Standardiserte løsninger for individuelle behov

Tilretteleggingen ved fagskoler, universiteter og høyskoler skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til studenten som trenger tilrettelegging. Det må vurderes konkret hva den enkelte student har behov for. Tilrettelegging kan skje både gjennom generelle tiltak overfor hele studentgruppen eller gjennom spesifikke tiltak rettet kun mot den aktuelle studenten.

Tilretteleggingen kan skje innenfor eller utenfor det ordinære undervisningsopplegget. Høyere utdanning har med tiden utviklet flere varianter av «bransjestandarder» når det gjelder tilrettelegging for studenter med lese- og skrivevansker. Det innebærer gjerne en «grunnpakke» med flere tiltak.

Med slike grunnpakker unngår institusjonene et for finmasket tiltaksapparat som kan gi utilsiktet forskjellsbehandling av studenter med samme funksjonsnedsettelse. Slike standardløsninger kan betraktes som tidsbesparende for institusjonen ved at det letter den individuelle vurderingen og eventuell klagebehandling, men innvilgelse av tiltak på bakgrunn av diagnosegruppe vil ikke alltid bety at det er egnet individuell tilrettelegging: Det vil være studenter med lese- og skrivevansker som har behov for ytterligere tilrettelegging utover standardiserte pakker. Standardiserte løsninger kan bare anvendes der de er egnet til å imøtekomme det individuelle behovet.

Skjematisk innvilgelse av en pakke med tiltak kan i sin tur bli unødig ressurskrevende for institusjonen hvis studenten likevel velger å ikke benytte seg av noen av tiltakene i pakken. Studenter må også ha frihet til å vegre seg for tiltak; eksempelvis dysleksiattest til sensor.