Utvalg, fagretninger og datagrunnlag

Alle høyere utdanningsinstitusjoner rapporterer om NUS-klasser i sin rapport til Norsk senter for forskningsdata sin database for statistikk om høyere utdanning (DBH)⁷. I dette prosjektet er DBH mest relevant som hovedkilde ettersom basen inneholder data om studietilbud, studieprogram, emner og studentantall. I tillegg kan søk gjøres ut fra nivå slik som årsstudium, treårig bachelor og mastergrad. 

I kontrakten mellom Bufdir og Universell ble det gjort et utvalg av utdanninger basert på såkalte NUS-klasser. NUS er en forkortelse for Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000) og brukes for å gruppere utdanninger etter nivå og emnekategori, og er først og fremst beregnet for bruk i offisiell norsk statistikk. Alle studieprogram og emner som rapporteres fra universitets- og høyskolesektoren til DBH har en slik NUS-klassifisering, og statistikk hentes i hovedsak fra studieprogramnivået, men det er også enkeltemner som rapporteres til DBH og som får NUS-klassifisering. 

DBH og NUS-klassifisering ble valgt som hovedkilde til å avgrense antallet utdanninger som ble ansett som relevante å kartlegge i dette prosjektet. Dette er håndterbare data, og i tillegg data som kan sorteres historisk på årstall, etter utdanningsinstitusjon og etter nivå. Dette gjør det mulig å gjenta kildestudiet for å se om det er utvikling i omfang, studenttall og kvalitet på undervisningen om tematikken. Det er dessverre ikke hensiktsmessig å gjøre undersøkelser tilbake i tid, da kartleggingen avhenger av institusjonenes nettsider. Det eksisterer bare unntaksvis tilgjengelig historikk om studienes oppbygning og aktuelle emner. 

NUS-koder for Informasjons- og datateknologi

Det ble i forarbeidet til prosjektene gjort en avgrensning i en hovedkategori og to underkategorier i NUS-klassifiseringen. Her ble det gjort antakelser om at de fleste relevante utdanninger for universell utforming av IKT ville befinne seg innen et svært begrenset utvalg av NUS-koder. Prosjektet gikk ut fra at de fleste studieprogram hvor universell utforming av IKT hadde høyeste relevans ville være:

• 6: Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå
  
  • 65: Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag
    
    • 654: Informasjons- og datateknologi
      
• 7: Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå
  
  • 75: Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag
    
    • 754: Informasjons- og datateknologi

Dette ble da utgangspunktet for kartleggingen, og en gjennomgang av DBH ga etter en rensing av dobbeltføringer totalt 81 studieprogram å kartlegge.

NUS-koder for medie- og informasjonsfag og annet

Medie- og informasjonsfag (NUS underkategori 635) følger NUS hovedkategori 63 som er Samfunnsfag og juridiske fag. Dette var opprinnelig ikke med i avgrensingen som ble gjort mot klassene under hovedkategori 654 og 754.

Det er likevel klart at en del interessante studieprogram hvor universell utforming av IKT oppleves som svært relevant, har blitt klassifisert her. Dette ble registrert i en gjennomgang av studieprogram som fra tidligere var kjent for å fremheve universell utforming av IKT. Dette gjelder altså:

Disse studieprogrammene sorterer under ulike studieretninger, og enkelte har dessuten fått klassifiseringen «annet» når det gjelder studium.  Dette gjelder bacheloremner⁸ som:

Enkelte av disse studieretningene, slik som interaksjonsdesign (IxD), synliggjør relevansen universell utforming av IKT har for studiet. Dette kommer klart frem i beskrivelsen NTNU har av studiet: 

«Det er krevende å designe brukervennlige og effektive IT-løsninger. Studiet i interaksjonsdesign, også kalt UX-design (user experience design), handler om å lære å designe applikasjoner og webløsninger som er brukervennlige, inkluderende, inspirerende, nyttige, og sosialt og etisk ansvarlige.»

Universell utforming innen interaksjonsdesign er også et tydelig tema på mastergradsnivå. Studieprogrammet «Master in Interaction design» ved NTNU har sterkt fokus på aktuelle tema som brukbarhet (usability), retningslinjer for tilgjengelig innhold på nett (Web Content Accessibility Guidelines, WCAG) og mangfold. Interessant nok er mastergradsstudiet ved NTNU klassifisert som 716409 (Master, mediedesign, toårig), som er en underkategori av NUS-klasse 7164: Tegne-, grafikk-, maler- og skulptørutdanninger. 

Det er interessant å merke seg at mange studieprogram og emner som åpenbart er relevante for universell utforming av IKT faller utenfor prosjektets forhåndsdefinerte NUS-klasser. Samtidig er det verdt å merke seg at interaksjonsdesign ved UiO tilhører IKT-utdanningene, og dermed også riktig NUS-kode. Hva som dermed skal falle innenfor eller utenfor en undersøkelse av universell utforming av IKT-utdanninger kan dermed diskuteres. I denne kartleggingen har vi likevel valgt å holde oss strengt til de forhåndsdefinerte NUS-kodene. Andre utdanninger er derfor eksempler på at universell utforming av IKT tilhører flere fagretninger. I en sammenstilling av IKT-fag faller dette likevel utenfor, og datagrunnlaget fra denne kartleggingen gir derfor ikke et fullstendig bilde av fagretninger innenfor design og liknende emner.

Det kan diskuteres om for mange utdanninger kalles IKT-utdanninger i det norske utdanningssystemet. Likevel er DBH sin database og NUS-klassifiseringen den eneste offisielle metode for å kunne si noe om utdanningstyper. 

Andre kilder til utvalg

En oversikt over alle former for utdanningstilbud ligger på nettstedet Utdanning.no. Portalen eies av Kunnskapsdepartementet og drives av Utdanningsdirektoratet, og gir oversikt over utdanninger på mange nivå, fra videregående opplæring, fagskoler, folkehøyskoler, universiteter og høyskoler og etter og videreutdanningstilbud⁹.  

Portalen gir et godt innblikk i utdanninger innen eksempelvis «webdesign», som i utgangspunktet burde være svært relevante å kartlegge. Utfordringen med en slik tilnærmingsmåte er at kartleggingen da avhenger av riktig utvalg av søkeord, og dette medfører en usikkerhet om at kartleggingen har gitt fullstendig og riktig bilde av alle utdanninger som er relevante for temaet universell utforming av IKT. 

De ulike IKT-utdanningene kunne også vært (og er i mange tilfeller) klassifisert under ACM Computing Classification System¹⁰. I dette klassifiseringssystemet havner tema som Human-Centered Interaction (HCI), interaksjonsdesign og accessibility under hovedkategori Human-centered computing. Tilnærmingen er verdifull for å se hvilke emner som organisasjonen ACM klassifiserer som beslektet med universell utforming. Nett-tjenester klassifiseres på sin side som informasjonssystemer. Vi ser at ACM-klassifiseringen i dette prosjektet har størst interesse for å se mangfoldet av emner og tema som kan relateres til universell utforming, og en pekepinn på hvilke utdanningsområder som bør ha høyest prioritet å se nærmere på. Som måleverktøy for status og kvalitet for universell utforming i et studieprogram har det lavere relevans. I ACM-systemet finnes det også indikasjoner for pensum på ulike fagfelt, læringsutbyttebeskrivelser og en del annet nyttig å hente. Vi har ikke diskutert dette med involverte faglærere i denne delen av prosjektet.