Innledning

Universell skal ivareta rollen både som nasjonal pådriver og kunnskapsutvikler. For at vi skal ivareta vår rolle, må vi være godt oppdatert på det arbeid som gjøres ute ved lærestedene. Den viktigste kilden til kunnskap får vi gjennom systematiske kartlegginger av arbeidet som utføres i læringsmiljøutvalgene og ved våre besøk ved høgskolene og universitetene.

Lov om universiteter og høgskoler (UHL) § 4-3 hjemler institusjonenes arbeid med å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for studentene, samt hjemler krav om at alle læresteder skal ha et læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalgene (LMU) er gitt en sentral rolle i utvikling av læringsmiljøet. LMU er en viktig del av styring og demokrati ved høgskoler og universiteter i Norge, og det er lang tradisjon med å inkludere studentene i avgjørelser som angår dem.

Det finnes ikke noen entydig løsning for hvordan LMU-arbeidet bør gjøres eller best organiseres.

Styret ved institusjonen er gitt det helhetlige ansvaret for studentenes læringsmiljø. Sett fra studentenes ståsted, mener Universell at LMU en av de viktigste arenaene for medvirkning og innflytelse i saker som gjelder studentenes læringsmiljø.

Utvalget er gitt en tydelig pådriverrolle, og forventes å delta aktivt i planleggingen av tiltak vedrørende studentenes læringsmiljø. Det faktum at LMU er et lovpålagt utvalg bør i utgangspunktet gi både legitimitet og innflytelse ved lærestedet, men dette vil ikke skje automatisk.

LMU forventes å bidra aktivt til å gi retning og innhold i arbeidet med utvikling av læringsmiljøet, og et er derfor vi betrakter LMU som en premissleverandør ved institusjonene. I hvilken grad LMU i praksis har reell innflytelse, avgjøres av i hvilken grad utvalget faktisk blir lyttet til og involvert i beslutningsprosesser ved lærestedet. 

Universell har avdekket en del felles suksessfaktorer som karakteriserer arbeidet i de institusjonene som lykkes godt med sitt LMU-arbeid;

• Et tydelig mandat med en aktiv rolle for LMU – en pådriverrolle, med avklaring av LMUs oppgave og rolle vis a vis andre utvalg
• Institusjonen har diskutert og avklart viktige begreper (læringsmiljø, universell utforming)
• LMUs og institusjonens arbeid med systematisk utvikling av læringsmiljø er implementert i kvalitetssystemet, og utvalgsstrukturen fremgår av organisasjonskartet.
• Institusjonens kvalitetsmodell og systematikk legges til grunn i LMUs og institusjonens arbeid med utvikling av en helhetlig handlingsplan for studenters læringsmiljø
• LMU har tilgang på all relevant informasjon fra eksempel resultater fra ulike studentkartlegginger, studentbarometer, avviks- og tilbakemeldinger på studentenes læringsmiljø, HMS-avvik/rapportering, klagesaker osv.

Vi anbefaler derfor alle utdanningsinstitusjoner om å planlegge arbeidet i LMU i samsvar med resten av virksomhetens arbeid med institusjonens årshjul. Dersom LMU fremmer forslag til tiltak som har budsjettmessige implikasjoner, er dette avgjørende for hvorvidt handlingsplanens tiltak kan realiseres.

Universell har laget en modell for å visualisere denne systematikken:

Formålet med Universells egne LMU-kartlegginger på området, er å dokumentere hvordan institusjonene og LMU jobber med utvikling av læringsmiljøet. De gir oss et godt grunnlag for å fremme forslag til satsinger både på lokalt og nasjonalt nivå.

Funnene fra LMU-kartleggingen i 2013, viste at definisjonen av begrepet læringsmiljø er i endring, med en dreining fra fokus på fysisk læringsmiljø over til oppmerksomhet og fokus rettet mot psykososialt og pedagogisk læringsmiljø. Kartleggingen i 2013 viste en positiv utvikling i sektoren vedrørende LMUs mandat, oppgaver og rolle, samt en økende grad av systematisering og dokumentasjon av utvalgenes arbeid. Hovedutfordringene virket å være liten synlighet og innflytelse i institusjonene og overfor studentene, lav forankring og oppfølging i toppledelsen og linjeorganisasjonen, samt manglende opplæring av nye studentrepresentanter i LMU.  

Vi har i fremstillingene av funnene fra LMU-kartleggingen for 2015 i tabellene, delt svarkategoriene inn i fire kategorier for å bedre få frem nyanser, i motsetning til 2013 hvor vi hadde bare tre. Kategorien «i noen grad» og «i liten/svært liten grad» er i 2015 to separate kategorier, mens de for 2013 fremkom samlet under kategorien «i noen grad». I tabellen blir kategorien «i liten grad/svært liten grad» derfor uten tall.

Mye har skjedd i høyere utdanning siden 2013. Det er særlig to forhold som har bidratt til vesentlig endringer i sektoren i 2014 – 2015. Først og fremst Strukturmeldingen (Meld.St. 18, 2014 – 2015) hvor fokus er rettet mot å samle ressursene på færre og sterkere institusjoner.

Meldingen Digital agenda for Norge (Meld.St. 27, 2015 – 2016), oppsummerer regjeringens målsetting om økt digitalisering i offentlig sektor. Begge disse reformene har på ulike måter stor innvirkning på utdanningssektoren, samt på studentenes totale læringsmiljø. Det er likevel viktig å merke seg at grunnlaget for LMUs virkeområde i UHL § 4-3, er uendret. 

I LMU-kartleggingen er lærestedene bedt om å beskrive hvilke læringsmiljøtiltak de har iverksatt i perioden, herunder tiltak knyttet til det organisatoriske og digitale læringsmiljø. I kapittel 5.4 og 5.5 gis eksempler på hvordan lærestedene har fulgt opp den digitale satsingen når det gjelder læringsmiljø.

I et LMU-perspektiv er også fusjonene interessante å følge med på, og Universell har vært opptatt av LMUs involvering i, samt mulige konsekvenser fusjonene har fått for LMUs arbeid. Det fremgår av stortingsmeldingen at formålet med fusjonene er å redusere antall institusjoner og å øke kvaliteten i utdanningen. Fusjoner innebærer store omstillingsprosesser og Universell finner grunn til å understreke at institusjonene må sørge for å involvere LMU og studentene i de ulike fasene av arbeidet. Dette gjelder også i ulike arbeidsprosesser der regelverket ikke nødvendigvis stiller krav om at studentene skal være representert. Vi minner om at kunnskapsdepartementet har uttrykt en klar forventning om at LMUene er aktive og ivaretar ulike roller og oppgaver som;

• En pådriver og premissleverandør - deltar aktivt i planleggingen av institusjonens arbeid med læringsmiljø, initiere tiltak og aktiviteter i regi av LMU, samt å ta initiativ til og eierskap til ulike undersøkelser.
• En kontroller og observatør - følger utviklingen og holde seg orientert om pålegg, klager og evalueringer, samt avgir uttalelser.

Det er videre viktig å notere seg at en fusjonert utdanningsinstitusjon ifølge Kunnskaps-departementet fortsatt bare skal ett LMU, selv om institusjonen har campus spredt over flere byer. Departementet aksepterer at det kan være behov for etablering av lokale underutvalg, men presiser at det er LMU som skal ha dialogen med styret, og som skal ivareta ansvaret LMU som sådan er gitt i loven. Dette er så viktig at vi har valgt å omtale det spesielt i innledningen til årets LMU-kartleggingsrapportering.

I LMU-kartlegging 2014 – 2015 har 32 læresteder deltatt, hvorav fem vitenskapelige høgskoler, syv universiteter og 20 høgskoler. Kartleggingene er bygd opp rundt samme lest som i 2013, slik at det skal være mulig å se trender og utviklingsområder innen hovedmomentene:

• Mandat og organisering
• Kvalitets- og tilbakemeldingssystemer fra studentene
• Lærestedenes tiltak og aktiviteter
• Anbefalinger til Universell

Universell fikk svært gode tilbakemeldinger fra sektoren på forrige LMU-rapport. Flere LMU-sekretærer ga uttrykk for at rapporten ble brukt til inspirasjon, refleksjon og idebank for læringsmiljøutvalget.  Vi har selv benyttet tilbakemeldingene og funnene i kartleggingen til å videreutvikle vårt eget arbeid og våre tjenester, samt har brukt funnene i våre tilbakemeldinger til vår oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet.