Dysleksibegrepet

Det er ingen sentrale retningslinjer for hvordan dysleksibegrepet skal benyttes. Dysleksi brukes både som en diagnosebetegnelse og som en funksjonsbeskrivelse.

Det er ingen absolutte krav knyttet til hvem som kan stille en diagnose, men utredere vil foruten nødvendig faglig og klinisk kompetanse, normalt ha utdanning som spesialpedagog, logoped eller psykolog.

Diagnostisering av dysleksi skjer etter en sakkyndig utredning, og i diagnosesystemet ICD-10 som brukes i Norge, vil det kunne føre fram til diagnosen F81.0 Spesifikke lese- og skrivevansker, som inkluderer utviklingsmessig dysleksi.

Anslagsvis 5-10 % av Norges befolkning har spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi.

Verdt å merke seg:

• Begrepene dysleksi og spesifikke lese- og skrivevansker brukes gjerne synonymt.

• Dysleksi forekommer uavhengig av intelligensnivå.

• Det er ingen klar sammenheng mellom lesevansker og matematikkvansker, men lesevansker alene kan gjøre matematikk vanskelig.

• Mestringsutfordringer kan påvirke selvfølelsen og bety en tilleggsbelastning for mange med lese- og skrivevansker.