og vil i presentasjonen dele erfaringer fra travle eksamensperioder med mange saker, samt reflektere rundt hva som er god tilrettelegging og hva som er godt nok. 

 

 

2. Studielitteratur for alle - hva skal til for å lykkes?

Alle studenter trenger tilgang til læremidler i formater som er tilgjengelige og brukbare for den enkelte. Den nye § 4-3 i universitets- og høyskoleloven stiller krav om individuell tilrettelegging av alle læremidler, samtidig som annet lovverk stiller krav til institusjonene om universell utforming av digitale læremidler, som tilbys studentene gjennom mange kanaler. Videre melder forslaget til årets statsbudsjett om et pilotprosjekt, der flere studenter skal få testet produksjonsrett av lydbøker. Hva kan vi forvente oss av dette prosjektet? Til tross for lovkrav, teknologiske fremskritt, internasjonale avtaler og kommersielle leverandører av digitalt pensum er det fortsatt utfordringer for å få dette til, og et stadig behov for å utvikle og spre kunnskap om både universelle og tilrettelagte løsninger til studentenes beste. 

Øyvind Engh er direktør ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), og vil i dette foredraget gi et innblikk i drivkrefter og aktiviteter på området, og noen utfordringer for lærestedene å ta inn over seg i arbeidet med studielitteratur.

 

 

C. Læringsmiljø og studentombud

Mye av det institusjonen tilbyr av tilbud og tjenester baserer seg på antakelser om hvordan studentene har det og hva studentene trenger bistand til. Hvilke svar får vi når vi spør studentene selv og de som har tett kontakt med studentene som også har taushetsplikt? Det skal vi utforske nærmere i denne sesjonen ved hjelp av perspektiver og erfaringer fra Norsk studentorganisasjon og et Studentombud. 

 

1. Studieliv og læringsmiljø i 2019 - sett fra studentene

Norsk studentorganisasjon har i oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, og fremfor alt representere studentmangfoldet i utdanningssaker. Dette arbeidet gir unik innsikt i hvordan utdanningslandskapet ser ut og oppleves for studentene i det 21. århundre. Hva påvirker studentenes arbeidssituasjon og læringsmiljø? Hvilke utfordringer har studentene i dag og hva skal til for at studentene trives på campus? Studentenes læringsmiljø er noe NSO har jobbet med i lengre tid, blant annet kvalitetsmeldingen og revidering av UH-loven. Hva er viktige saker for studentene knyttet til læringsmiljøarbeid i tiden fremover og hvordan jobber NSO med disse? 

Julie Størholdt Iversen er Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon. Julie har tidligere arbeidet med læringsmiljøspørsmål i læringsmiljøutvalget ved OsloMet – Storbyuniversitetet

 

2. Studentombud - et læringsmiljøtiltak? 

Universitetet i Oslo var først ute med å etablere ordningen med Studentombud i 2013. Seks år senere ble det bestemt at alle studenter på universiteter, høyskoler og fagskoler har krav på tilgang til et Studentombud. Hvordan ser et Studentombud sin arbeidshverdag ut og hvilke henvendelser kommer fra studentene vedrørende læringsmiljø og tilrettelegging? Hvordan samarbeider et ombud med andre rådgivningstjenester og tilbud på institusjonen? I denne presentasjonen får vi et innblikk i studentombudets rolle, hva studentene trenger bistand til, og hvordan opprettelse av Studentombud kan påvirke læringsmiljøet ved institusjonen. 

Marianne Høve Rustberggard arbeider som Studentombud ved Universitetet i Oslo og har vært med å utvikle ordningen fra oppstarten i 2013. Rustberggaard er blant annet utdannet jurist, har erfaring fra studentpolitiske verv, og er medlem av europeiske og skandinaviske nettverk for ombud i høyere utdanning.