13. februar 2020 la Universitets- og høyskolelovutvalget fram sin utredning. Utredningen inneholder flere viktige forslag til endringer som berører inkludering, universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljøutvalg.
Universitets- og høyskolelovutvalget ble oppnevnt 22. juni 2018. Oppdraget var å gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler, med mål om å lage et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter både for institusjonene, studenter og ansatte. Utvalget, ledet av Helga Aune, la 13. februar fram sin utredning.
NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler
Læringsmiljøbegrepet moderniseres
Utvalget viser til at bestemmelsen om læringsmiljø favner mye, og at kravene som stilles til læringsmiljøet i universitets- og høyskoleloven framstår som vage og utdaterte. Utvalget mener det er nødvendig å oppdatere dagens bestemmelse om læringsmiljø i tråd med utviklingen som har skjedd siden bestemmelsen kom inn i loven. Dagens bestemmelse er først og fremst rettet mot fysiske forhold ved utdanningsinstitusjonen, men sier lite om andre viktige faktorer som påvirker læringsmiljøet.
Forslaget åpner for en bredere forståelse av læringsmiljøbegrepet enn tidligere:
Et læringsmiljø er forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, tilrettelagte, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold.
Begrepet læringsmiljø bør etter utvalgets vurdering omfatte følgende elementer:
- Fysisk læringsmiljø. Dette inkluderer bygninger og omgivelser og kravet til universell utforming. Med universell utforming menes tilpasning av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten at det er behov for tilpasning og spesiell utforming.
- Tilrettelagt læringsmiljø. Universell utforming løser ikke ethvert behov som studenter med funksjonsnedsettelse har, og derfor er supplerende regler om rett til individuell tilrettelegging nødvendig både for studenter med funksjonsnedsettelse og for studenter med andre særskilte behov. Individuell tilrettelegging skal ikke erstatte universell utforming, men er et supplement i tilfeller hvor den universelle utformingen ikke dekker individuelle behov for tilrettelegging, jf. FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
- Psykososialt læringsmiljø. Dette dreier seg først og fremst om de mellommenneskelige forholdene, hvor trivsel og samhandling står sentralt. Det psykososiale læringsmiljøet består av en rekke faktorer knyttet til studiet, medstudenter og institusjonen. Sosialt miljø, kultur og velferd bidrar til å fremme det psykososiale læringsmiljøet.
- Organisatorisk læringsmiljø. Som en del av et godt læringsmiljø må det være et system for tilbakemelding og medvirkning, gjerne som en del av institusjonens kvalitetssystem. Organisatorisk læringsmiljø gjelder forhold relatert til hvordan studiene er organisert, ulike studieadministrative systemer, struktur og organisering av arbeidet med læringsmiljø med videre.
- Digitalt læringsmiljø. Det digitale læringsmiljø handler om faktorer som berører bruk og utvikling av IKT i læring, og hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innenfor hvert enkelt fagområde.
- Pedagogisk læringsmiljø. Det pedagogiske læringsmiljøet omhandler utforming av læringsmål, form og innhold for et studieprogram eller emne, slik som valg av læringsaktiviteter og vurderingsformer, eller hvordan det faglige innholdet ellers presenteres. Det pedagogiske læringsmiljøet påvirkes av studentenes forutsetninger for læring, med utgangspunkt i ulike læringsstiler, behov og preferanser, og av deres kulturelle og personlige bakgrunn.
Universell utforming
§ 7-3. Universell utforming fastsetter at universell utforming er det bærende prinsipp for utforming av læringsmiljø: å inkludere alle studenter i de ordinære løsningene så langt det lar seg gjøre.
Det understrekes at plikten til universell utforming omfatter institusjonens fysiske omgivelser, informasjon- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og det digitale læringsmiljøet.
Kravet om handlingsplan for universell utforming som del av institusjonenes kvalitetssystemer tas inn i lovteksten.
Individuell tilrettelegging
Gjeldende bestemmelse om individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen videreføres.
Kravet om handlingsplaner for tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse og andre særskilte behov inntas i lov.
Studentombud
Studentombudets mandat fastsettes i loven, og institusjonenes og departementets hjemmel til å gi forskrifter om studentombudet tas ut.
Tilsyn med læringsmiljøet
Arbeidstilsynet skal fortsatt utføre tilsyn med læringsmiljøet - at kravene i § 7-3. Universell utforming overholdes. Utvalget anbefaler at Kunnskapsdepartementet går i dialog med Arbeidstilsynet om hvordan dette arbeidet kan styrkes.
To nye tilsynsbestemmelser foreslås: Digitaliseringsdirektoratet skal føre tilsyn med det digitale læringsmiljøet, og NOKUT skal føre tilsyn med institusjonens arbeid med læringsmiljøet, og at dette inngår som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring.
Utvalget peker på at universell utforming av IKT i utdanningen er svært viktig for at alle skal kunne gjennomføre studier. Tilsynsbestemmelsen om det digitale læringsmiljøet kommer som følge av den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2018, hvor alle nye (fra 1. januar 2019) nettløsninger rettet mot studentene må være universelt utformet. Eksisterende nettløsninger rettet mot studentene skal være universelt utformet fra 2021. Dette berører områder som nettsider, e-læringsplattformer, dokumenter, digital eksamen og apper.
Forslaget om at NOKUT også skal føre tilsyn med institusjonenes arbeid med læringsmiljø beskrives som en naturlig forlengelse av NOKUTs ordinære tilsyn med institusjonenes interne system for kvalitetssikring.
LMU
Utvalget anser de detaljerte kravene i dagens lovbestemmelse kan slå uheldig ut. Utdanningsinstitusjonene har forskjellige størrelser, utfordringer og behov. Forslaget forutsetter fortsatt en 50-50 fordeling mellom studentene og institusjonene. Det legges opp til at institusjonene selv, i dialog med studentene, bestemmer organiseringen av utvalget. Lovforslaget er ikke til hinder for at institusjonen oppretter lokale (under)læringsmiljøutvalg hvis den har flere geografisk adskilte undervisningssentre.
Studentsamskipnadene
Samskipnadens observatørstatus i LMU lovfestes, samtidig som arbeidsdelingen tydeliggjøres: Utdanningsinstitusjonen har hovedansvaret for læringsmiljøet og studentsamskipnaden har hovedansvaret for studentvelferden.
Videre arbeid
Lovforslaget og NOUen skal nå til behandling, og Universell vil delta aktivt i høringsprosessen, samt å analysere og diskutere innholdet i NOUen på våre områder med våre samarbeidspartnere.