Metode: Utdanninger som berører forskriften for universell utforming av IKT

«Brukergrensesnittet er det mest synlige i et datasystem, og befolkningens port mot den digitale verden. Uansett hva som ligger under panseret, og uansett hvor avansert eller enkel den underliggende datateknologien er, så er det brukergrensesnittet som gir inntrykk av tjenesten som tilbys. På mange måter er brukergrensesnittet den viktigste komponenten i et datasystem, med tanken på å skape tillit, trygghet og tilfredshet blant brukerne. I den kommersielle verden er det brukergrensesnittet som avgjør om du vinner konkurransen om kunder. I tillegg er det lovpålagte minstekrav til kvaliteten på brukergrensesnittet i Norge rettet mot allmennheten».³

Slik innleder professor Frode Eika Sandnes sin bok om universell utforming av brukergrensesnitt. Brukergrensesnittet i form av automater og nettløsninger er regulert av Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, og lovhjemlet i Likestillings- og diskrimineringslovens § 18. Dette er følgelig et naturlig prioriteringsområde for denne tematikken i høyere utdanning. 

Ut fra dette kan man hevde at enkelte studieprogram og retninger er viktigere for universell utforming enn andre, og at innsatsen må rettes dit i første omgang. En indikasjon kan være å skille mellom brukerorienterte IKT-utdanninger, og de rent tekniske utdanningene. 
Dette kan eksemplifiseres gjennom å se ulike studieprogramretninger ved UiO: En bachelor i informatikk med vekt på design, bruk og interaksjon synes ut fra lovkravene å være mer relevant for universell utforming som tema, enn en bachelor i robotikk og intelligente systemer.⁴ Men burde ikke alle som studerer IKT ha innblikk i sentrale tema om brukervennlighet og universell utforming? Er det gitt at en studieretning kun fører til en spesiell type jobb i fremtiden? Vi ser for eksempel at UiO fra 2018 tilbyr alle sine informatikkstudenter kunnskap om universell utforming. Dette er noe alle IKT-utdanninger bør vurdere. 

Utdanningsinstitusjonene gir studier (studieprogram) ulikt innhold selv om de ut fra tittel kan virke noenlunde like. Slik er det metodisk vanskelig å slå fast at universell utforming passer noen steder, men ikke andre. Vi kommer tilbake til dette i avsnittet om utdanningsgruppering. 

Noen studieprogram og emner utpeker seg som veldig relevante for universell utforming av IKT. I andre studieprogram er det større tvil om dette faktisk er en IKT-utdanning, eller om det er en designutdanning eller lærerutdanning med vekt på IKT og liknende. Dette er derfor ikke et fullstendig studium av alle program hvor det faktisk undervises i universell utforming. En avgrensning i første omgang mot det som klassifisert som IKT-studier har vært nødvendig. 

Et interessant tilfelle gjelder studier i interaksjonsdesign. På nettstedet utdanning.no leser vi at interaksjonsdesigneren «(…) lager brukergrensnitt for nettsteder, programvare og andre tekniske systemer vi benytter i hverdagen». Interaksjonsdesign er også ofte en del av studier innen informatikk, industridesign, webdesign og liknende.⁵ Her er helt klart brukeren i fokus, men i noen tilfeller klassifiseres ikke interaksjonsdesign offisielt som IKT-utdanninger, men som utdanninger innen mediefag og liknende. I tillegg har en del åpenbare IKT-studier falt utenfor klassifiseringen. Avgrensninger diskuteres nærmere under Utvalg, fagretnnger og datagrunnlag.