• Universell*
  • Meny
    • Fagområder
      • Universell utforming
      • Læringsmiljøutvalg
      • Tilrettelegging
      • Fagskoler
    • Oppdrag og aktiviteter
    • Faglig nytt
      • LMU
      • Universell utforming
      • Tilrettelegging
      • Fagskoler
    • Finn ressurs
    • Om nettstedet
    Søk Lukk
    English
Lytt

Metode: Utdanninger som berører forskriften for universell utforming av IKT

Publisert: 07.mai 2019 Endret: 07.mai 2019

«Brukergrensesnittet er det mest synlige i et datasystem, og befolkningens port mot den digitale verden. Uansett hva som ligger under panseret, og uansett hvor avansert eller enkel den underliggende datateknologien er, så er det brukergrensesnittet som gir inntrykk av tjenesten som tilbys. På mange måter er brukergrensesnittet den viktigste komponenten i et datasystem, med tanken på å skape tillit, trygghet og tilfredshet blant brukerne. I den kommersielle verden er det brukergrensesnittet som avgjør om du vinner konkurransen om kunder. I tillegg er det lovpålagte minstekrav til kvaliteten på brukergrensesnittet i Norge rettet mot allmennheten».3

Slik innleder professor Frode Eika Sandnes sin bok om universell utforming av brukergrensesnitt. Brukergrensesnittet i form av automater og nettløsninger er regulert av Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, og lovhjemlet i Likestillings- og diskrimineringslovens § 18. Dette er følgelig et naturlig prioriteringsområde for denne tematikken i høyere utdanning. 

Ut fra dette kan man hevde at enkelte studieprogram og retninger er viktigere for universell utforming enn andre, og at innsatsen må rettes dit i første omgang. En indikasjon kan være å skille mellom brukerorienterte IKT-utdanninger, og de rent tekniske utdanningene. 
Dette kan eksemplifiseres gjennom å se ulike studieprogramretninger ved UiO: En bachelor i informatikk med vekt på design, bruk og interaksjon synes ut fra lovkravene å være mer relevant for universell utforming som tema, enn en bachelor i robotikk og intelligente systemer.4 Men burde ikke alle som studerer IKT ha innblikk i sentrale tema om brukervennlighet og universell utforming? Er det gitt at en studieretning kun fører til en spesiell type jobb i fremtiden? Vi ser for eksempel at UiO fra 2018 tilbyr alle sine informatikkstudenter kunnskap om universell utforming. Dette er noe alle IKT-utdanninger bør vurdere. 

Utdanningsinstitusjonene gir studier (studieprogram) ulikt innhold selv om de ut fra tittel kan virke noenlunde like. Slik er det metodisk vanskelig å slå fast at universell utforming passer noen steder, men ikke andre. Vi kommer tilbake til dette i avsnittet om utdanningsgruppering. 

Noen studieprogram og emner utpeker seg som veldig relevante for universell utforming av IKT. I andre studieprogram er det større tvil om dette faktisk er en IKT-utdanning, eller om det er en designutdanning eller lærerutdanning med vekt på IKT og liknende. Dette er derfor ikke et fullstendig studium av alle program hvor det faktisk undervises i universell utforming. En avgrensning i første omgang mot det som klassifisert som IKT-studier har vært nødvendig. 

Et interessant tilfelle gjelder studier i interaksjonsdesign. På nettstedet utdanning.no leser vi at interaksjonsdesigneren «(…) lager brukergrensnitt for nettsteder, programvare og andre tekniske systemer vi benytter i hverdagen». Interaksjonsdesign er også ofte en del av studier innen informatikk, industridesign, webdesign og liknende.5 Her er helt klart brukeren i fokus, men i noen tilfeller klassifiseres ikke interaksjonsdesign offisielt som IKT-utdanninger, men som utdanninger innen mediefag og liknende. I tillegg har en del åpenbare IKT-studier falt utenfor klassifiseringen. Avgrensninger diskuteres nærmere under Utvalg, fagretnnger og datagrunnlag.


3. Sandnes, Frode Eika: Universell utforming av IKT-systemer. Brukergrensesnitt for alle. 2. utgave. Universitetsforlaget, 2018, s. 13

4. https://www.uio.no/studier/program/#topic=informasjonsteknologi&type=bachelor

5. https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/interaksjonsdesigner 

Forrige kapittel Neste kapittel
Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger

Innholdsfortegnelse

1. Sammendrag
2. Oppdrag
3: Metode: Utdanninger som berører forskriften for universell utforming av IKT
4. Begrepsavklaring og avgrensninger
5. Utvalg, fagretninger og datagrunnlag
6. Metode for digital undersøkelse
7. Valg av indikatorer og målepunkt for status og kvalitet
8. Læringsutbyttebeskrivelser
9. Pensum og anbefalt lesning
10. Innhold og nivå
11. Obligatoriske innleveringer og aktiviteter
12. Vurderinger, eksamen og tema
13. Oversikt over målbare indikatorer
14. Presentasjon av datasett
15. Utvalgsanalyse
16. Om studieprogrammene
17. Forekomst av universell utforming i kartleggingene
18. Emneforekomster
19. Oppsummering og videre arbeid

universell.no er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

HK-dir

Avdeling for universell utforming og læringsmiljø

Kontakt 

E-post: universell@hkdir.no

Besøksadresse: Abelsgate 5, Teknobyen, Trondheim

Redaktør

Kjetil Knarlag

Avdelingsleder

Lenker

www.hkdir.no

Personvernerklæring

Tilgjengelighetserklæring

Sidekart | Om bruk av informasjonskapsler på denne siden (cookies) |
CMS : Webdesign : Bennett
▲