Når et helhetlig og universelt utformet læringsmiljøet er «alt», både psykososialt, digitalt, fysisk og organisatorisk, i tillegg til at grenseoppgangen til studie- og utdanningskvalitet kan oppleves som flytende, er det en stor utfordring for institusjonen og de ulike utvalgene å se alle oppgaver og roller klart.
Universitets- og høgskolelovens § 4-3 gir rammeverket for lærestedenes arbeid med utvikling av et godt og inkluderende læringsmiljø. Mens loven må sies å ha en ordlyd som har hovedinnretning mot det fysiske læringsmiljøet, viser kartleggingen i 2013 at institusjonene og LMU innretter sitt arbeid mot alle elementene av et helhetlig og universelt utformet læringsmiljø; fysiske, psykososiale, organisatoriske og digitale forhold i læringsmiljøet.
Hvilke elementer som inngår i definisjonen av begrepet læringsmiljø vil være dynamisk og endre seg i takt med samfunnsutvikling og utvikling av institusjonene selv. IKT har nye anvendelsesområder både i undervisning og støtte- og kvalitetssystemer studiene, og ikke minst har vi fått et stort studentmangfold. Universell ser at det kan være et behov for en revisjon av UHL slik at lovteksten i større grad fremstår mer dynamisk, med klare rammer for arbeidet uten at den er så detaljert på enkeltområder at det virker begrensende i arbeidet.
Universell er særdeles fornøyd med den positive utviklingen ved institusjonene når det gjelder LMUs mandat, oppgaver og rolle, samt mer systematisering og dokumentasjon av utvalgets arbeid. Mange institusjoner har formalisert og vedtatt mandat i tråd med lovens krav, og LMU virker å ha blitt en integrert del av kvalitetssystemene for utdanning og læringsmiljø på linje med øvrige utvalg. LMUene involveres i økende grad i saker av overordnede og prinsipiell karakter, i spørsmål om universell utforming, og i utarbeidelse av ulike handlingsplaner. Det er variasjoner i forhold til grad av involvering, men tendensen er gledelig.
Om det typiske LMU anno 2013 kan vi si at det består av 6 – 8 faste representanter, med 2 eller flere observatører fra studentsamskipnader, drift/teknisk enhet og studieadministrativ enhet avhengig av størrelsen på institusjonen. Mange LMU har god lederforankring med representanter fra toppledelsen både ved institusjonen og studentorganene. Kontinuiteten i arbeidet er god, og typisk møtefrekvens er på 3 – 5 møter årlig. Alt i alt så har kartleggingen dokumentert at det skjer veldig mye bra i sektoren når det gjelder læringsmiljøutvalgene.
Universell som nasjonal pådriver leter alltid etter forbedringspotensial, og kartleggingen har vist at det er flere områder hvor både institusjonene og utvalgene har utfordringer flere steder:
- LMU er lite synlig i egen organisasjon.
- LMU mangler nødvendig forankring og oppfølging i toppledelsen/linjeorganisasjonen.
- LMU lite synlig overfor studentene.
- Institusjonen har mangelfull opplæring av nye LMU-representanter.
Med relativt enkle grep kan institusjonene i større grad enn i dag sikre at LMU får tilgang til alle typer informasjon og data knyttet til læringsmiljø. Vi tenker her på informasjon som for eksempel resultater fra studentundersøkelser, klagesaker, avviksstatistikk, statistikk tilbakemeldinger fra studentene, pålegg fra Arbeidstilsynet, evalueringer fra NOKUT med mere. Universell tror flere av institusjonene kan ha nytte av å utarbeide enkle rutiner for hvordan denne type saker og informasjon relatert til læringsmiljøet skal tilflyte LMU. Med slik informasjon tror vi LMU står godt rustet til å lage gode og konkrete handlingsplaner basert på faktiske kartlagte utfordringer. Med god oppdatering på status vil LMU i større grad oppnå økt troverdighet i egen organisasjonen. Institusjonene kan med fordel i større grad legge til rette for at LMUs arbeid i blir en del av institusjonens øvrig arbeid med budsjett og handlingsplaner. LMUs arbeid bør rett og slett implementeres som en del av det ordinære årshjulet ved institusjonen.
En felles utfordring lærestedene rapporterer om, er lite synlighet overfor studentene. Til tross for at det lages og publiseres referater fra LMU-møter på interne LMU-nettsider og ut i organisasjonen, sliter flere læresteder med at LMUs arbeid er lite synlig. Vi tror at LMU selv er en god arena til å diskutere nettopp denne utfordringen i og med at studentene er godt representert i utvalget.
Et annet virkemiddel for å få mer innflytelse i egen organisasjon kan være at alle representantene i LMU, og da særlig de som representerer toppledelsen, bidrar aktivt med å sikre nødvendig grenseflate inn mot den ordinære linjeorganisasjonen, som i praksis har ansvar for å følge opp sakene.
Universell vil avslutningsvis takke alle lærestedene som har deltatt i denne kartleggingen. Uten deres innsats blir det svært vanskelig å skaffe en oversikt over hva som skjer ute i læringsmiljøutvalgene. Vi har fått ny innsikt og økt vår kunnskap.
Det å ha et sammenligningsgrunnlag tror vi er nyttig for utvalgene, og forhåpentligvis kan det mane til litt konkurranse innen sektoren. Vi håper at rapporten gir inspirasjon og engasjement i det videre arbeidet med utvikling av læringsmiljø ved institusjonene generelt, og i læringsmiljøutvalgene spesielt. Universell håper på like god oppslutning når vi gjentar kartleggingen i 2015.
REFERANSER
Overordnede og styrende dokumenter
FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (ratifisert 2013)
Lov om universiteter- og høgskoler (2005)
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009)
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010)
NOU 2008:3 NOU Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning (2008)
Ot.prp.nr. 337 (2000-2001): Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler mm. Lansering av begrepet «læringsmiljøutvalg».
Universell-rapporter
Universellrapport 2:2013: Hva er mangfold? Mangfold og ulikhet i et læringsmiljøperspektiv (2013), Jo Ese, Høgskolen i Østfold.
Universellrapport 1:2013: Rusforebyggende arbeid blant studenter (2013), Universell
Universellrapport 2009: Læringsmiljøutvalg – en gjennomgang av årsrapporter fra 2007 – 2009, Universell.
Universell.no - Veileder utforming av læringsmiljø.