Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2017

8. grader, regn, solgløtt og vind. Det var duket for ekte trøndervær da nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø gikk av stabelen i Trondheim.

Annenhver høst inviteres alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og andre samarbeidspartnere til konferanse om inkluderende læringsmiljø. Den 12. i rekken samlet 146 deltakere fra både små og store læresteder.

Tema på årets konferanse favnet bredt fra systematisk arbeid med kvalitetssikring av tilbud og tjenester til profesjonalisering av veilederrollen. Deltakerne ble også oppdatert på nytt lovverk innen universell utforming av IKT og fikk en innføring i hvordan dette påvirker tilretteleggingen på lærestedet.

Kvalitetssikring av tilbud og tjenester

Det siste året har Universell skrevet på en veileder for hvordan institusjonene, med utgangspunkt i studentenes reelle behov, skal arbeide systematisk og praktisk for å sikre at tilbud og tjenester for studenter med særskilte behov holder høy kvalitet. Veilederen inneholder konkrete krav lærestedene er forpliktet til å følge fulgt av retningsgivende veiledning om hvordan institusjonene skal oppfylle plikten. Ettersom lovverket kun gir rammer for utforming av tilbud og tjenester har veilederen som formål å gi lærestedene et beslutningsgrunnlag basert på kunnskap, dokumentasjon, bærekraft, etikk, erfaring og medvirkning fra berørte parter. Normative forslag skal gi et godt grunnlag for aktivitet.

Universells leder, Kjetil Knarlag, startet konferansen med å presentere deler av veilederen og inviterte videre utvalgte aktører fra ulike læresteder til «sofaprat» om hvordan veilederen best kan implementeres.

Flere læresteder er godt i gang med utvikling av handlingsplan for dette arbeidet, og her er det spesielt viktig å være bevisst at ulike deler av organisasjonen har ulike begrepsapparat. Videre er det ikke nok å utvikle tydelige lovkrav og plikter. Deltakerne i sofadialogen diskuterte at vi også må appellere til menneskesynet som ligger til grunn. Det er ingen sterke insentiver slik det er i dag, konstaterte debattant og kvalitetsrådgiver ved Høgskolen i Østfold, Hedvig Bergem. - Vi må ha det fundamentale synet på at «alle skal med»!

Universell utforming av IKT

Kvalitetssikring av tilbud og tjenester er like viktig i alle deler av læringsmiljøet, også i det digitale. Fra 1.1.2018 får høyere utdanningsinstitusjoner nye krav til universell utforming av IKT. Ny likestillings- og diskrimineringslov med underliggende forskrift slår fast at alle nye nettsider skal være universelt utformet innen 1.1.2019 og at alle eksisterende nettsider skal være universelt utformet innen 1.1.2021. Det er Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) som skal føre tilsyn og tilse at institusjonene følger kravene. Seniorrådgiver i Difi, Espen Tjøstolvsen, presiserte at kravet berører mange områder; alt fra nettsider og e-læringsplattformer til det pedagogiske innholdet i e-læringsplattformer og applikasjoner.

Tjøstolvsen delte fem konkrete tips til hva man bør ivareta når man legger ut innhold på nett:

1. Lenketekst må være meningsbærende, helst på selvstendig grunnlag. Unngå å skriv «les mer». 
2. Overskrift og liste - Det er ikke tilstrekkelig å benytte store bokstaver og fet skrift. Velg riktig overskriftsnivå i publiseringsløsningen.
3. Klart språk er ikke en del av minstekravene per nå, men Difi anbefaler å skrive enkelt og forståelig. 
4. Video skal tekstes så lenge det ikke er direkteoverføring. Alternativt kan man tilby en tekstlig beskrivelse av innholdet i videoen.
5. Bilde må ha en alternativ tekst som beskriver informasjonen i bildet, dersom bildet har et pedagogisk innhold. Dette er nødvendig for at bildet er mulig å se for synshemmede. 

Difi tilbyr veiledning i alt som har med juridiske krav og IKT-faglige spørsmål både på telefon (02148) og epost (uu@difi.no). I tillegg lanserte de i høst et e-læringskurs for redaktører og skribenter som publiserer innhold på nettet.

Tjøstolvsen informerte om at kurset tar 45 minutter, men at det også kan brukes som oppslagsverk.

Inkluderende undervisning - et institusjonelt og individuelt ansvar

En nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø er ikke komplett uten et perspektiv fra utlandet. I løpet av de siste årene har England gått gjennom store endringer i sitt arbeid med inkludering, der ansvaret gradvis går fra å være forbeholdt tilretteleggerne til å bli et mer universelt arbeidsområdet. Koordinator i National Administration for Disability Practitioners (NADP), Paddy Turner, identifiserte sentrale prinsipper for arbeid med likestilling og mangfold i utarbeidelsen av emnebeskrivelser og emnemål, og hva som er viktige drivere for å endre institusjonene mot en mer inkluderende praksis. Endring av kultur er nødvendig for å få til et institusjonelt eierskap, men kulturendring har også implikasjoner for hvordan faglærere skal tilnærme seg mangfold gjennom inkluderende praksis. Det å gjøre seg selv bevisst sine egne antakelser om hvordan studentene er, er et viktig steg.

NAV som tilrettelegger for utdanning

Et evig sentralt tema innen tilrettelegging er samarbeidet med NAV og deres tilbud til studentene. NAV har nylig gjennomgått endringer i bruken av flere av virkemidlene de tilbyr – alt fra utdanning som arbeidsrettet tiltak til mentorordningen og tilretteleggings- og oppfølgingsavtalen – som alle har betydning for arbeidet ved lærestedene. Det var derfor knyttet stor spenning til innlegget til May-Liz Flatholm, som er fylkeskoordinatoren for Jobbstrategien i Sør-Trøndelag. Hun kunne opplyse om at ordningen «Utdanning som arbeidsrettet tiltak» har endret aldersgrensen for tiltaket ned fra 26 år til 22 år. Tiltaket kan gis for inntil tre år, og varigheten kan forlenges i inntil ett år på grunn av sterke sosiale eller helsemessige problem, forklarte hun. - Samtidig fjernes unntaksbestemmelser som er knyttet til avvikende utdanningssituasjon og unntak til aldersgrensen på utdanningstiltaket, la hun til.

Flatholm kunne også fortelle at personer med behov for situasjonsbestemt innsats kan få mentor i inntil seks måneder. Studenter som har et varig behov kan få tiltaket forlenget i inntil tre år. Mentorordningen er fortsatt kun et tilbud for studenter som tar utdanning som tiltak gjennom NAV. Som regel er det NAV og student som avdekker behov for mentor i tilknytning til studiet, men det er også mulig at studiested og student avdekker et behov. Vanlig praksis er da at studiested og student henvender seg til NAV og orienterer om behovet, forklarte Flatholm. Studenten kan melde inn behov via «Ditt NAV».

Parallelle sesjoner

Etter lunsj var det duket for parallelle løp, der deltakerne kunne velge mellom tre spor. Deltakere som valgte første parallell fikk høre om NTNUs grafiske senter sitt prosjekt om universell utforming av kompendier etterfulgt av et praktisk kurs om universell utforming av IKT. I andre parallell fikk deltakerne et innblikk i NAV Hjelpemiddelsentrals rolle i tilretteleggingen av studiehverdagen og hvilke muligheter og utfordringer studenter med tilretteleggingsbehov møter i praksisperioden på profesjonsutdanninger. I det tredje sporet kunne deltakerne være mer aktive i samtalegrupper rundt utvalgte tema som campusutvikling, læringsmiljø, tilrettelegging i praksisperioden, støtte til faglærere og handlingsplanarbeid. Samtalegruppene var adgangsbegrenset, og den store interessen deltakerne viste rundt påmeldingen viser at dette er et tilbud vi ønsker å både videreføre og utvide slik at flere kan delta ved kommende konferanser.

 

Nonverbal kommunikasjon i veiledningssamtalen

Som siste post på programmet på konferansens første dag fikk deltakerne et lynkurs i hvordan man kan lese signaler andre sender med kroppsspråk og mimikk og hvordan man selv kan bli mer bevisst hvilke signaler en sender ut. Vissheten om at kroppsspråk er 12 til 13 ganger mer virkningsfullt enn ord bekrefter verdien av det nonverbale i kommunikasjonen. Mentalist, Vidar Hansen, blandet magi med underholdning idet han dro deltakere opp på scenen mens han leste og «lekte» med tankene deres.

Hansen kunne konstatere at blikk-kontakt utstråler en trygghet som gjør at budskapet blir mer troverdig. Når andre snakker anbefaler Hansen å nikke med for å bekrefte tilstedeværelse og at man lytter aktivt til det som blir sagt. Viktigst av alt - magisk kommunikasjon handler om å gjøre mot andre det man vil andre skal gjøre mot seg, avsluttet Hansen. 

 

Sosial samling og utdeling av Universells tilgjengelighetspris

Tradisjonen tro ble deltakerne samlet til middag og nettverksbygging på kveldens første konferansedag. Kvelden startet med en omvisning i E.C. Dahls bryggeri der deltakerne fikk smake på trønderske ølsorter etterfulgt av middagsbuffé som bestod av lokale råvarer. A capella- gruppa Abes & babes satte stemningen for kvelden med en liten forsmak på julemusikk og jungelbrøl.

Dette var også kvelden for utdeling av Universells første tilgjengelighetspris. Prisen hadde til hensikt å hedre ansatte som har utviklet tjenester, initiativ, tiltak eller prosjekt som har bidratt spesielt til å gjøre høyere utdanning til en mer inkluderende utdanning. Årets utmerkelse gikk til Institutt for Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo- og Akershus for deres fleksibilitet og løsningsorienterte tilnærming til studenter med nedsatt funksjonsevne. Miljøet ved instituttet har foruten å arbeide godt med inkludering også arbeidet målrettet for å utvikle universell utforming som fag.  

Les mer om utdeling av Universells tilgjengelighetspris

 

Fremtidens studielitteratur

Tilgang til studielitteratur er en viktig forutsetning for å oppnå kunnskap. Med dagens ordning er det slik at studenter som har lese- og skrivevansker er avhengig av at en som er blind eller sterkt svaksynt har tatt faget tidligere for å få studielitteraturen produsert på lyd. - I nær fremtid kan det hende at alle studenter med behov for lydbok grunnet nedsatt funksjonsevne får produksjonsrett. Det konstaterte direktør i Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek, Øyvind Engh. I en utredning utført av NLB og Universell kom det frem at erfaringer fra naboland viser at forskjeller i krav til dokumentasjon og skille mellom lånerett og produksjonsrett ikke gir store utslag i hvor mange som bruker ordningen. Det er heller ingen begrensninger i loven for å utvide målgruppen som kan ha produksjonsrett. Forslagene med å utvide produksjonsretten ligger foreløpig til behandling i Departementene. Dersom forslagene til endret praksis går gjennom blir de gjeldende først fra 2019, opplyste Engh.

Når tilrettelegger blir hobbypsykolog – hvordan strekke til?

Et tema som ble viet mye oppmerksomhet på konferansens andre dag var studenter med psykiske vansker og profesjonalisering av veilederrollen. Studenter med psykiske vansker er en økende gruppe i høyere utdanning, og flere tilretteleggere opplever å ikke ha tilstrekkelig kunnskap og verktøy i oppfølgingen. «Radiopsykolog», Egon Hagen, delte tips til hvordan man ved bruk av folkelige prinsipper og egne erfaringer blir en god samtalepartner. Det heter seg at man som veileder ikke skal drive med terapi når man ikke har utdanning til det, men gjør man noe galt dersom samtalen har en «behandlende effekt»? – Nei, avkreftet Hagen. Noen trenger bare å bli lyttet til. Andre trenger å bli sett, mens mange får det mye bedre dersom de opplever mestring og kontroll over studiesituasjonen. Alt dette kan man bistå med som veileder på lærestedet, konstaterer Hagen.

Egenskaper hos veileder som tillegges stor verdi er veileders personlighet og evnen til å lytte til studenten. Hagen fortalte at allianse og tillit til studenten er grunnmuren for å kunne bidra positivt til studentens situasjon. Videre må man kunne tilpasse seg ulike personer og justere på «clutchen» ettersom hva som egner seg i det spesifikke tilfelle, forklarte Hagen. Det å skape engasjement og gi studenten en tro på at ting kan bli bedre er også av stor betydning.

Dersom man er usikker på om veiledningen fører til noe, er det bare å spørre studenten selv. Det samme gjelder de vanskeligste samtalene, der studenten er dypt deprimert og man mistenker at studenten vurderer å ta sitt eget liv. – Spør rett ut, sier Hagen. - Da vil studentens reaksjon tilsi om det er noen fare og du kan kontakte legevakt eller psykologisk poliklinikk som vil følge opp studenter som trenger det i fortsettelsen, avsluttet Hagen.

Navigering og skriving med stemmen

- Jeg jobber med å gjøre at maskina forstår hva du sier. Slik startet Line Adde presentasjonen om produktet «Tuva». Adde er produksjonssjef i Max Manuns AS, og har fått det ærefulle oppdraget å utvikle en norsk løsning for talegjenkjenning og stemmestyring. Programmet gir anledning til å skrive e-post og dokumenter på norsk ved hjelp av stemmen og tilpasser seg brukerens stemme, vokabular og uttale.

Programmet kan være spesielt nyttig for personer som har nedsatt eller ingen førlighet i armer, personer med senebetennelse eller andre som ikke kan bruke tastatur eller mus for å produsere tekst. – Løsningen kan også komme mange andre til gode, for vi produserer tekst opptil fire ganger raskere med stemmen enn med tastatur, konstaterte Adde. Har man behov for et slikt verktøy kan man henvende seg til NAV Hjelpemiddelsentral for å be om utprøving.

Kurssesjon

Det er ikke til å stikke under stol at man begynner å bli sliten når man har passert lunsj dag 2. Da passet det bra at det var duket for litt mer aktivitet i den store kurssesjonen. For å tilfredsstille mangfoldet av deltakerne kunne man velge mellom et basiskurs for tilretteleggere og veiledere, et introduksjonskurs i læringsmiljø- og utvalgsarbeid og et kurs i digital studieteknikk. God spredning blant publikum bekreftet behovet for arrangering av kurs på slike arrangement.

 

Fra mottaker til arbeidstaker

Psykiske vansker var et gjennomgående tema på konferansen, også i konferansens siste innlegg. Enkelte ansatte i høyere utdanning, arbeidsgivere og noen studenter med vansker er usikre på hvorvidt man vil mestre arbeidsliv eller er skikket til yrket når man har funksjonsnedsettelse og trenger tilrettelegging av studiet for å komme gjennom utdanningen. Arnhild Lauveng tok utgangspunkt i sine erfaringer som psykolog og egen utvikling med schizofreni-diagnose, idet hun erklærte at det ikke er noen direkte kobling mellom tilretteleggingsbehov og skikkethet til utdanning. Likevel skal man som student være oppmerksom på at normene i rollen som «pasient», «student» og «arbeidstaker» er veldig ulike, poengterte hun. Dette gjelder også når det kommer til hva som er normer for samtaler i de ulike rollene. Lauveng viste til eksemplet hvor det i psykiatrien er mest vanlig å snakke om seg selv og det er uhøflig å spørre terapeuter og ansatte for mye om deres liv, mens man i arbeidslivet skal finne en god balanse mellom seg selv og den andre. Der er det uhøflig ikke å spørre om andres liv. Slike rollekonflikter er det viktig å snakke om. – Og for de som ikke er kjent med hvordan man skal håndtere rollekonflikter enda – er dette noe som kan læres, klargjorde Lauveng.

Lauveng belyste også tendensen der mange med sykdomserfaring ofte ønsker å arbeide innenfor helse og sosial- området. - I utdannings- og arbeidsvalg er det viktig for studentene å vurdere om man har fysisk og psykisk helse til det yrket man ønsker seg, presiserte Lauveng. Det er vesentlig å finne ut hva som kreves og hvorvidt man vil og kan jobbe fulltid eller om man bør ha en redusert arbeidsprosent, fortsatte hun. Det er også nyttig å vurdere hvorvidt egne opplevelser er godt nok gjennomarbeidet til at de ikke vil forstyrre fokuset, avsluttet hun.

 

Neste nasjonale møteplass

Har du allerede begynt å glede deg til neste nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø? Det har vi! Den arrangeres 29.-30. oktober 2019 på Royal Garden hotell i Trondheim. I mellomtiden vil vi arrangere flere nasjonale temamøter innen våre fagområder. Vi inviterer alle kolleger og samarbeidspartnere til å komme med innspill og ønsker til innhold.