Hva er et læringsmiljø?

Hvordan begrepet læringsmiljø forstås varierer mye fra institusjon til institusjon. UHL gir oss ingen klar definisjon av begrepet, og omhandler mest det fysiske læringsmiljø. Loven er lite spesifikk når det gjelder det psykososiale læringsmiljø og universell utforming av læringsmiljø.  Fra pedagogene  har vi hentet følgende definisjon

Det er viktig at man lokalt på lærestedene har en felles oppfatning av hva som legges i begrepet. Det kan være nyttig å dele inn begrepet læringsmiljø etter følgende oppsett:

• Fysisk læringsmiljø
  Bygninger og omgivelser – universell utforming
• Psykososialt læringsmiljø
  De mellommenneskelige forhold – trivsel og samhandling
• Organisatorisk læringsmiljø
  System for tilbakemelding og medvirkning – kvalitetssystem
• Digitalt læringsmiljø
  Grensegangen mellom læringsprosesser, pedagogikk og teknologi
• Pedagogisk læringsmiljø
  Form, innhold og rammer for den pedagogiske aktiviteten som påvirker studentenes læring. 

Disse inndelingene glir litt over i hverandre, men de har alle til felles at de berører studentenes studiesituasjon.

Fysisk læringsmiljø

Det fysiske læringsmiljøet kjennetegnes av faktorer som gjelder fysiske forhold og omgivelser. De fysiske omgivelsene skal være utformet slik at de legger til rette for gode og inkluderende læringsprosesser for alle, og uten å være til hinder for studiene.

Utformingen av det fysiske læringsmiljøet vies stor plass i universitets- og høgskoleloven, og læringsmiljøutvalgene er gjennom loven pålagt å bidra til at bestemmelsene om det fysiske læringsmiljøet blir gjennomført. Det handler mer spesifikt om faktorer som bygningsmasse, lysforhold på lesesalen, lyd i auditorier, gang- og sykkelveier, uteområder, ventilasjon på biblioteket, tilgang på hvilerom, tilrettelegging for begge kjønn, og god fysisk tilgjengelighet og så videre. Universell utforming er også med i listen over utformingen av det fysiske læringsmiljø. Alle læresteder er som en følge av dette pålagt å utforme en handlingsplan for godt læringsmiljø for studenter med nedsatt funksjonsevne, og å prioritere tiltak for et universelt utformet læringsmiljø. Mange læringsmiljøutvalg arbeider med dette plandokumentet, som du kan lese mer om i kapittel 3.1.2. 

Vi kan forvente at utviklingen av nye undervisningsformer med digitale hjelpemidler, mer aktive studenter og ny teknologi kommer til å fortsette. Dette understrekes også fra politisk hold gjennom blant annet kvalitetsmeldingen. Utformingen av de fysiske omgivelsene setter rammer for læringsaktivitetene og hvordan undervisningen kan gjennomføres. Store auditorier, mindre seminarrom og skjermede studentarbeidsplasser har alle forskjellige bruksområder og –muligheter.  Et godt fysisk læringsmiljø handler derfor ikke kun om de tekniske detaljene i et bygg, men hvordan selve utformingen legger til rette for fleksibilitet med tanke på forskjellige læringsprosesser og studentenes behov. Det skal kort og godt kunne fungere som arealer for god læring både nå og i fremtiden. Det er en krevende øvelse å forsøke å forutse hvordan situasjonen er om mange år, men det er samtidig en nyttig utfordring for å tenke kreativt og strategisk i planleggingsfasen.

Psykososialt læringsmiljø

Det psykososiale læringsmiljøet dreier seg om hvordan det totale studentmiljøet er, og hvordan det påvirker studentenes læring. Vi snakker da om mellommenneskelig samspill mellom studenter, fagansatte, og ansatte i administrasjonen, samt internt mellom studenter. Det handler om individuelle opplevelser, følelser og erfaringer som menneskene som deltar i læringen har med seg. For studentene gjelder dette alle forhold som kan ha innvirkning på studentenes gjennomføringsevne, og opplevelse av trivsel og helse. Andre faktorer som har stor innvirkning er gode møteplasser, sosiale aktiviteter, medbestemmelse, respekt og åpenhet.

Studentvelferd defineres av mange læresteder som en del av de psykososiale faktorer, og ivaretas av Studentsamskipnadene. Dette gjelder typisk gode studentboliger, treningstilbud, helse- og sosialtjenester, barnehageplasser, rådgivning, samt å legge til rette for studentforeninger og studentdemokrati med mer.

Organisatorisk læringsmiljø

Begrepet organisatorisk læringsmiljø gjelder forhold relatert til hvordan studiene er organisert, ulike studieadministrative systemer, struktur og organisering av arbeidet med læringsmiljø med mer. Vi kaller det de grep lærestedet tar for å utvikle utdanningskvalitet og læringsmiljø, oppfølging av studentene, og systemer for medvirkning og tilbakemeldinger fra studentene. LMUs arbeid inngår også i det organisatoriske læringsmiljø, det samme gjør kvalitetssystem, systemer for studentkartlegginger, rutiner og håndbøker med mer.

Digitalt læringsmiljø

Det digitale læringsmiljø handler om faktorer som berører bruk av IKT i læring, og hvordan bruk av IKT påvirker læreprosessene for studentene. Det digitale læringsmiljø handler om hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innen hvert enkelt fagområde. Det kan nevnes at universell utforming av IKT-løsninger for eksempel må være slik at det ikke skapes nye barrierer for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Konkrete eksempler på verktøy som kommer inn under begrepet digitalt læringsmiljø er Podkaster, e-læringssystemer som Blackboard og Canvas, digital vurdering, Flipped Classroom og MOOC (Massive Open Online Courses).

Introduksjonen av digitale verktøy i alle områder av studenthverdagen skaper fantastiske muligheter innen høyere utdanning. Grenseflaten mellom læringsprosesser og verktøyene og plattformer for informasjonsteknologi, kalles digitalt læringsmiljø.

Nye metoder skaper nye situasjoner, og det er viktig at vi har kontroll over hvilke konsekvenser dette har. 

Læringsmiljøutvalgene bør ta et særlig ansvar for å sikre at rettigheter blir ivaretatt og at kvalitet i læring alltid står i fokus. Når det gjelder spørsmål om opphavsrett og digitalt undervisningsmateriell, er DelRett en nyttig veiledningstjeneste som også er egnet for universitets- og høgskolesektoren. DelRett har som mål å bidra til at opphavsrett ikke hindrer utvikling, bruk og deling av digitale læringsressurser

Det pedagogiske læringsmiljø

Det pedagogiske læringsmiljø omhandler utforming av læringsmål, form og innhold for et studieprogram eller emne, slik som valg av læringsaktiviteter, vurderingsformer eller hvordan det faglige innholdet ellers presenteres.  Det pedagogiske læringsmiljø går dessuten hånd i hånd med de ytre rammefaktorene, slik som de digitale og fysiske rammene for den pedagogiske aktiviteten. Det pedagogiske læringsmiljøet påvirkes også av studentenes forutsetninger for læring, med utgangspunkt i ulike læringsstiler, behov og preferanser, samt kulturell og personlig bagasje.

Dersom man spør en tilfeldig student om kvaliteten på læringsmiljøet, vil de fleste svar omhandle kvaliteten på undervisningen. Vi tenker ikke at faglærers formidlingsevne skal være læringsmiljøutvalgenes ansvar. Men hva om valget av de pedagogiske aktivitetene oppleves til ikke å fremme læring? Hva hvis emneevalueringene ikke fører til endringer?  Her kan LMU spille en viktig rolle.