Plenumsforedrag 

Inkluderende læringsmiljø anno 2019

Inkludering, universell utforming og tilrettelegging er sentrale tema for konferansen. Dette er dynamiske arbeidsområder, som blir påvirket av endringer i lovverk og formelle krav, men også utviklingstrekk både i sektoren og samfunnet for øvrig. Hvilke områder er i endring, hva er status i 2019 når det gjelder rammekrav for arbeidet, og i hvilken grad er utdanningsinstitusjonene rustet til å møte dette? Vi spør: blir studenter med funksjonsnedsettelser diskriminert i 2019? I dette innledningsforedraget gir Universell et overblikk over viktige endringer og våre erfaringer fra arbeidsområdene, samt noen betraktninger og gode eksempler å ta med seg inn i konferansedagene.

Kjetil Knarlag, er Universells leder. Han har mange års erfaring som rådgiver for studenter med funksjonsnedsettelser ved NTNU og har etablert og utviklet pådriverenheten fra starten i 2003. Knarlag er mye brukt foredragsholder innen temaene inkludering og universell utforming av læringsmiljø.  

 

 

Universell utforming av det digitale læringsmiljø – lærdom fra implementering 


Etter at det kom lovkrav om universell utforming av IKT var det mange utdanningsinstitusjoner som ble usikker på hvordan dette ville berøre deres emner og informasjonen de tilbyr studentene. Høgskolen i Innlandet (HINN) satte seg tidlig en ambisjon om at både faglig og administrative ansatte skulle kjenne til og arbeide etter de lovpålagte kravene. For å nå dette målet har de utviklet e-læringskurset «Universell utforming av dokumenter og nettsider». Kurset har fått ros for godt faglig innhold, et spennende læringsdesign og en bruk av læringsplattformen Canvas som har vært til inspirasjon for andre nettkurs. Kurset har blitt så godt mottatt at det nå også er tilgjengelig for andre læresteder gjennom Canvas Commons. Hva omfatter e-læringskurset og hva har høyskolen lært så langt med kursing av ansatte om dette tema? 

Randi Elisabeth Hagen er seniorrådgiver og fagansvarlig for digitale læringsformer ved Seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet på Høgskolen i Innlandet. Hagen har ledet høyskolens prosjekt med å utvikle nettressurser innenfor universell utforming og er ansvarlig for e-læringskurset. I denne presentasjonen vil hun dele erfaringer med opplæring i universell utforming av IKT for ansatte. 

 

Generasjon prestasjon og spiseforstyrrelser


Høyere utdanning fører med seg en prestasjonskultur samtidig som identitetsutvikling pågår for fullt med høy grad av usikkerhet og manglende kontroll. Mange studenter får sammensatte problemer, indre uro, og noen utvikler spiseforstyrrelser. Denne diagnosen kan komme til uttrykk på svært ulike vis, og når studenter med disse vanskene oppsøker støtteapparatet i høyere utdanning får de ofte tilrettelegging for de psykiske symptomene som kommer som følge av spiseforstyrrelsen. Hva er egentlig spiseforstyrrelser og hvilke ulike former kan det ta? I denne presentasjonen får vi høre om mangfoldet innen spiseforstyrrelser og hvordan vi som lærested kan være en støtte for studenter med disse vanskene. 

Finn Skårderud er psykiater, forfatter, professor og grunnlegger av Villa SULT, som arbeider med behandling, forskning og utdannelse innen spiseforstyrrelser. Han er internasjonalt anerkjent ekspert innen spiseforstyrrelser, og har mange års erfaring med å samarbeide med generasjon prestasjon både i Olympiatoppen og på Idrettshøgskolen

 

Fra diskriminering til inkludering

 
En sentral problemstilling i sektoren er å vite hva som er egnet tilrettelegging og hvor grensene går for å ivareta lovkrav om universell utforming. Svært sjelden har diskrimineringssaker i høyere utdanning kommet opp til Likestillings- og diskrimineringsombudet, men det har skjedd. Fra 1. januar 2018 er Likestillings- og diskrimineringsombudet et veilednings og pådriverorgan og klagesaker behandles nå av Diskrimineringsnemnda. I denne presentasjonen får vi høre om hva som er vanlig prosedyre ved klage på brudd på lovverket, og hva som skjer både før og etter at en sak blir påklaget. Vi får også et innblikk i hvilke saker som har kommet opp, og hvordan LDO kan være en ressurs både for studenter og ansatte som følger de opp. 

Ragnar Lie har lang fartstid som jurist hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, der han har arbeidet spesielt mye med spørsmål om diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne og universell utforming. Lie er opptatt av at ombudet skal være et lavterskeltilbud og gir daglig veiledning til personer som opplever å bli diskriminert i høyere utdanning. 


 

 

Praksis i studiet – balansering på stram line


Hva fremmer og hva hemmer deltakelse i profesjonsutdanninger for personer med funksjonsnedsettelse? Det er hovedtema i en nylig avlagt doktorgradsavhandling ved NTNU, som ser nærmere på hvilke erfaringer studenter, vitenskapelige ansatte og praksisveiledere har med praksisperioden, som står sentralt i alle profesjonsutdanninger.  Hvilke mekanismer inntrer i samspillet mellom partene når tilrettelegging blir et tema? Er det et motsetningsforhold mellom studentenes behov for anerkjennelse av det å studere med en funksjonsnedsettelse, og institusjonenes normer og portvokterfunksjon når det gjelder praksis? Og blir disse studentene i realiteten diskriminert i høyere utdanning? 

Universitetslektor Eli Langørgen vil i dette foredraget belyse og utfordre institusjonenes arbeid med tilrettelegging på praksisfeltet, og hvordan studenter med nedsatt funksjonsevne kan anerkjennes som ressurser med viktig kompetanse og perspektiver i fremtidens profesjonsyrker. Foruten doktorgradsarbeidet ved NTNU har Eli Langørgen blant annet bakgrunn som klinisk ergoterapeut ved St. Olavs Hospital. Hun har erfaring fra ulike roller knyttet til profesjonsutdanning, både som profesjonsutøver, praksisveileder, lærer i profesjonsutdanning og forsker. 


 

Utvikling av veilederkompetanse

 
Mange veiledere opplever å ikke ha tilstrekkelig med verktøy i møte med studenter som har både små og store oppfølgingsbehov. For noen handler det om at de er ferske studieveiledere med lite erfaring, mens det for andre også er en opplevd mangel på formell veiledningsfaglig kompetanse. Hva kreves av samtaleteknikker og veilederferdigheter for en studieveileder? Er det behov for andre egenskaper når studenten har et tilretteleggingsbehov? Passer coaching til alle – alltid, eller hvor går grensa? Dette er problemstillinger som opptar foredragsholderne Kristin Landrø og Camilla Fikse når de utdanner fremtidige veiledere på NTNUs rådgivningsstudiet, eller når de arrangerer videreutdanningsemne for studieveiledere. Hvordan kan man utvikle ferdigheter og bruke coachingteknikker i veiledningssamtalen? Og hvilke erfaringer har de fra forskning og kursholdning når det gjelder hva som er nyttig kompetanse for veiledere? Landrø og Fikse tar utgangspunkt i konkrete caser veiledere kan stilles ovenfor, samtidig som de demonstrerer hvordan man kan stille virkningsfulle spørsmål og lytte på ulike nivå, idet de tar med deltakerne på et lynkurs i utvikling av veilederkompetanse. 


Kristin Landrø og Camilla Fikse er henholdsvis universitetslektor og førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. De har begge mange års erfaring fra undervisning på master i Rådgivningsvitenskap og er foredragsholdere på etterutdanningsemnet «Studieveiledning»

 

Tourettes syndrom i skole og arbeid


Tenk hvis du hadde et stort behov for å rope ut dine innerste tanker eller gjøre bevegelser som blir synlige for alle, uten å kunne kontrollere det? Tenk deg så å sitte i undervisning eller gjennomføre en eksamen med den samme følelsen. Eller jobbe i et serviceyrke du daglig møter kunder. Hvordan ville det påvirket deg og dine muligheter for å lære? Tourettes syndrom er så mye mer enn det å ha synlige tics. Det handler også om å ha ritualer, fysiske smerter, indre uro og flere tilleggsvansker. Og mange morsomme situasjoner. Hvordan er det å ha en synlig og usynlig vanske på samme tid og være «annerledes» som ung voksen? I denne presentasjonen blir vi bedre kjent med Tourettes syndroms mange fasetter, og vi får høre erfaringer fra Adrian Lund om hvordan han har utviklet strategier for å mestre situasjoner som tidligere har vært vanskelig. 

Adrian Lund er en anerkjent motivator og foredragsholder på fulltid, som har gjort Tourettes syndrom til sitt levebrød. Han er for tiden student på Nord universitet innen økonomi og administrasjon, og har gjort seg mange erfaringer om både studieliv og arbeidet med tilrettelegging for studenter som har denne type utfordringer.