Mandat

Universell er opptatt av i hvilken grad lærestedene bruker det handlingsrommet som lovgiver har gitt når det gjelder mandat, oppgaver, organisering, sammensetning. Hvordan lærestedene griper tak i handlingsrommet, kan for eksempel speiles i LMUs synlighet og innflytelse i egen organisasjon. Et engasjert og aktivt LMU fordrer at særlig studentrepresentantene gis god opplæring i hva LMU-arbeidet innebærer. Alle representantene i LMU bør ha kjennskap om virksomhetens visjon, mål, verdier, samt til hvilke krav og forventninger som stilles til LMU og til representantene. God organisering og struktur på LMU-arbeidet kommer ikke av seg selv, og en viktig suksessfaktor er en engasjert og dyktig LMU-sekretær. LMU-sekretærene representerer navet i LMU-arbeidet gjennom tilrettelegging og koordinering for arbeidet i utvalget. 

Som tidligere omtalt gir UHL § 4-3 rammene for LMUs mandat, oppgaver, rolle og sammensetning.
27 av 32 læresteder gir i LMU-kartleggingen i 2015 uttrykk for at institusjonene i stor grad har gitt LMU et mandat i tråd med lovens krav, og 20 av 32 læresteder gir videre uttrykk for at LMUs mandat er klart med definerte roller og oppgaver.  Halvparten av lærestedene oppgir at UHL § 4-3 i stor grad gir gode rammer for LMUs arbeid.

Typiske LMU oppgaver

De oppgaver som LMU i henhold til UHL § 4-3 skal bistå styret med, er beskrevet i kapittel 2.

I kartleggingen i 2013 fokuserte undersøkelsen på de lovpålagte oppgavene, mens vi i 2015 i tillegg ønsket å få en ytterligere spesifisering av hvilke type saker LMU involveres i, jfr tabell 1. 

De sakene som LMU i stor grad involveres i, synes å være i overordnede og prinsipielle læringsmiljøsaker, samt læringsmiljøundersøkelser (20 av 32 læresteder. LMU er også i stor grad involvert i HMS-avvikssaker relevant for studentenes læringsmiljø (17 av 32 læresteder).

Kartleggingen viser for eksempel at LMU bare i noen grad deltar i planleggingen og behandlingen av byggesaker (18 av 32 læresteder). Erfaringsmessig vet vi at byggesaker i all hovedsak behandles av Arbeidsmiljøutvalgene (AMU) ved utdanningsinstitusjonene. Dette bør likevel ikke være til hinder for at LMU også involveres i slike saker. Funnet kan tyde på at koblingen mellom AMU og LMU i saker som vedrører studenters fysiske læringsmiljø (byggesaker) er for svak.

Et annet viktig funn er at 20 av 32 læresteder oppgir at LMU bare i noen grad er involvert i saker vedrørende tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Som det fremgår av kapittel 4.3 Dokumentasjon av arbeid med utvikling av læringsmiljø, oppgir også bare 18 av 32 læresteder at LMU deltar i behandlingen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne.  

Årsaken til manglende involvering i en del relevante læringsmiljøsaker antas å skyldes at en del læringsmiljøsaker behandles av andre utvalg og i fora ved lærestedene. I en del tilfeller kan dette være bra, men funnene gir grunn til å stille spørsmål om det er riktig at viktige læringsmiljøsaker behandles på andre arenaer enn i LMU. Dersom manglende involvering skyldes at LMU ikke i tilstrekkelig grad blir orientert eller har systematisk tilgang på informasjon om utvikling av læringsmiljøet, er dette forhold lærestedene bør gripe tak i.

LMUs involvering i saker vedrørende avviksrapportering, klager, tilbakemeldinger fra studentene mm utdypes nærmere i kapittel 4 Kvalitetssystemer.