Sammendrag

Det er ikke gitt at universell utforming (uu) inngår som en viktig faglig del av alle IKT-utdanninger. Regjeringen sier om IKT-kompetanse at den vil «oppfordre bransjen og offentlige aktører til dialog med utdanningsinstitusjoner om dimensjonering av grunnutdanningene, innhold i utdanningstilbudene og utvikling av relevante gode etter- og videreutdanningstilbud»¹. I samme stortingsmelding fremheves universell utforming av IKT som et viktig ledd i å sikre deltakelse i samfunnet. Det er ikke funnet noen direkte føringer om at universell utforming skal inngå som en del av det faglige innholdet i IKT-utdanninger. Trolig er det likevel mange IKT-utdanninger som tar inn over seg økt etterspørsel etter kompetanse innen universell utforming. Dette innlemmes i ulik grad i studieprogram og emner på tvers av ulike fagområder.

Prosjektet har gjennomgått alle studieprogram med tilhørende emner som av NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) klassifiseres som informasjons- og datateknologi. Avgrensningen gjør at en god del studieprogram som har IKT på fagplanen faller utenfor undersøkelsen. På grunn av enkelte studieprograms relevans for universell utforming har prosjektet likevel sett nærmere på noen studieprogram innen interaksjonsdesign (IxD), enkelte lærerutdanninger og andre samfunnsvitenskapelige fag. En fullstendig kartlegging av program utenfor hovedkategorien vurderes som senere oppfølging.

Prosjektet har målt forekomst av begrepet universell utforming eller beslektede begreper i program-, emne- og læringsutbyttebeskrivelser (LUB) avgrenset til årsstudier, bachelorstudier og mastergradstudier. I 78 aktuelle og relevante studieprogram er universell utforming nevnt eksplisitt i 26 av studieprogrammene, og alternative beskrivelser som helt klart indikerer at det tilbys undervisning om universell utforming forekommer ved 18 av studieprogrammene.  I 34 av studieprogrammene er det ingen forekomst. I gjennomsnitt forekommer uu-relaterte beskrivelser i om lag 1,5 emner i et studieprogram. Flest forekomster finnes på bachelornivå.

Læringsutbyttebeskrivelser presenteres gjerne som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og beskriver hva studentene faktisk skal lære om ulike tema i studieprogram og emner. Kartleggingen har vist at tilnærmingen og til begrepet universell utforming varierer, men en gjennomlesning av alle LUB gir indikasjoner om at kunnskap om universell utforming i mange tilfeller tilbys på overflatenivå, slik som for eksempel i perspektivemner. I noen studieprogram er universell utforming inne i de mer IT-spesifikke emnene. Begge deler ansees som nødvendig.

Det er utfordrende å finne indikatorer for kvalitet i kontekst av universell utforming av IKT i utdanningene. Dette gjelder særlig en vurdering av innhold, tema og pensum, og ikke minst læringsaktiviteter som beskriver hva studentene faktisk lærer i løpet av studiet (forelesninger, seminar, prosjekt, oppgaver, innleveringer, eksamen mv.) Innsikt i dette krever ressurskrevende dypdykk i form av intervju, spørreundersøkelser og til en viss grad rapportering fra institusjonene.

Prosjektet har gitt Universell nyttig innsikt i hvordan innhold i utdanninger formes, og innholdet av universell utforming i studieprogram og emner. Det mer overordnede målet om å styrke kunnskapsutviklingen om universell utforming av IKT i utdanningene, krever en mer kontinuerlig oppfølging av de enkelte studieprogram. Det krever dessuten en prioritering av hvilke studieprogram som skal har størst innvirkning for det overordnede målet om universell utforming av IKT i Norge.