Lærestedenes oppslutning om LMU-kartlegging 2015 har vært svært god. Dette er til uvurderlig hjelp for oss i Universell, både når det gjelder å gi anbefalinger overfor Kunnskapsdepartementet, og for å prioritere innen enhetens hovedarbeidsområder.

De siste to årene har strukturendringene i sektoren, samt krav om økt digitalisering i offentlig virksomhet, hatt til dels dramatisk innvirkning på institusjonene og studentenes læringsmiljø, og på arbeidet i LMU. Utdanningsinstitusjonene blir færre, større, mer kompliserte og med til dels store geografiske avstander mellom campusene. Økt bruk av IKT i undervisningen åpner opp nye muligheter, men gir noen utfordringer blant annet til universell utfordring som må løses. Vi registrerer at studentenes mulighet til medvirkning settes på prøve, og at LMU som følge av nye rammebetingelser, settes under press.

Både lærestedenes og Universell sitt arbeid hviler på det til enhver tid gjeldende rammeverk. Det gjelder særlig UHL § 4-3, samt bestemmelsene i DTL om universell utforming og diskriminering, som setter en del krav til hva og hvordan arbeidet skal innrettes. Når det gjelder UHL gir det utfordringer at lovens innretning i så stor grad bærer preg av å være skrevet i en annen tid, og den gir ikke svar på de mange av de sentrale endringer gjennom de senere år, som påvirker studentenes læringsmiljø. Samfunnet endrer seg, den teknologiske utviklingen skjer raskere og raskere, og studentenes krav til utdanningsinstitusjonene øker i takt med mangfoldet i studentpopulasjonen. 

Definisjonen av begrepet læringsmiljø er i stadig bevegelse. Utdanningsinstitusjonene, studentene og Universell er alle med på å utvikle innholdet i begrepet – langt utover § 4-3 sin bruk av begrepet læringsmiljø. Kanskje bør det også være slik, at loven i stedet for å definere og til dels avgrense begrepet, heller bør åpne opp og gi mer rom for en dynamisk tilnærming og tolkning i takt med endringene som skjer i det samfunnet vi lever i? Loven bør gi tydelige rammer for arbeidet, uten at den er så detaljert på enkeltområder at det virker begrensende i arbeidet.

Kartleggingen viser at Læringsmiljøutvalgene (LMU) i stadig større grad gis et mandat som oppfattes å være i tråd med lovens krav, men at mange læresteder oppgir at loven ikke gir gode nok rammer for utvalgets arbeid. Universell mener det hadde vært en fordel om UHL uttrykte et krav om at LMU skal være en aktivt pådriver. Det hadde gitt gode og tydelige rammer for LMUs arbeid og LMU som premissleverandør. 

Lærestedene involverer i varierende grad LMU i de lovpålagte sakene definert av UHL § 3-4. De er best på å involvere LMU i læringsmiljøsaker av overordnet og prinsipiell art, og vedrørende læringsmiljøundersøkelser. Universell finner det urovekkende at utvalgene tilsynelatende i liten grad holdes orientert om utviklingen av kvalitetsarbeid, klagesaker, pålegg og enkeltvedtak, og tilbakemeldinger fra studentene. Dette står i stor kontrast til at de fleste lærestedene oppgir å ha systemer for både avviksrapportering og tilbakemeldinger fra studentene.

Til tross for at slike systemer eksisterer ved institusjonene, oppgir nesten 60 % av lærestedene at LMU bare i noen grad har systemer for å innhente relevant informasjon.  Dette må det gripes tak i lokalt. Skal LMU kunne avgi uttalelser til ledelsen og styret om institusjonens arbeid med læringsmiljø, forutsetter det at utvalget holdes orientert og oppdatert på status. Kartleggingen av LMU ved lærestedene dokumenterer et behov om at begrep knyttet til avviksmeldinger og tilbakemeldinger på studenters læringsmiljø etc, blir definert på nasjonalt nivå, og at dette implementeres som en del av NOKUTs tilsyn av kvalitetssystemene.

Universell mener det bør være en selvfølge at LMU involveres i planleggingen og behandlingen av byggesaker og ikke minst i fusjonsprosesser. Denne type saker er svært viktige læringsmiljøsaker, som må forventes å bli diskutert i det utvalget hvor studentene har størst medvirkning. Hva som er årsakene til at institusjonene ikke vurderer dette som viktige saker for LMU, gir kartleggingen ingen svar på. Det er et paradoks her, fordi det i praksis er lagt til rette for at LMU skal fungere som en viktig premissleverandør i utdanningsinstitusjonene i spørsmål knyttet til læringsmiljø.

Kartleggingen viser at LMUene har god representasjon fra både faglig og administrativ toppledelse. 70 % av lærestedene gir uttrykk for at de er fornøyd med studentmedvirkningen, og 60 % mener det samme om lederforankringen. De aller fleste har oppnevnt faste vararepresentanter, samt invitert inn relevante aktører som observatører. Utfordringen er at utvalgene eser ut i antall representanter.

Kartleggingen avdekker også mye positiv aktivitet rundt læringsmiljøutvalgene. Halvparten av lærestedene oppgir at LMU-saker i stor grad følges opp i linjeorganisasjonen. LMU-møter avholdes systematisk og jevnlig. Større institusjoner ser behovet for å tar i bruk dialogmøter som møteform for LMU, og gjør utvalgene mer synlig og sikrer god innsikt i studentenes læringsmiljø. Videre er det for Universell flott å konstatere at LMU ved svært mange læresteder har startet arbeidet med utvikling av ruspolicy for studenter. Det viser at det nytter at Universell gjennomfører nasjonale satsinger i sektoren mot utvalgene, og at for å få resultater er det nødvendig med et langsiktig perspektiv. 

Det kan virke som om det gjenstår et stykke arbeid når det gjelder å implementere LMUs arbeid som en del av lærestedenes kvalitetssystemer, samt når det gjelder at LMU skal ha en aktiv pådriverrolle ved lærestedene. Institusjonene kan selv gi LMU rammebetingelser som gjør det mulig for LMU å være en premissleverandør; lage forslag til handlingsplaner, samt avgi uttalelser til ledelsen og styret i saker hvor det er naturlig at LMU er en «vaktbikkje» eller pådriver.

Universell mener at den høye studentmedvirkningen i LMU som lærestedene rapporterer om, i langt større grad bør tas i bruk som en drivkraft for økt synlighet og bedre informasjon om LMUs arbeid ut mot studentene.

Det å ha etablert systemene for tilbakemeldinger/avvik gir ingen garanti for at studentene faktisk kjenner til, og benytter mulighetene til å melde avvik og gi tilbakemeldinger. Universell mener det er svært viktig at studentene får informasjon om systemene, og at meldingene aktivt følges opp, og brukes til utvikling av i læringsmiljøet. Hvordan lærestedene synliggjør dette på sine nettsider og ikke minst at de implementerer det som del av sine kvalitetssystemer, er avgjørende for oppfølgingen og for bruken.

Universell har over en ti års periode høstet mye informasjon og kunnskap om utvikling av arbeidet i Læringsmiljøutvalgene. Når vi nå ser oss tilbake, ser vi at veien har vært litt humpete. På bakgrunn av de kartleggingene vi har gjennomført, må vi erkjenne at en del av de endringer som skjer i universitets- og høgskolesektoren som følge av fusjoner har innvirkning på LMUs arbeid og studentenes læringsmiljø. Universell ser det nødvendig at vi i 2016 stopper litt opp og tar diskusjonen om hvorvidt LMU har utspilt sin rolle – eller ikke.

REFERANSER

Overordnede og styrende dokumenter

Digital agenda for Norge (Meld.St. 27, 2015 – 2016)

Strukturmeldingen (Meld.St. 18, 2014 – 2015)

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (ratifisert 2013)

Lov om universiteter- og høgskoler (2005)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009)

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010)

NOU 2008:3 NOU Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning (2008)

Ot.prp.nr. 337 (2000-2001): Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler mm.  Lansering av begrepet «læringsmiljøutvalg».

Universell-rapporter

Se våre nettsider www.universell.no