Det er mange sentrale og lokale ressurser lærestedene kan trekke veksler på i sitt arbeid med ruspolitikk og rusforebygging, og vi tror det kan være vanskelig å holde oversikt over hvem som gjør hva. Lærestedene er den viktigste aktøren i det rusforebyggende arbeidet, et arbeid som bør skje i et tett samarbeid med Studentskipnadene, Studentorganisasjonene og studentorganer.
Det er videre en del rusfaglige ressurser som kan være gode støttespillere i forhold til handlingsplaner og verktøy som for eksempel Helsedirektoratet, AKAN, Kompetansesentra for RUS, og ikke minst spesialist- og kommunehelsetjenesten.
I dette kapitlet vil det bli gitt en kort beskrivelse av de ulike aktørenes roller og ansvar, samt nevne noen viktige hjelpemidler og verktøy.
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet er en sentral aktør i det rusforebyggende arbeidet. Helsedirektoratets rolle er å være faglig rådgiver, iverksette vedtatt rusmiddelpolitikk og forvalte lov og regelverk. De har ansvar for oppfølging av det rusforebyggende arbeidet nasjonalt, og er i praksis de som skal utøve regjeringens rusmiddelpolitikk. Det er et fagdirektorat og et myndighetsorgan som er organisert under Helse- og omsorgsdepartementet.
Nasjonal pådriver rusmiddelforebyggende arbeid
Nasjonal pådriver rusmiddelforebygging arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Funksjonen har tidligere ligget til Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan), men ble flyttet til Studentsamskipnaden i Bergen i 2014. Nasjonal pådriver har som oppgave å samle og gjøre gode tiltak tilgjengelige, legge til rette for informasjonsflyt i sektoren, samt bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving i og mellom aktører i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Nasjonal pådriver skal videre ivareta et politisk arbeid mot aktører på alle nivå. Hovedmålgruppen er studentsamskipnader (ansatte innenfor helse), studentorganisasjoner og
-frivillighet, og kompetansesentre for rus. Det rusmiddelforebyggende arbeidet rettet mot studenter drives i all hovedsak av ansatte innenfor helse i samskipnadene.
Det tverrpolitiske målet om at alle studenter skal være omfattet av en alkoholpolicy, er det lærestedene som kan oppfylle. De viktigste sakene rettet mot læresteder, er alkoholpolicy og opprettelse av regionale rusnettverk på tvers av aktører.
Kompetansesenter for Rus (KORUS)
De regionale kompetansesentrene for rus arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet, og følger opp implementering av satsingsområdene i den nasjonale rusmiddelpolitikken. De jobber primært ut mot kommunene, men har fått oppdrag ut mot UH-sektoren og studenter som målgruppe. Det er etablert 7 regionale Kompetansesentra for rus: Vest (Bergen, Stavanger), Midt-Norge (Trondheim) og Sør-Øst (Oslo, Skien, Ottestad) og Nord (Narvik). Sentrene drives i samarbeid med vertsinstitusjoner knyttet til kliniske behandlingsmiljøer og regionale helseforetak. Sentrene bistår kommune- og spesialisthelsetjenesten med kompetanseutvikling innenfor rustjenestene, samt stimulerer til faglig utvikling i det lokale rusforebyggende arbeid. De tilbyr lærestedene og studentsamskipnadene kurs, kartleggingsverktøy, samt tilgang til kunnskapsbaser.
For LMU kan nettsidene med tilgang til kartleggingsverktøy og kunnskapsbasene www.forebygging.no og www.forebyggingstiltak.no være interessante.
Sentrene tilbyr videre kursing i bruk av verktøy for tidlig intervensjon «Motiverende samtale» . Helsedirektoratet har gitt Kompetansesenteret i Midt-Norge særlig ansvar for utvikling og utrulling av «Optimal student» til alle universiteter og høgskoler i Norge.
Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk (AKAN)
AKAN er en ideell organisasjon med formål om å forebygge rus- og avhengighetsproblematikk i norsk arbeidsliv. De utarbeider informasjon og utvikler verktøy til bruk i det rusforebyggende arbeidet, tilbyr kurs, telefonveiledning og tar oppdrag ute i næringslivet. AKAN finansieres av LO og NHO, og med tilskudd fra Helsedirektoratet og kursinntekter. De etablerte et studentprosjekt med formål om å finne gode måter å jobbe rusforebyggende mot studenter. Prosjektet resulterte i rapporten «Helter og hengehuer» (2010). I Oslo er lederen for studentprosjektet lokalisert hos AKAN med tanke på å videreføre arbeidet fra prosjektet. I tillegg finansierer AKAN to lokale prosjektlederstillinger tilknyttet Studentsamskipnadene i Trondheim og Bergen. Prosjektlederne kan være en god samarbeidspartner for lærestedene lokalt. De har etablert et studentnettverk med representanter fra Studentorganer, studentorganisasjoner og studentsamskipnadene i Bergen, Oslo og Trondheim. Det er et ansattnettverk som er tilknyttet AKANs studentnettverk.
Det er flere verktøy som kan være av interesse for lærestedene i det rusforebyggende arbeidet for eksempel «Dialogverksted» , «Balance» eller «AKANs metodeperm» . Informasjonsmateriell kan om ønskelig lastes ned gratis fra nettsidene www.akan.no. AKAN finansierte også det kreative bloggprosjektet «Nattens helter» om drikkekultur blant studenter hvor studentene selv var formidlere www.nattenshelter.no.
Studentsamskipnaden
Det operative ansvaret for studentvelferden er gitt studentsamskipnadene, jf. studentsamskipnadsloven. Studentsamskipnadene er viktige aktører innen rusforebygging. Studentsamskipnadene mottar tilskudd til fra departementet. Studentsamskipnadene som ledes av studentene, bestemmer selv hvordan de disponerer sine midler innenfor hovedoppdraget som er studentvelferd.
Mange studenter er ikke folkeregistrert på stedet de studerer, og terskelen for å kontakte til fastlegen kan være høy. Samskipnadenes helse- og rådgivningstjenester tilbyr blant annet tidlig intervensjon overfor studenter med et risikofylt drikkemønster. Råd- og veiledning ytes der for eksempel av helsesøstre, leger, psykologer o.l., og de kan henvise studenten videre til spesialist-helsetjenestens konkrete rusbehandlingstilbud. Helsedirektoratet har gitt kompetansesentrene for rus i oppgave å kurse studentrådgivningene ved Studentsamskipnadene i Motiverende intervju (MI).
Studentsamskipnadene skal bruke verktøyet i veilednings- eller rådgivningssituasjoner med studenter. Verktøyet kan brukes sammen med screeningsverktøyet AUDIT, og da som en oppfølging til de studentene som skårer med høy eller alvorlig risiko.
Studentorganisasjoner og studentorganer
Studentene er en viktig ressurs i det rusforebyggende arbeidet gjennom sin delaktighet i studentorganisasjoner, velferdsting, linjeforeninger og i andre formelle utvalg og råd ved lærestedene som Læringsmiljøutvalget. Særlig i forbindelse med fadderordningene har studentene en sentral rolle gjennom å tilrettelegge alternative sosiale arrangementer og tiltak uten konsum av alkohol. Særlig i forbindelse med fadderordningene har studentene en sentral rolle gjennom å tilrettelegge alternative sosiale arrangementer og tiltak uten konsum av alkohol.