Vurderinger, eksamen og tema

Vurderinger og eksamen

Det finnes et rikt antall vurderingsformer, hvor den mest vanlige fremdeles er skriftlig skoleeksamen etter endt undervisning. Alle former for tilbakemelding og formelle vurderinger har stor innflytelse på læringsprosessen, og den tradisjonelle eksamen utgjør en viktig del av vurderingssystemet ved alle utdanningsinstitusjonene. 

Det finnes mange ulike vurderingsformer, og det er en pågående diskusjon om hvilke vurderingsformer som fører til best læring, og i hvilken grad undervisningsformer og læringsaktiviteter henger sammen med vurderingsformen. Hovedskillet synes å gå mot summative og formative vurderingsformer, hvor man i de summative ønsker å kontrollere hva som er lært, mens man i de formative vurderingsformene setter fokus på læringen i seg selv, og gir tilbakemeldingstyper som er ment å bidra til utvikling og videre læring. 

Det er mange eksempler på vurderingsformer, slik som:

• Kvalifiserende oppgaver
  
• Skoleeksamen (i ulike former, slik som essay, multiple choice mv.)
  
• Hjemmeeksamen
  
• Mappevurdering
  
• Muntlig eksamen
  
• Praksis
  
• Bachelor- eller masteroppgave
  

Hva som best egner seg som vurderingsform for læring om universell utforming kan diskuteres, men uavhengig av dette bekrefter de faglærere vi har vært i kontakt med at dersom studentene forventer å få oppgaver om universell utforming på eksamen, så øker naturlig nok læringen. Vurdering og vurderingsformer blir derfor en viktig indikator som må etterspørres fra fagmiljøene ved en kartlegging av universell utforming som fagbegrep i IKT-utdanningene. Da eksamensoppgaver sjelden er åpent tilgjengelig forutsetter dette direkte kontakt med fagmiljøene.

Ved informatikkstudiene ved UiO fikk vi følgende eksempel på oppgave gitt våren 2018:

Eksamen i IN1030 for Våren 2018.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Universell utforming

1. Hva menes med universell utforming?
2. På hvilke måter er dette sentralt ved utvikling av digitale tjenester? Skriv minimum tre setninger, og maksimum 8 setninger om dette.
3. Beskriv de fire overordnede prinsippene i WCAG 2.0.

Tema

Det er viktig å merke seg at kunnskap om universell utforming ikke er lineær, og at det ikke er et klart hierarki som øker graden av dybdekunnskap om universell utforming gjennom et studieprogram eller mellom studienivå, eller at det ene tema nødvendigvis bygger på det andre. Innblikk i en del studieprogram bekrefter dette. Ulike tema som berører universell utforming av IKT bør spres gjennom studieprogram, noen tema bør gjentas mens andre igjen er svært fagspesifikke. Slike forhold kompliserer det å bruke innholdselementer som indikator for kvalitet. 

Universell utforming berører mange tema i IKT-utdanningen, og er også et tema i seg selv. En mulig inndeling er å dele tema etter program og studieretninger som er brukerorienterte og skille dette fra tekniske studieprogram. 

Fagmiljøet ved mastergraden for universell utforming av IKT ved OsloMet – storbyuniversitetet har bidratt med noen data om innholdselementer om universell utforming ved studieprogram og emner ved fire universiteter²¹. Her finner vi tema som for eksempel:

• Tilgjengelighet på nett / Web Accessibility
  
• Standarder/WCAG 
  
• Brukbarhet/brukervennlighet/usability
  
• Lovgivning og nasjonale konvensjoner
  
• Retningslinjer for uu av dokumenter
  
• Brukertesting / usability testing
  
• Prinsipper for universell utforming
  
• Menneskeorientert design
  
• Mangfold
  
• HCI
  
• Software testing
  

Listen er ikke uttømmende, men viser mangfoldet i arbeidsoppgaver når det gjelder uu. I hvilken grad det ene temaet er viktigere enn det andre avhenger av utdanningsnivå, kunnskapsnivå, fagretning og alle andre faktorer beskrevet i dette dokumentet. 

Tema kan være et målepunkt dersom man legger nivådelingen i punkt 4.4 til grunn. Noen tema egner seg som perspektiv og introduksjon, mens andre tema egner seg mer for å gjennomsyre de mer IT-tunge emnene.