Læringsutbyttebeskrivelser

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR) beskriver de kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning. I en mer folkelig versjon defineres læringsutbytte til å være

«(…) det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess».¹⁵

Kvalifikasjonene for et studieprogram eller emne beskrives som læringsutbytte oppnådd i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. NOKUT oppsummerer disse kategoriene på følgende vis:¹⁶ 

• Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  
  
• Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter
  
  
• Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdanning og yrkessammenheng
  

Læringsutbyttebeskrivelsene skal i tillegg tilpasses til nivå. På bachelornivå brukes begreper som kjennskap til, bred kunnskap, innsikt, kunne anvende, reflektere og beherske, mens det på mastergradsnivå brukes formuleringer som avansert og inngående kunnskap, analysere, nytekning og innovasjon. Det er et naturlig skille i kravene til bachelor og mastergradsstudenter, men distinksjonen er viktig å ha i mente når vi skal diskutere om begrepet kvalitet i sammenheng med universell utforming av IKT i høyere utdanning. 

Det er dessuten viktig å merke seg at læringsutbyttebeskrivelse for et studieprogram gjerne tar for seg samlede læringsbytter for de enkelte emner som inngår i utdanningen, og således blir av mer overordnet og generell art enn en emnebeskrivelse.

Ut fra denne korte introduksjonen til studieprogram- og emnebeskrivelser kan vi anta at læringsutbyttebeskrivelsene er en viktig kilde til å avgjøre om ulike IKT-utdanninger tar inn universell utforming som en del av utdanningen. I prosjektet har vi valgt å se på forekomst av begrepet universell utforming innen alle de nevnte elementene:

• Generelle studieprogrambeskrivelser 
  
• Læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå
  
• Generelle emnebeskrivelser
  
• Læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå 
  

Forekomst er relativt enkelt å måle, selv om det krever et stort manuelt arbeid ved å gå inn og lese beskrivelsene for hvert enkelt studieprogram og emne. Å måle forekomst vil gi konkrete tall for å kunne måle status for begrepet universell utforming og utvikling av området etter tid. Det er samtidig viktig å prioritere mellom hva som oppleves som viktigst for en statusrapportering om universell utforming i høyere utdanning. Læringsutbyttebeskrivelser vil være viktigere enn generelle program- og emnebeskrivelser, og læringsutbyttebeskrivelser på programnivå vil si noe om strategiske valg og den overordnede betydningen av universell utforming innen et program, mens beskrivelsene på emnenivå vil si mer om det faktiske innholdet og læringen studenten skal ha. 

Hva de enkelte læringsutbyttebeskrivelsene inneholder er neste steg å vurdere for å kunne si noe om innholdet i universell utforming i de enkelte utdanningene. Observasjoner gjort i prosjektet viser at det (naturlig nok) er et stort mangfold i hvordan slike beskrivelser utformes. Vi kan illustrere dette ved noen eksempler:

Eksemplet viser et typisk funn i undersøkelsen, hvor tema som universell utforming, brukervennlighet og liknende ikke er inkludert på et overordnet plan, men er naturlig inkludert som et av mange likeverdige kunnskapstema. Det er videre interessant å se at USN i sitt emne «Webutvikling og HCI» forventer at studentene skal kunne foreta en kvalitetsvurdering av nettsteder basert på retningslinjer for brukervennlig design og universell utforming. Dette er en av flere ferdigheter som studentene skal ha, men dette vitner om at studentene får både teoretisk og ferdighetstrening i hvordan dette skal gjøres. Læringsutbyttebeskrivelsen gir således et inntrykk av at studiet tilbyr reell kompetanse om tematikken.  Det er interessant å merke seg at emnet inngår på høsten i første studieår.

I eksempel to ser vi at universell utforming ikke er fremstilt som et kunnskapskrav, men at studentene igjen stilles overfor konkrete ferdighetskrav når det gjelder universell utforming. Heller ikke her er universell utforming inkludert i studieprogrambeskrivelser, men emnet er meget målrettet mot praktisk kunnskap for webdesign, og således viktig for kunnskapsutvikling hos studentene når det gjelder universell utforming. 

Ut fra de to eksemplene leser vi at studentene får kunnskap om tematikken, men at det beskrives ulikt. Innholdet kan i praksis være det samme, det samme gjelder prioriteringen av tematikken opp mot andre tema i faget.

Informatikkstudiene ved UiO har ikke delt inn læringsutbyttebeskrivelse i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I dialog med fagmiljøet har det kommet klart fem at universell utforming er tungt inne i fellesemnet IN1030 for alle informatikkstudentene, selv om det ikke eksplisitt er nevnt i programbeskrivelsen. IN2000 er også et fellesemne for de tre studieretningene, og viser at nedslagsfeltet for kunnskap om universell utforming er likevel stort da det totalt ble tatt opp 230 studenter på de tre aktuelle studieprogrammene i 2018. 

Vi ser altså at det er ulike metoder for å beskrive program og emner mellom institusjonene, og at mange studenter undervises i universell utforming selv om det ikke er eksplisitt nevnt. En dialog med fagmiljøene kan kanskje bidra til å synliggjøre terminologien, da det kan ha viktige signaleffekter.

Bruk av læringsutbyttebeskrivelser har altså en metodisk svakhet når det gjelder å måle faktisk innhold og kvalitet. Dette har blitt beskrevet i dialog prosjektet har hatt med vitenskapelige også innen andre fagområder. Her vil vi trekke frem følgende forhold:

• Et studieprogram og/eller emne kan ha fokus på tema som mangfold, funksjonsnedsettelse, brukervennlighet og universell utforming selv om det ikke nevnes eksplisitt i beskrivelsene. En faglærer kan også gi begrepet et annet innhold og betegnelse. 
  
• Det at et tema som universell utforming nevnes i en overordnet studieprogrambeskrivelse eller en emnebeskrivelse betyr ikke nødvendigvis at studentene faktisk lærer om dette. Hva som ligger i læringsprosessene og hva studenter til syvende og sist lærer om tema utvikles i samspill mellom studenter, faglærer og ytre omgivelser innen et rammeverk noen kaller samstemt undervisning¹⁷. Hvilke læringsmål er viktigere enn andre? Det at et tema er nevnt i en emnebeskrivelse (læringsmål), betyr det ikke nødvendigvis at dette ansees som viktig til eksamen. Det går da ut over undervisnings- og læringsprosessen hos studentene.
  
• I mange tilfeller er læringsutbyttebeskrivelsene (gjerne etter råd fra styrende organer ved institusjonene) svært korte, og i noen tilfeller veldig generelle. Universell utforming kan naturlig høre inne under andre tema.
  

De faglærere prosjektet har vært i kontakt med fremhever likevel betydningen av å innlemme uu i læringsutbyttebeskrivelsene på flest mulig steder som et suksesskriterium. Det hever status og bevisstgjøring, og øker sannsynligheten for utvikling av innhold, undervisning og læringsutbytte om temaet hos studentene.