Forskning og studentundersøkelser

Forskning og undersøkelser fra Norge

I denne rapporten refereres det hovedsakelig til forskningsdata og resultater fra studentundersøkelser som ble presentert på den nasjonale konferansen «Fyll, fest og akademisk dannelse» i mai 2013. Konferansen ble arrangert av Studentsamskipnaden i Bergen (SIB). På konferansen ble det presentert forskningsfunn både fra Norge og Sverige, samt resultater fra Studenters helse- og trivselsundersøkelse 2010 (SHOT), som handlet om studenters alkoholvaner. Ifølge regjeringens rusmelding «Se meg!» er alkohol det vanligste og mest brukte rusmidlet i Norge, og alkoholkonsumet i befolkningen har økt betraktelig de siste ti år. Denne trenden gjelder også for studentpopulasjonen (høyere utdanning).

I følge rapporten «Studenter og rusmidler» (SIRUS-rapport fra 2007), skyldes økningen i konsum blant studenter i hovedsak at de drikker mer ved hver drikkeanledning. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT 2010) viser at 43 prosent av studentene har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol (AUDIT).

Forsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo omtaler studentenes nye alkoholvaner (et risikohøyt alkoholinntak over korte perioder) som «binge drinking». En forskningsstudie gjort blant unge voksne (aldersgruppen 20 – 28 år), viser følgende alkoholforbruk pr kveld:

Kategori	Antall alkoholenheter	Menn	Kvinner
Noe risiko	5-6	70 %	45 %
Høy risiko	7-8	50 %	20 %
Alvorlig risiko	10 eller flere	20 %	2 %

Alkohol er i stor grad et sosialt fenomen. Når det gjelder alkohol og sosiale nettverk, er det påvist noen interessante sammenhenger. Vi lærer å drikke og vi lærer det videre – vi sosialiseres inn i alkoholvaner i vårt møte med andre. I studentmiljøene har forskerne påvist "en kollektiv drikkekultur" med alkoholvaner som ifølge Willy Pedersen fører mange studenter inn i risikosonen.  Forskningsfunn viser at det er sterk kopiering av atferd i studentmiljø, og det skjer særlig i perioder med høy sosial aktivitet, som for eksempel under fadderukene. Pedersen hevder at ulike former for "drikkespill" fører til at konsumet øker kraftig, noe som kan skyldes tendensen vi mennesker har til å oppføre oss likt.

Mange studenter vil ved oppstart på høyere studier og i møtet med en slik kultur, være svært sårbar. Et «avvikende» drikkemønster sanksjoneres ofte, det gjelder både ved for mye og for lite drikking. Pedersen hever at studentenes høye alkoholforbruk blant annet kan knyttes til fravær av samlivsetablering og foreldreskap etc. Andre momenter som spiller inn er at studentene, på samme måte som ansatte ved universitetene, har mye frihet, det er stor reiseaktivitet, samt deltakelse på konferanser, seminarer, etc. hvor alkohol i økende grad hører med.  Pedersen henviste til forskningsprosjektet «Global Burden of Diseases Project» (GBD) hvor det er forsket på alkoholrelaterte skader. Studien viser en sammenheng mellom akutt rus og indirekte skader som vold, seksualisert vold, trafikkskader og ulykker. Ved alkoholkonsum skjer det endringer i hjernen som for eksempel at kognitive funksjoner påvirkes. Dette kan være funksjoner som erkjennelse, refleksjon, kunnskapservervelse og hukommelse. En alvorlig følge av inntak av alkohol, er at alkohol medfører frigjøring av Dopaminnevroner. Dette er et såkalt belønningssignal, som igjen øker sannsynligheten for at man drikker mer (Helsedirektoratet).

Det fremkommer av SHOT-undersøkelsen 2014 at studenter som ikke drikker, har vanskeligere for å bli en del av det sosiale miljøet. Samlet sett viser undersøkelsen at hver 5. student er helt enig i påstanden om at det drikkes for mye i studentmiljøet og at det burde være flere alkoholfrie studenttilbud. 

Holdning til alkoholbruk i studentmiljø (radprosent) totalt (SHOT 2010)
	Helt uenig	Litt uenig	Litt enig	Helt enig
Det drikkes for mye i studentmiljøet	11	26	44	20
Det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud	15	27	37	21
Jeg har latt være å delta på studentarrangement fordi det drikkes alkohol der	72	10	9	9

Samtidig viser SHOT-undersøkelsen at forholdet til alkohol er ambivalent, fordi det også oppleves positive konsekvenser. For eksempel oppgir 7 av 10 studenter at de synes det er lettere å snakke med fremmede når de har drukket, og 8 av 10 studenter synes det er morsommere på fest med alkohol enn uten.  Det å være bevisst hvordan alkohol brukes og hvilken rolle den får spille er viktige tema å diskutere og reflektere rundt.