I henhold til Universitets- og høgskoleloven (UHL) § 4-3 er LMU en viktig aktør som skal bidra i arbeidet med utvikling av et inkluderende læringsmiljø. For å finne vei og retning i arbeidet, må derfor LMU ha oppdatert kunnskap om utfordringer og eget handlingsrom. LMUs hovedoppdrag er å bidra til at lovens bestemmelser i UHL § 4-3 punkt 1 og 2 blir ivaretatt. LMU-oppdraget favner vidt og krever fokus rettet mot mange ulike områder. Samtidig er det viktig å huske på at det er et lederansvar (linjeansvar) å utvikle et inkluderende og universelt utformet læringsmiljø for studentene – og det viktigste utviklingsarbeidet skjer i det daglige ute ved de enhetene der studentene er.
Vi ser det hensiktsmessig å ta starte med en gjennomgang av lovteksten, fordi den er et viktig verktøy for LMU og gir rammebetingelsene for institusjonenes arbeid med utvikling av et inkluderende og universelt utformet læringsmiljø. Lovteksten lyder som følger:
Punkt 1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
Punkt 2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for at:
- lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives
- lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet
- lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige
- lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås
- virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges
- tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse
- lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen
- læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn
- læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet.
Loven er detaljert når det gjelder fysiske læringsmiljø, men mindre beskrivende når det gjelder krav til studenters psykiske læringsmiljø og universell utforming. Universell har valgt å dele inn begrepet læringsmiljø i flere kategorier enn hva som fremgår av loven. I tillegg til det fysiske og psykiske/psykososiale, deler vi begrepet inn i kategoriene det organisatoriske, digitale og pedagogiske læringsmiljø. Innholdet i begrepet har endret seg over tid, og i takt med samfunnsutviklingen for øvrig. Universell mener lærestedene i praksis har stor frihet til å definere både arbeidet og innhold i begrepene. Vår anbefaling er at lærestedene tar initiativ til å avklare og definere institusjonens bruk av begrepene.
Rammene for LMUs oppgaver og mandat er i UHL § 4-3, punkt 3 beskrevet slik:
- Bidra til at bestemmelsene nevnt i første og annet ledd blir gjennomført.
- Delta i planlegging av læringsmiljøtiltak.
- Nøye følge utviklingen i saker som angår studentenes sikkerhet og velferd.
- Holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet.
- Gi uttalelser om forhold vedrørende studenters læringsmiljø.
- Gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer.
- Rapportere direkte til styret.
- Sørge for årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet til styret.
- Eventuelt å utføre andre oppgaver gitt av styret.
Når det gjelder sammensetningen stiller UHL § 4-3 krav om at utvalget skal bestå av like mange representanter fra ansatte og studenter, samt til at ansatte og studenter leder utvalget annethvert år. Et viktig krav er at institusjonens og LMUs arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av lærestedets interne system for kvalitetssikring (punkt 4).
Utover disse lovkravene er institusjonene gitt stor frihet i sitt arbeid med å utvikle et godt læringsmiljø for studentene. Det er viktig å merke seg at Arbeidstilsynet har tilsynsansvar og skal følge opp at kravene UHLs annet ledd overholdes (punkt 6). Institusjonene må sikre at LMU blir gjort kjent med tilbakemeldinger og klager fra studentene på læringsmiljø, samt pålegg og andre enkeltvedtak som tilsynet treffer. Videre er lærestedene pålagt et viktig ansvar når det gjelder tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne (eksamen og studiesituasjonen), og skal langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge uten at det fører til reduksjon av faglige krav som stilles ved det enkelte studiet (punkt 5). Lærestedene bør for eksempel lage og implementere rutinebeskrivelser i sine studie-/eksamensforskrifter når det gjelder søknader om tilrettelegging av eksamen og studiesituasjonen. Disse må være i tråd med Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak når det gjelder skriftlighet, dokumentasjonskrav, begrunnelse, informasjon om klageordning osv.
Krav til institusjonenes ivaretakelse av et godt læringsmiljø for hele mangfoldet i studentpopulasjonen, fremkommer også av annen relevant lovgivning som for eksempel bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, lov om offentlige anskaffelser, plan og bygningslov med flere. LMU må med andre ord også ha kjennskap og god oversikt over annen relevant lovgivning, og ikke bare UHLs bestemmelser.