• Universell*
  • Meny
    • Fagområder
      • Universell utforming
      • Læringsmiljøutvalg
      • Tilrettelegging
      • Fagskoler
    • Oppdrag og aktiviteter
    • Faglig nytt
      • LMU
      • Universell utforming
      • Tilrettelegging
      • Fagskoler
    • Finn ressurs
    • Om nettstedet
    Søk Lukk
    English
Lytt

Innhold og nivå

Publisert: 08.mai 2019 Endret: 08.mai 2019

Et studieprogram og emne skal også ha en form, oppbygging og et konkret innhold. Kildestudiet har vist at dette er vanskeligere å måle enn å kartlegge forekomst. Her kan man stille viktige spørsmål som

  • Hva er omfanget av undervisningen om universell utforming?
  • Hvilke fagområder innen universell utforming av IKT berøres?
  • Er det en forskningsbasert tilnærming til temaet?
  • På hvilket nivå tilbys studentene kunnskap om universell utforming?
  • Hvordan vektes universell utforming mot andre tema i emne- og undervisningsplaner?
  • Hva slags læringsaktiviteter benyttes for å utvikle studentenes kunnskap om universell utforming? 
  • Hva slags undervisningsmateriell og hvilke læremidler benyttes for å støtte opp under læringsaktivitetene og studentenes læringsutbytte?

I dialogen med et utvalg av faglærere samt med leder for UHRs nasjonale fagråd for IKT-utdanninger har det blitt klart at dette er kjernespørsmål å få svar på når det gjelder kvalitet. Samtidig er det klare indikasjoner på at dette ikke enkelt lar seg måle. 

Universell utforming som separat, innlemmet eller gjennomgående tema i utdanningen?

Universell utforming av IKT tilbys i hovedsak som en integrert del av et studium, og ikke som egne studieprogram eller separate emner. Det er viktige unntak til dette, slik som for eksempel mastergradsutdanningen ved OsloMet, men også denne integreres nå i et overordnet masterprogram i IKT18. Unntak fra dette er kurs og studiepoenggivende emner på lavere nivå (løse enkeltemner) og etter- og videreutdanningskurs som gjerne tar for seg universell utforming som separat tema. Slik emner er en del av helhetsbildet for tilbud om utdanning om universell utforming av IKT, men utenfor dette prosjektet som ser på grunnutdanningen (årsstudier, bachelorstudier, masterstudier) og studieprogram. 

I kartleggingen har vi sett at universell utforming, med noen viktige unntak, ikke er en del av navnet på studieprogram eller emner.  Det er mer interessant å se nærmere på innen hvilke emner universell utforming befinner seg. Vi ser for eksempel universell utforming ofte er å finne i emner som tar for seg fagfeltet menneske-maskin-interaksjon (HCI), samt i emner som tar for seg brukermangfold, brukervennlighet, webdesign, Software testing og liknende. Eksempler på emner som inneholdt universell utforming finnes i vedlegg publisert på www.universell.no/IKT-kartlegging. 

Kvalitet i læring på forskjellige nivåer

Å definere kvalitet i konteksten av universell utforming i IKT-utdanninger handler mer enn noe annet om innhold - hva studentene faktisk lærer om uu gjennom de ulike læringsaktivitetene som kan være alt fra egenstudier, forelesninger og seminarer, til prosjekt og liknende. Læring kan for eksempel være formidlingsbasert og mer passive læringsformer (slik som en forelesning), eller ulike former for studentaktiv læring19. Det er dessuten vanlig å forsøke å klassifisere kunnskap i et hierarki for ulike nivå av læring, illustrert ved hjelp av Blooms taksonomi20: 

Pyramide som bygger på følgende nivåer, fra nederst til øverst: Huske, Forstå, Anvende, Analysere, Vurdere, Skape.

Figur 2: Hierarkisk oppbygging av kunnskapsutvikling.

Hierarkiet er utformet slik at kunnskapsnivået øker oppover i hierarkiet, slik at den laveste formen for kunnskapsutvikling er å gjengi, beskrive eller definere, mens den høyeste formen for læring er å kunne utvikle ny kunnskap basert på de lavere nivåene. 

Man kan også se nivåene i et studieløp i lys av dette hierarkiet, da et gradsstudium på lavere eller høyere nivå utvikler ferdighetene til et høyere nivå. Ut fra kvalifikasjonsrammeverket kan man anta at læring og kunnskap om tema som universell utforming også vil være høyere på et mastergradsstudium enn på et lavere grads studium. En indikator kan altså være å måle på hvilket nivå vi finner læring om universell utforming:

Målepunkt (nivå):

  1. Frittstående kurs, uten kvalifikasjonskrav
  2. Frittstående kurs, med kvalifikasjonskrav
  3. Årsstudium 
  4. Bachelorstudium (BA)
  5. Mastergradsstudium (MA)
  6. PhD-studium 

Kartleggingen viser at universell utforming tilbys på ulikt nivå, og der det meste av læringen om uu skjer på studier på lavere grads nivå (se Forekomst av universell utforming i kartleggingene). Bachelorutdanningene er således av stor betydning for kunnskapsformidling om og utvikling av universell utforming i høyere utdanning. Det er også grunnutdanning på lavere nivå som treffer flest studenter. 

Det er lite kontroversielt å hevde at innholdet – i form av valg av tema, omfang, nivå, læringsform og læringsaktiviteter – er det som gir det beste bildet på samlet kunnskapsutvikling når det gjelder universell utforming for studentene. Det faglige innholdet skal nødvendigvis gjenspeile studieprogrammenes egenart, selv om det også kan være grunnleggende kunnskap om tema som alle IKT-studenter bør ha. 

Det er mulig å dele inn kunnskapstransformasjon om universell utforming som faglig tema på flere nivå:

  1. Overflatenivå
    Generisk kunnskap om begreper: mangfold, inkludering, funksjonsnedsettelser, brukbarhet, universell utforming, overordnede prinsipper med mer

  2. Mellomnivå
    Samfunnsperspektiv og reell rolleforståelse: verdier, vurderinger, handlinger i praksis, IKT-utdanningens betydning osv.

  3. Dybdenivå
    Faglig kunnskap innen universell utforming av IKT: Kvaliteter og ferdigheter om universell utforming av IKT en kandidat har bruk for som profesjonsutøver. 

Universell utforming er på flere områder et relativt ferskt tema, og vi har erfart at en del utdanninger (ikke bare IKT-utdanninger) tilbyr en introduksjon til universell utforming på overflatenivå og mellom mellomnivå i løpet av et studium. En nyttig organisering av den faglige utviklingen kan være en lineær og følge utdanningsløpet, for eksempel ved at:  

  • Overflatenivå tilbys som årsstudium eller i fellesemner på første årskurs
  • Mellomnivå tilbys som typiske perspektivemner, gjerne tidlig i studiet
  • Dybdenivå tilbys gjennom de ulike faglige emnene i et studieprogram på både bachelor (grunnleggende) og masternivå, for eksempel som mastergradsoppgave, som det høyeste kunnskapsnivået innen grunnutdanningen 

Et annet mål på kvalitet er å finne ut hva studentene faktisk gjør – læringsaktivitetene – som skal støtte opp under temaet universell utforming i løpet av et studieprogram eller inne i et emne. Her er det mange spørsmål å analysere:

  • Er det teoretisk kunnskap, praktiske øvelser og/eller større prosjekter?  
  • Hvordan vektlegges arbeid med uu inne i et emne? 
  • Hvilken kunnskap har faglærer om tematikken? 
  • Er det forskningsbasert kunnskap å presentere til studentene om de ulike tema?
  • Er det lagt til rette for mastergradsoppgaver, og hvordan utvikles kunnskap i mellom student, veileder og øvrige ansatte og studenter? 

Dette er viktige indikatorer som vil gi kunnskap om universell utforming som fag- og kunnskapsområde i høyere utdanning. En slik dypere analyse kan gjennomføres ved å analysere et studieprogram og/eller emne gjennom Blooms taksonomi. Spørsmål kan kategoriseres til de ulike nivåene i pyramiden, og på denne måten kan kvalitet vurderes og måles over tid. 


 

18. Fra 2019 er mastergraden «Master Programme in Universal Design of ICT» ved OsloMet – storbyuniversitetet en del av «Master Degree Programme in Applied Computer and Information Technology». 

19. Kunnskapsdepartementet understreket i Meld. St. 16 (2016-2017): Kultur for kvalitet fast at studentaktive læringsformer ikke brukes i stor nok grad, og at plenumsforelesninger fremdeles dominerer undervisningen. Det er igangsatt en rekke stimuleringsordninger for å rette på dette, blant annet gjennom Direktorat for kvalitet i utdanningen (DIKU). Når det gjelder hva som er best form for læring er et tema som ikke er spesifikt for universell utforming, og berøres derfor ikke her. 

20. Blooms taksonomi strammer fra originalt fra 1956, og er revidert senere, blant annet i Anderson, Lorin W. et.al. (2001). A taxonomy for learning, teaching, and assessing: A revision of Bloom’s taxonomy for educational objectives. Gjengitt og tolket til norsk i en rekke sammenhenger. 


Forrige kapittel Neste kapittel
Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger

Innholdsfortegnelse

1. Sammendrag
2. Oppdrag
3. Metode: Utdanninger som berører forskriften for universell utforming av IKT
4. Begrepsavklaring og avgrensninger
5. Utvalg, fagretninger og datagrunnlag
6. Metode for digital undersøkelse
7. Valg av indikatorer og målepunkt for status og kvalitet
8. Læringsutbyttebeskrivelser
9. Pensum og anbefalt lesning
10: Innhold og nivå
11. Obligatoriske innleveringer og aktiviteter
12. Vurderinger, eksamen og tema
13. Oversikt over målbare indikatorer
14. Presentasjon av datasett
15. Utvalgsanalyse
16. Om studieprogrammene
17. Forekomst av universell utforming i kartleggingene
18. Emneforekomster
19. Oppsummering og videre arbeid

universell.no er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

HK-dir

Avdeling for universell utforming og læringsmiljø

Kontakt 

E-post: universell@hkdir.no

Besøksadresse: Abelsgate 5, Teknobyen, Trondheim

Redaktør

Kjetil Knarlag

Avdelingsleder

Lenker

www.hkdir.no

Personvernerklæring

Tilgjengelighetserklæring

Sidekart | Om bruk av informasjonskapsler på denne siden (cookies) |
CMS : Webdesign : Bennett
▲