Dialogmøter og ansvarliggjøring
Publisert: 13.nov 2017
Endret: 13.nov 2017
Innføringen av dialogmøter som møteform for LMU har flere steder gitt LMU nyttig kunnskap om lokale forhold ved institusjonen. Konseptet ble utviklet av Universitetet i Bergen i 2009, og innebærer at LMU avholder møtene ute på campus i samarbeid med fagmiljøene.
Agendaen i et dialogmøte er at lokal ledelse og studentrepresentanter gir innblikk i lokale utfordringer og iverksatte tiltak, LMU informerer om sitt arbeid, samt at det gjennomføres en befaring i læringsmiljøet. Slike møter gjør det enklere for LMU å identifisere felles læringsmiljøtiltak i organisasjonen, samt gir god oppdatering på status ute i fagmiljøene. LMU får med denne arbeidsmetodikken et solid grunnlag når de skal gi råd og uttalelser til styret og ledelsen.
Dialogmøter har som positiv effekt at de også bidrar til større engasjement og økt synlighet både i LMU og i organisasjonen. Det er et godt verktøy for store institusjoner med campus på flere ulike geografiske områder, og der hvor det er store ulikheter i studentenes læringsmiljø.
Oppfølging av vedtak - ansvarliggjøring
Forberedelser av saker til LMU kan være tidkrevende, og den administrative ressursen gjennom LMU-sekretæren kan være for lav. Dersom det kun blir opp til én person å gjennomføre vedtakene etter LMU-møtet, kan resultatet være at for lite blir gjort mellom møtene.
Et smart virkemiddel er ansvarliggjøring av representantene frem mot neste møte ved å fordele arbeidsoppgaver. En slik arbeidsmåte gjør at utvalget får gjort mer, samtidig som medlemmene får brukt sin fagkompetanse, og de holder seg varme i trøya på LMU-saker.
Eksempel på oppgaver som kan fordeles er å innhente informasjon i form av rapporter eller statistikk, å ta kontakt med fakultetene for å be om tilbakemelding på hva som gjøres, å forberede et notat eller liknende.
Ved å sette en frist i god tid før neste møte, kan dette gjøre saksforberedelsene og oppfølgingen lettere for utvalget.
Forrige kapittel
Neste kapittel