Valg av indikatorer og målepunkt for status og kvalitet

Arbeidet med å finne målbare indikatorer for status og kvalitet berører både de kvantitative og kvalitative delene av prosjektet. Målet er å finne ut hvilke indikatorer som har verdi for en tilstandsrapport om universell utforming av IKT i høyere utdanning. Her er både kildestudiet og innspill fra vitenskapelige ansatte som har vært i befatning med prosjektet tatt med. 

For å få grep om de ulike målepunktene er det behov for en begrepsgjennomgang og en kort analyse av de ulike målepunktenes verdi i denne sammenheng. Dette gjelder da følgende mulige indikatorer

• studieprogrambeskrivelser og emnebeskrivelser
  
• læringsutbyttebeskrivelser (LUB)
  
• pensum / litteratur / anbefalt lesning
  
• nivå på utdanningen
  
• innhold
  
• omfang av undervisning

Når det gjelder kvantitative data om forekomst av universell utforming eller liknende tema i program- og emnebeskrivelser virker dette mulig å definere og måle ut fra de kilder som finnes tilgjengelige. De kvalitative data som går nærmere inn på innhold og nivå på utdanning krever en annen tilnærming, enten i form av case-studier eller mer omfattende undersøkelser og rapportering fra studieprogramledere eller emneansvarlige. Det er ikke gitt hva som har nytteverdi for en statusrapportering for fagområdet som helhet. Det blir derfor viktig å gjøre en vurdering av alle disse mulige indikatorene. 

Studieprogrambeskrivelser og emnebeskrivelser 

For å vurdere om studenter på et gitt studium lærer noe om universell utforming av IKT må vi se nærmere på om studieprogrambeskrivelser og emnebeskrivelser kan være et naturlig målepunkt. Det mest sentrale er konkrete beskrivelser av hva studenter skal lære i løpet av utdanningen. Dette er en del av både studieprogram og emnebeskrivelser og har betegnelsen læringsutbyttebeskrivelser (LUB). 

Emnebeskrivelser skal gi studentene en korrekt plan for hva et studieprogram og emne handler om, hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse emnet skal gi (læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram og emner), eventuelle forkunnskapskrav, undervisningens og vurderingens omfang og art, samt andre obligatoriske krav. 

I gjennomgangen av alle studieprogrammene har vi sett at institusjonene har en ulik presentasjon av emnebeskrivelsene, og dette gjelder særlig hva det faglige emnet faktisk inneholder om for eksempel universell utforming og hvilket mål som stilles for emnet. Her har institusjonene en høy grad av frihet og vi ser eksempler på at emneansvarlige oppfordres til å skrive kort og generelt, mens andre tydelig har fått andre instrukser. Det fører til at et emne i noen tilfeller beskriver innhold og mål gjennom tre setninger og noen kulepunkter for læringsutbytte, mens andre skriver mer utfyllende og detaljert. Dette gjør det utfordrende å vurdere kvalitet og faktisk innhold av universell utforming ved en gjennomgang av emnebeskrivelser. 

Med stor variasjon i læringsutbyttebeskrivelsenes form og innhold er det naturlig å spørre om hvem som er målgruppen for disse beskrivelsene. Er det for studenter som ønsker og planlegger å ta et kurs? Er det for kolleger og fagfeller som ønsker å unngå overlapping av tema i et studieprogram? Eller er det for omverdenen – slik som arbeidsgivere eller NOKUT¹³? 

Utdanningsinstitusjonene har en noe ulik tilnærming til krav om innhold og utforming av program- og emnebeskrivelser. For eksempel har NTNU en egen veileder for utforming av studieprogram og emner ved universitetet («Studieplanveilederen»).¹⁴ Veilederen tar utgangspunkt i krav fastsatt i KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), og skal gi en konkret veiledning av hva en studieprogram- og emnebeskrivelse minimum skal inneholde. NTNU knytter i tillegg veilederen til forskrift om studier ved NTNU (studieforskriften). NTNU understreker at studieprogram- og emneinformasjon er juridisk bindende, og at de ikke kan endres etter at beskrivelsene er vedtatt og kunngjort for studentene. Mange andre utdanningsinstitusjoner har tilsvarende praksis.

Med utgangspunkt i NTNU sin studieplanveileder har vi merket oss følgende:

• Studieprogram 
  
  • skal ha et dekkende navn som gir studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig en god forståelse av studiets innhold
    
  • skal ha en kort overordnet innledende beskrivelse for studentene som anses som primær målgruppe, og innledningen kan beskrive faginnhold, målsetting, arbeidslivsrelevans, generelle krav til gjennomføring og andre relevante forhold som vektlegges i programmet
    
  • skal ha en læringsutbyttebeskrivelse (se Pensum og anbefalt lesning) som beskriver og som synliggjør utdanningens egenart og hvilken kompetanse studenten skal ha oppnådd for fremtidig yrkesutøvelse og/eller videre studier.

• Emner
  
  • Skal oppfylle bestemte krav i studieforskrift og studietilsynsforskrift
    
  • Skal ha et dekkende navn
    
  • Skal ha en kort beskrivelse av hva emnet handler om som sees i sammenheng med forventet læringsutbytte
    
  • Skal utformes kort, enkelt og forståelig for å vise tydelig og konkret til hva studenten kan og kan gjøre etter å ha bestått emnet
    
  • Skal ha læringsutbyttebeskrivelser som skal være langt mer konkret og målbart gjennom vurderingsformene enn tilsvarende beskrivelser på programnivå