Et annet område der det kan være nyttig å drøfte mangfoldsbegrepet, er i forhold til sosial klasse. Klassesamfunnet som forståelsesperspektiv har fått ny popularitet både innenfor samfunnsvitenskapen og i samfunnsdebatten de senere årene (se for eksempel Dahlgren & Ljunggren, 2010) etter å ha blitt vurdert som mindre aktuelt av ledende tenkere som Giddens og Bauman ut over 90-tallet og starten av 2000-tallet (Krange, 2004). Slik det ble nevnt i innledningen har klasseforskningen tradisjonelt vært knyttet til ulikhet, og nyere klasseteori vier mye oppmerksomhet til hvordan klassebakgrunn systematisk reproduserer slik ulikhet. Man kan trekke paralleller til hvordan et individ med en gitt funksjonsevne kan være mer eller mindre i stand til å møte en samfunnsskapt forventning. På samme måte vil klassebakgrunnen vår hjelpe oss eller legge hindre for oss når vi skal møte ulike situasjoner i livene våre.
Malin Lenita Vik fikk våren 2013 mye oppmerksomhet for kronikken «Min klassereise» der hun forteller hvordan hun, med sin arbeiderklassebakgrunn, opplevde å møte Universitetet i Oslo (Vik, 2013). Hun forteller:
«Det var en av mine første dager på Universitetet i Oslo, vinteren 2006. Jeg var 21 år, forvirret og forventningsfull. Jeg hadde en venn fra ungdomstida som hadde studert et par år og møtte han og vennene hans til lunsj. I lunsjen satt de og diskuterte hva slags propaganda avisene formidlet; Dagsavisen, Klassekampen, Morgenbladet.
Jeg husker at jeg satt der og tenkte «Hva faen er det de prater om, og hva i helsike er Klassekampen?». Jeg holdt kjeft, håpet at ingen ville spørre meg om noe og konsentrerte meg om å føre brødskiva inn i munnen.
Jeg kommer fra et hjem hvor jeg aldri har sett en eneste avis, hvor ingen leste bøker, så på «Dagsrevyen», hørte på radio eller spilte kunnskapsspill. Vi fulgte med på «Glamour» og «Sunset Beach», leste Se og Hør og dro på campingferie (…). Jeg hadde ingen av de riktige kulturelle referansene, erfaringene eller opplevelsene. Jeg var en idiot. Og her begynte altså klassereisen» (Vik, 2013).
Sosiologer som Pierre Bourdieu forteller oss at klasse ikke bare forteller oss om økonomisk og materiell ulikhet (se for eksempel Bourdieu, 1995). Klassebakgrunn sier også noe om hvilket sett av sosiale og kulturelle ferdigheter man har med seg, ferdigheter som er nødvendige for at man skal klare seg for eksempel i utdanningssystemet. Utdanning blir et dobbelt interessant eksempel da utdanningsnivå både er ansett som noe av det som definerer klassetilhørighet, og det er selve middelet til å bevege seg i klassesamfunnet – endre klasse. Samtidig viser eksempler som beskrevet av Vik (2013) at også adgangen til utdanningen er begrenset av klassebakgrunn. Mangel på utdanning blir på denne måten både årsaken og virkning av ulikheten i samfunnet.
På bakgrunn av dette kan det derfor være hensiktsmessig å også ta med seg klasse-perspektivet når man skal skape mangfoldige og universelt utformede læringsmiljøer innenfor høyere utdanning. Klasser er samfunnsskapte strukturer, og på samme måte som man kan utforme bygninger slik at alle kan bruke dem bør man diskutere om man kan skape læresteder uten klassebaserte mekanismer for å stenge ute studenter med feil klassebakgrunn. Et slikt perspektiv vil bety at man må utvide hvordan man tenker om universell utforming.
Fortellingen til Malin Lenita Vik viser oss at dette i stor grad handler om de sosiale og kulturelle sidene ved læringsmiljøene ved institusjonene. Man må derfor som institusjon spørre seg hvordan man, hvis man i det hele tatt kan, påvirke sosiale og kulturelle strukturer ved lærestedene, og i så tilfelle, hvordan man best gjør det.