Mange læresteder er usikre på hvilke forpliktelser de har når det gjelder ansvar for rusforebyggende arbeid blant studenter. Det er derfor viktig å klargjøre lovgrunnlaget og hvilke rammebetingelsene for det rusforebyggende arbeidet innen de ulike sektorene.
Lovverk
Når det gjelder lærestedenes arbeid med utvikling av et godt og inkluderende læringsmiljø for studenter, er dette hjemlet i Universitets- og høgskoleloven § 4-3 (UHL). Det rusforebyggende arbeidet faller inn under bestemmelsene om at studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensyn til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Ansvaret er lagt til styret ved den enkelte institusjonene, og det fremgår at styret i samarbeid med studentsamskipnadene skal legge forholdene til rette for utvikling av et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden. Det er videre lovregulert at alle læresteder skal ha et læringsmiljøutvalg (LMU), og at LMU skal bistå styret i dette arbeidet. Dette er lovgrunnlaget for lærestedenes rusforebyggende arbeid.
Kunnskapsdepartementet har uttrykt en forventning om at både institusjonene og LMU er aktive i dette arbeid, og det er gitt stor frihet i hvordan lærestedene skal jobbe med utvikling av studentenes læringsmiljø. Lærestedene er pålagt å rapportere på utviklingen innen læringsmiljøet gjennom LMUs årsrapport til institusjonenes styre. I denne rapporteringen gir kunnskapsdepartementet uttrykk for at det vil være naturlig å også inkludere rapportering også på for eksempel etablering av ruspolicy og kjøreregler for bruk av rusmidler for ansatte og studenter, og hvordan de organiserer og operasjonaliserer det rusforebyggende arbeid.
Nasjonale handlingsplaner og rammebetingelser
Det er viktig å få frem at lærestedene har ikke ansvar for å tilby behandling til ansatte eller studenter som har rusproblemer. Dette ansvaret er i utgangspunktet gitt til kommunene som om å tilby helsetjenester og behandlingsopplegg overfor sine innbyggere (herunder studentene).
Opptrappingsplan for rusfeltet (2007-2012) satte rus og arbeidsliv tydelig på dagsordenen. Dette arbeidet er avsluttet, men er fulgt opp i flere meldinger som legger føringer på institusjonene. Det er i hovedsak tre stortingsmeldinger som gir føringer i institusjonenes rusforebyggende arbeid, og som lærestedene må ta inn i arbeidet med utvikling av studentenes læringsmiljø:
Stortingsmelding 30 (2011-2012) «Se meg!» beskriver en helhetlig rusmiddelpolitikk og målbærer at «flest mulig ansatte i privat sektor og alle ansatte i offentlig sektor, samt alle studenter og elever skal være omfattet av en generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk som er tydelig forankret i virksomhetens ledelse.».
Folkehelsemeldingen – «God helse, felles ansvar» (Meld. St. 34 2012-2013) tar opp målsettingen fra rusmeldingen om en generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk i sammenheng med omtalen av folkehelsearbeid på arbeidsplassen.
I Folkehelsemeldingen – «Mestring og muligheter» fastslår regjeringen at den slutter opp om målsettingene i tidligere nedfelt rusmiddelpolitikk. Her fremgår at stat og kommune skal motiveres som arbeidsgivere til å gå foran med et godt eksempel gjennom en ledelsesforankret rusmiddelpolicy. (Meld. St. 19 (2014-2015).
Det at lærestedene utvikler en ruspolicy og retningslinjer bidrar til å skape trygge rammer, samt gjøre det enklere for studenter og ansatte å vite hvilke regler som gjelder. Institusjonene legger til rette for intern diskusjoner rundt hva som er greit eller ikke ved egen avdeling, arrangementer, undervisningssituasjon etc. Selv om det ikke i lovgrunnlaget er entydig definisjon av begrepene studentvelferd og læringsmiljø, er det viktig at institusjonene ser på rusforebyggende arbeid som en del av disse begrepene.
Det fremgår av Folkehelsemeldingen at det er et økende alkoholforbruk i Norge. Holdningene til alkohol er blitt mer liberale, og det nytes både mer og oftere alkohol enn tidligere. Selv om senere tids undersøkelser viser at det blant studenter er et lavere alkoholforbruk enn tidligere, har enkelte grupper av studentene et risikohøyt alkoholforbruk. Dette utfordrer universitetene og høgskolene til å innta en mer aktiv holdning til bruk av rusmidler på lærestedene – både når det gjelder ansatte og studenter.