Pensum og anbefalt lesning

Rik tilgang til skriftlig materiell, slik som bøker og seriøse tidsskriftsartikler, er i de fleste sammenhenger en god indikator for om et tema har stor betydning for kvalitet i utdanning i en akademisk sammenheng. 

Temaet universell utforming har ingen lang historikk i Norge, og begrepet ble lansert på midten av 90-tallet innen andre fagfelt. Som akademisk begrep innen IKT-området er universell utforming med andre ord ferskt, men samtidig er IKT et fag i kontinuerlig utvikling. Vi anbefaler derfor et litteratur og kildestudium om hva som finnes av akademisk litteratur om universell utforming av IKT, da vi ser dette er en forutsetning for undervisning ved universiteter og høyskoler. Dette er også meldt tilbake av vitenskapelige fra flere utdanningsretninger, som påpeker behov for å samle litteratur og kilder om universell utforming tilpasset ulike tema og studieretninger.  

Faglærere som har gitt innspill til prosjektet påpeker at det finnes en del egnet pensumlitteratur, men at det skulle vært flere incentiver til litteraturutvikling også på norsk, og at det ikke er en faktor som alene kan indikere om det tilbys kunnskap av høy kvalitet om universell utforming av IKT gjennom studieprogram og emner. 

I gjennomgangen av studieprogram og emner har vi erfart at tilgang til pensumlister og/eller anbefalt lesning er ikke alltid åpent tilgjengelig, For eksempel gir en del faglærere tilgang til pensumlister ved oppstart av undervisningen, gjerne da på e-læringsplattformen (i hovedsak Canvas eller Blackboard Learn) eller gjennom lukkede digitale pensumlister. I tillegg er pensumlister i mange tilfeller tilgjengelige kun i det tidsrommet hvor det faktisk er undervisning i et emne, og denne undersøkelsen har også tatt for seg emner som ikke undervises på nåværende tidspunkt. Vi har også registrert mange eksempler på at pensum og annen anbefalt lesning blir presentert i forbindelse med selve undervisningen, eller knyttet til bolker inne i undervisningsmoduler i e-læringssystemet. 

I kartleggingen opplevde vi utfordringer med å finne frem til pensumlister, og der vi fant pensumlister var det i begrenset grad innhold om universell utforming. Kun i 11 av 78 kartlagte studieprogram fant vi pensumlitteratur om universell utforming, men en større faglærerundersøkelse ville gitt et mer nyansert bilde enn hva som kommer fram gjennom et nettstudium. Blant annet lærte vi fra UiO at universell utforming (eller liknende) gjerne kan være et kapittel i en større bok. 

Vi vurderer pensum til å være en viktig indikator for kvalitet, men i et kartleggingsstudium (skanning) først og fremst som en tilleggsfaktor for å kunne si noe om forekomst, innhold og kvalitet. En analyse av pensum er etterspurt av faglærerne involvert i prosjektet, men kvantitative data krever direkte oppfølging gjennom for eksempel en spørreundersøkelse. Spørsmålet om pensum er vil derfor være viktig i den kommende faglærerundersøkelsen.