10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø

Hele 30 ulike læresteder var representert på årets konferanse, og det var gledelig å se deltakere fra flere avdelinger i institusjonene. Det illustrerer at stadig flere avdelinger og aktører ved lærestedet tar ansvar og eierskap i dette arbeidet, noe som er forenelig med målet om universell utforming av høyere utdanning. Flere studentrepresentanter og studentsamskipnader fant også veien, og sammen med eksterne aktører som Norsk lyd- og blindeskrifts bibliotek, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse og andre sentrale enheter ga det rammer for gode diskusjoner fra flere perspektiver.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjelstad åpnet konferansen med en klar oppfordring om å gjøre arbeidet med et inkluderende læringsmiljø til et organisatorisk ansvar, og ikke et arbeid som er prisgitt ildsjelene.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, fulgte opp appellen med en tydelig visjon om at «alle i samfunnet skal med». Strategier som universell utforming og individuell tilrettelegging skal sørge for at alle som fyller de faglige kravene for å studere faktisk kan studere. Dette skal sikres gjennom at studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tjenester ut fra reelle behov. Universell utforming og individuell tilrettelegging skal inngå i det interne kvalitetssystemet for å oppnå et inkluderende læringsmiljø, og Kunnskapsdepartementet vil følge med lærestedene, avsluttet Haugstad.

Konferansens hovedtema

Vi vet at funksjonsnedsettelse oppstår i en kontekst mellom omgivelsene på den ene siden og egenskaper i individet på den andre. Det forutsetter en forventning om at omgivelsene er utformet på en måte som åpner opp for deltakelse av alle, men også en forventning om at enkeltindividet selv tar ansvar. Dette forholdet var en gjennomgående rød tråd på konferansen, i det vi vekslet mellom presentasjoner som belyste hva lærestedene kan tilby, og kunnskap om hva studentene selv kan gjøre for å kompensere for sine vansker i studiesituasjonen. En viktig erkjennelse i dette arbeidet er at vi som støtteapparat for studenter med nedsatt funksjonsevne har påvirkningsmuligheter på begge områder.

Studenter med lese - og skrivevansker

På konferansens første dag var studenter med lese- og skrivevansker et hovedtema. Mens tidligere student med dysleksi, Line Lund, ga et bilde av hvilke rammebetingelser som bør være på plass for at studentene skal lykkes med utdanning og arbeidsliv, ga kursholder Espen Schønfeldt et lynkurs i hvordan spesifikk studieteknikk og læringsstrategier langt på vei kan kompensere for flere av utfordringene disse studentene opplever. Et viktig pedagogisk prinsipp er å få en oversikt før man fordyper seg i detaljene. Et overdrevet fokus på detaljer gjør studielivet overveldende, slik at man ikke får tid og energi til andre aktiviteter som kan gi mer overskudd og læring. Ifølge Schønfeldt bruker veldig mange studenter, og spesielt de med dysleksi og andre vansker, altfor mye viljestyrke på studier, noe som etterlater lite rom til den sosiale delen av studielivet, som også er en del av læringen og dannelsesreisen. Heldigvis er viljestyrke som en muskel man kan trene opp og selv styre.

Plenumssesjonen om lese – og skrivevansker ble fulgt opp av en parallell sesjon med mer dypdykk i det å utrede en student for dysleksi og hvordan en kan skille en logopedisk utredning fra en annen med mål om å finne hensiktsmessig tilrettelegging for den aktuelle student. Vi fikk også høre fra Lingit om hvilken pedagogisk nytteverdi programvarestøtte som Lingdys og Textpilot kan gi studenter med leseutfordringer, samt eksempler fra tilretteleggingstjenesten ved NTNU, om praktisk tilrettelegging for disse studentene.

Studenter med psykiske vansker

Et tema som ble viet ekstra oppmerksomhet på konferansens andre dag var studenter med psykiske vansker og hvordan det psykososiale læringsmiljøet spiller en rolle for studenter med nedsatt funksjonsevne. Overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Solveig Klæbo Reitan, ga et oppklarende bilde av mangfoldet innen psykiske vansker i det hun skilte mellom hva som var vanlige livshendelser, psykiske symptomer og hvor grensa går til at det er psykiatrisk sykdom. Svært mange av dagens studenter lider av ulike former for angst, og en brannfakkel i Klæbos foredrag var å oppfordre om psykolog fremfor å begrense behandlingen kun til tilrettelegging. Videre er aksept og respekt noe av den viktigste tilretteleggingen psykisk syke studenter trenger, og vi må alle hjelpe til med å spre kunnskap og åpenhet om vanskene for å avmystifisere hva det innebærer i praksis.

Truls Nedregård fra TNS Gallup fulgte opp med å sammenligne det psykososiale læringsmiljøet for studenter med og uten funksjonsnedsettelse som var utsnitt fra fjorårets SHOT-undersøkelse. Her kunne vi se at studenter med nedsatt funksjonsevne jevnt over er mindre tilfredse enn studenter uten funksjonsnedsettelser. Studenter med kognitive vansker og studenter med betydelig nedsatt hørsel, er de gruppene som er minst tilfreds på de fleste områdene. På den annen side er det verdt å nevne at studenter med nedsatt funksjonsevne er mer måteholden når det kommer til alkohol. Videre viser funn at rusforebyggende tiltak i regi av lærestedene som Lykkepromille og fadderordningen fungerer.

Psykiske vansker ble også tema i den ene parallellen idet vi fikk eksempler på hvordan samskipnaden i Trondheim arbeider for å møte studenter med slike utfordringer. Her fikk deltakerne et mestringskurs i stress – og tidsplanlegging etter samme modell som kurs SIT tilbyr til studentene. Påstanden «if you don’t have ups and downs in your life it means that you are dead», ble selve symbolet på at det er liv når tilhørerne ble vist et bilde av en hjertefrekvensmåler. Metaforen viste at dersom vi ikke kjenner stress iblant, lever vi heller ikke. Samtidig er det viktig å finne strategier for å kontrollere stresset vi opplever fremfor at stresset styrer oss. Derfor er det avgjørende å bli bevisst på stressituasjoner og egen stressrespons.

Universell utforming av læring

Gjennom hele konferansen utforsket vi også forholdet mellom universell utforming og individuell tilrettelegging, hvorpå temaet universell utforming av læring og undervisning ble viet mye oppmerksomhet.

Det var knyttet stor spenning til David Rose sitt innlegg om universell utforming av læring. Når man som arrangør henter inn ekspertise helt fra andre siden av dammen er det fordi de i USA har titalls års med erfaring på dette feltet. En universell utformet undervisningsklasse vil innebære langt mindre behov for særløsninger, noe som går i kjernen på tilretteleggingsarbeidet. Rose kom med konkrete eksempler på hvordan man kan starte med små steg for å tilfredsstille mangfoldet av studentene. Et bærende prinsipp for å skape motivasjon og læring er å gi studentene valgmuligheter. Et annet budskap handlet om å benytte seg av ressursene blant medstudenter. Rose selv pleide å gi fem ulike studenter i oppdrag å skrive notater fra forelesningen som skulle publiseres til resten av klassen. Dette kunne studentene gjøre på sin prefererte måte, enten det var med kulepunkter, tegninger eller bildeopptak med smarttelefonen. Dette var tiltak som var lite ressurskrevende og lærerikt for alle studenter, og spesielt nyttig for studenter med funksjonsnedsettelser som ikke hadde anledning til å delta i undervisningen.

Som en oppfølging til David Rose sin plenumpresentasjon fikk tilhørerne delta i en parallell med to timers dypdykk i teorien bak universell utforming av læring etterfulgt av enda flere konkrete eksempler på hvordan man kan ta tak i dette i praksis. Tema ble også fulgt opp i parallellen om innovative undervisningsformer der vi fikk høre eksempler fra slik praksis i Norge, med erfaringer om universell utforming av læring både fra en student med tilretteleggingsbehov og en faglærer sitt perspektiv. 

Universell tilgang til læring og arbeidsliv

Geir Lippestad avsluttet konferansen ved å drøfte hvordan høyere utdanning er en adgangsbillett for deltakelse i samfunnet. Han hadde mange eksempler på hvordan våre holdninger, verdier og måter å kommunisere på påvirker inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne. «På sykehus blir de som trenger mest hjelp, hjulpet først. Slik bør man også tenke i utdanningssystemene våre», var Lippestads appell til lærestedene. Det er mye makt i det vi kommuniserer. Et eksempel på det er så enkelt som det å bruke mikrofon i en forelesning. Når læreren sier «trenger jeg å bruke mikrofon», kan studenten tenke – «trenger jeg egentlig å være her»? Lippestad var klar på at man må være bevisst på hvilket budskap man sender til studentene. Videre viste han til lovverk som Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Arbeidsmiljøloven og hvordan de har til hensikt å endre holdninger. Her kommer de viktige verdiene til uttrykk, noe som ble eksemplifisert gjennom et skifte fra et syn på at mennesker med nedsatt funksjonsevne må tilpasse seg samfunnet til et syn på at vi er en mangfoldig gruppe mennesker som samfunnet fleksibelt må tilpasse seg etter.

Digital veileder om universell utforming

Når Universell selv arrangerer konferanse benyttet vi selvfølgelig anledningen til å publisere den ferske digitale veilederen om universell utforming. Veilederen er skreddersydd en bred målgruppe i høyere utdanning og tilbyr gode eksempler innen universell utforming av IKT, universitetsbygg og universell utforming av læring. Her kan man blant annet finne ut hvordan man lager en universelt utformet power point presentasjon, eller gode tips til hvordan man kan lage word- og PDF-dokument som er leselige for alle. Universell håper at alle våre pådrivere ute i felten vil dele veilederen med sine kolleger, og gi oss tilbakemeldinger på ønskelig innhold og hvordan den best mulig kan være en ressurs i dette arbeidet videre.

Som nevnt ble plenumssesjonene om lese- og skrivevansker, psykiske vansker og universell utforming av læring alle fulgt opp med dypdykk i parallelle sesjoner. Konferansen hadde også spennende parallelle presentasjoner som omhandlet tilgjengelig studielitteratur, hørselshemmede studenter, studentmobilitet, og overgangstematikk både inn i – og ut av høyere utdanning, som alle har høstet gode tilbakemeldinger i deltakernes evaluering av konferansen. Noen av presentasjonene ble filmet, og disse opptakene og de fleste presentasjonene vil bli gjort tilgjengelige på Universells nettsider om kort tid, som absolutt er verdt å ta en titt på.

Neste nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø vil arrangeres høsten 2017, mens neste internasjonale konferanse i regi av Universell arrangeres i samarbeid med kolleger i Belgia og Irland, den 28.-29. juni 2016 i Gent. Dette vil være en konferanse som sentrerer seg rundt temaet universell utforming av læring i høyere utdanning, og vi har allerede startet med å fylle dagene med et spennende program. Kom gjerne med innspill og ønsker til innhold!